Vi var fortsatt ivrige etter en ny tur denne fjerde dagen i Lofoten. Vi var vel kanskje litt opptatt av at vi ikke skulle gå glipp av “noe.” Men det vil jeg påstå at man ikke gjør i Lofoten, da alle turene er fantastiske på sin måte og absolutt innfrir forventningene uansett. Dersom man ikke skal gå glipp av noe i Lofoten, må man nok være her i månedsvis, for å få med seg “alt.”

Vi spurte likevel en av de som jobbet på campingen vi bodde på, hvilken tur vi måtte gå, når vi først var her på Vestvågøy. Hun innrømmet at hun ikke var noe toppturmenneske, det var mer fisking som var hennes hobby, men dersom hun skulle gå en topptur noen gang, så måtte det bli Mannen. Dette er en tur som har alt, mente hun; utsikt til strand og åpent hav, samt mange flotte fjelltopper rundt og utsikt til store deler av Lofoten. Vi var veldig fornøyde med at vi hadde spurt en lokalkjent, for turen til Mannen var virkelig en spennende og utrolig flott tur.

Turen starter ved Haukland stranden som ligger midt i Lofoten, på nordsiden av Vestvågøy. Dersom man kommer fra Leknes, kjør drøye 10 minutter mot Uttakleiv. Stranden ligger på venstre side rett før Uttakleivtunellen. Her finnes også en stor parkeringsplass og Mannen ses fra parkeringen litt skrått opp mot venstre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Å komme seg opp på Mannen er en relativt enkel tur, med en jevn stigning hele veien opp mot toppen. Enkelte partier kan være litt luftige, men det er fullt mulig å gå litt på siden av stien for å unngå de “verste” partiene. Vi brukte i underkant av en time opp, så dette er heller ikke en lang tur.

Vi fulgte veien som går opp til høyre ved tunellen. På toppen av bakken tok vi av mot venstre og fulgte kjerreveien et stykke oppover. Etter å ha blitt litt bortskjemt med mange dager med sol og knallvær, var det litt kjedelig med regn og gråvær på denne turen. Men det var meldt bedre vær utover dagen, så vi håpet at regnet skulle gi seg innen vi nådde toppen. Det var godt og varmt likevel, så vi fant ut at vi ikke hadde noe å klage på.

Etter et lite stykke går stien mot venstre langs ryggen av Mannen. Vi var faktisk litt usikre her, da det var et tydelig tråkk også mot høyre. Jeg vil tro at denne stien kanskje leder mot Uttakleiv og Himmeltinden som er nabotoppen til Mannen. Vi hadde nå kommet til partiet som kan oppleves som noe luftig, hvor terrenget skråner bratt ned på høyresiden og går rimelig rett ned på venstresiden. Jeg måtte snu meg og ta bilde bakover, og som man kan se på bildet over, så er stien ganske smal der ute på kanten. Enkelte partier er det også lett klyving og litt sleipt, spesielt på en fuktig dag som denne.

Vi hadde nå kommet såpass høyt at vi fikk utsikt mot både Haukland- og Uttakleivstranden på hver side av fjellet. Regnet hadde gitt seg, men vi var uansett veldig enige om at Fantastisk Turglede opplever man uansett vær. Vi ble gående å snakke om turene vi hadde gått hittil og at de var fine på hver sin måte. Det som var spesielt spennende med denne turen, som vi ikke hadde opplevd på de andre turene i Lofoten, var nettopp det smale partiet hvor man kan kjenne på litt sug i magen.

Så var vi altså framme på toppen etter en snau time. Jeg vil tro at denne turen egentlig er veldig populær, men på grunn av det noe dårlige været, fikk vi toppen helt for oss selv en god stund.

Når man kommer på toppen av Mannen, blir man nesten trollbundet, for her får man en helt utrolig utsikt over noe av det fineste Vestvågøy og kanskje Lofoten har å tilby. Blikkfanget er først og fremst Hauklandstranden ned mot sør, men også Uttakleivstranden på nordsiden av Mannen er et flott skue. For ikke å snakke om den endeløse horisonten man ser mot vest og alle de vakre fjellene omkring. Utsikten hadde nok presentert seg enda flottere med bedre vær, men vi ble imponert likevel og var glad for at vi hadde fått oppleve denne turen også.

Med samme startpunkt som Mannen, ser man Himmeltinden mot øst; den høyeste toppen på Vestvågøy med sine 962 moh. At denne toppen er over dobbelt så høy som Mannen, var ikke så lett å se fra der hvor vi stod. Dette er en betydelig lengre tur, da man skal bevege seg enda 562 høydemeter opp. Selv om det hadde vært litt fristende å gå denne turen i samme slengen, var vi enige om at det får bli neste gang. For det er i hvert fall sikkert, at vi skal tilbake til Lofoten.

Også noen sauer beitet i skråningen ned mot Uttakleiv, uten å la seg bemerke med alle turistene som passerte. Det begynte nemlig å komme en del folk oppover, da vi var på vei ned igjen. De hadde nok kanskje fulgt med på værmeldingen og fått med seg at været skulle lette utover dagen. Dette var enda et tegn på at i Lofoten går man på tur uansett, uavhengig når på døgnet.

Turen ned går altså samme vei som vi gikk opp. Nede på stranden var det liv og røre, men arrangementer av ulike slag. Dersom det hadde vært strålende sol, ville det kanskje fristet med et bad på denne stranden som tidligere har blitt kåret til Norges fineste strand. Men det får også bli en annen gang, tenkte vi.