Etter en drømmestart på Lofoten-oppholdet var forventningene til de neste dagene og ukene store! Vi gledet oss til å utforske enhver krik og krok i dette fantastiske landskapet. Det føltes som å ha «godtebutikken» rett utenfor stuedøra.
Og det ble flere sykkelturer og fjellturer i området. Fra Gravdal er det blant annet en fin sykkeltur til Ballstad. Ballstad er et av de største og mest aktive fiskeværene i Lofoten, og ligger sørvest på Vestvågøy.
Stedet er kjent for sitt autentiske kystmiljø, tradisjonelle rorbuer, vakre fjell og nærhet til både hav og spektakulær natur. Fra Ballstad kunne vi se rett opp på Skottinden, fjellet vi hadde gått dagen i forveien. Fra denne kanten er fjellet markant og imponerende der det reiser seg bratt opp fra havet, og det ser nærmest umulig ut å bestige. Men det er faktisk mulig å gå turen til toppen av Skottinden også fra Ballstadsiden, men dette er en mye lengre tur enn den vi gikk.
Det ble også en sykkeltur til Haugheia, rett ved Gravdal, som vi hadde fått anbefalt av de vi leier hos. Det vi ikke visste var at vi kunne sykle helt opp til topp-punktet, og det var utrolig flott å sykle oppe på heia med utsikt mot Nappstraumen, Stornappstinden, Offersøykammen og rett ut i storhavet.
En av de tingene jeg har vært spent på dette halvåret, er hvordan det vil føles å gå på tur i fjellet alene. Men underveis på turen har jeg oppdaget at jeg faktisk trives ganske godt med det, mye bedre enn forventet. Dermed ble det en solotur til Ballstadheia hvor jeg fikk med meg hele 4 topper.
Ballstadheia består av et stort, åpent platå på omtrent 200 til 400 meters høyde, omgitt av topper som Brurstolen, Nonstinden, Munkan og Fløya.
Jeg valgte å gå turen i nevnte rekkefølge og koste meg i dette vakre landskapet i strålende solskinn. Turen starter vel Kræmmervika på Ballstad og første del av turen går på sherpatrapper.
Fra Brurstolen og Munkan hadde jeg flott utsikt mot Flakstadøy og faktisk også mot de sørlige delene av Lofoten, med blant annet Værøy og Røst.
Fra Nonstinden, som er den høyeste toppen med sine 459 moh, og fra Fløya er utsikten mot Ballstad og nesten hele Vestvågøy også utrolig flott.
Jeg brukte ca 3,5 timer på hele rundturen og var utrolig takknemlig for å få oppleve turen i slikt knallvær. Hadde jeg visst hvordan de neste dagene og ukene skulle bli, hadde jeg nok tenkt at jeg måtte nyte det enda litt mer.
For juli i Lofoten skulle vise seg å kun bestå av 4 hele solskinnsdager og ingen dager over 20 grader. Men vi hadde vært utrolig heldige med været på turen så langt, så vi hadde egentlig ingen grunn til å klage.
Med stort sett overskyet, regn og 12 grader prøvde vi heller å finne på litt andre ting; tur til Svolvær, et besøk på Lofotr Vikingmuseum, tur til Nusfjord på Flakstadøya til det sjarmerende fiskeværet og kafeen der, og en kjøretur ut til Eggum.
Svolvær – en del av havna med Svoværgeita så vidt synlig i bakgrunnen.
Svolvær – Svinøya
Svolvær – fjellet Fløya og Svolværgeita i bakgrunnen.
Besøk på Lofotr Vikingmuseum.
Nusfjord – et av Norges eldste og best bevarte fiskevær.
En utrolig sjarmerende kafe i den gamle landhandelen fra 1907.
Smia i Nusfjord
Kjøreturen ut til Eggum var også utrolig fin. Veien snirkler seg mellom høye fjell og med utsikt mot havet. Egentlig hadde vi planlagt å gå turen fra Unstad til Eggum langs havet, men på grunn av det ustabile været kom vi aldri så langt at vi fikk tatt turen dessverre.
Overalt i Lofoten dukker det opp flott strender, her fra stranden på Eggum.
Etter dager med diverse aktiviteter fikk vi plutselig besøk av to spreke og målbevisste 20-åringer som skulle sykle den imponerende strekningen fra Nordkapp til Lindesnes. En slik prestasjon vitner om både utholdenhet, viljestyrke og eventyrlyst, spesielt med det dårlige været det var på dette tidspunktet. Før de fortsatte ferden videre sørover, fikk vi bidra med å fylle på energilagrene deres med taco og snacks, og litt tørking av tøy. Det hører med til historien at de fullførte turen på Lindesnes snaue to uker etterpå. Det står det respekt av!
Med noen opphold innimellom alt gråværet ble det også en sykkeltur til Kyllingdalen på Ballstad og en tur til Offersøykammen, en fin og populær topp 436 moh. Her er det flott utsikt mot blant annet Hauklandsstranda og fjellene Mannen, Veggen og Vestvågøys høyeste topp; Himmeltinden. Om du ønsker å gå alene i fjellet, så er det ikke Offersøykammen du bør velge, dette er nemlig en tur som er svært populær og den står nok høyt på ønskelisten til mange turister som besøker området på grunn av sin spektakulære utsikt.
Med innstillingen om at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær, tok vi en dag sykkelturen ut til Ballstad igjen, og gikk Ballstadheia rundt, langs kysten. Dette var også en veldig fin rundtur, selv om været fortsatt var ganske grått. Første del av turen går fra Kræmmarvika ved Ballstad på en smal sti, men også en del i steinrøys. Mens ved oppstigningen til Brurstolen, snirkler stien seg opp langs heia omgitt av en bratt gressbakke. Ved toppen av Brurstolen går man i retning Ballstad og ned sherpatrappene tilbake til Kræmmarvika. Dette er en fin rundtur på 2-3 timer.
Noen småturer i området ved Gravdal der vi bodde ble det også. Blant annet en rusletur ned til Løkta, et fint lite fyr og et populært turmål ved Buksnesfjorden.
Herfra har man også fin utsikt til Skottinden, som ble en av mine favoritt-turer denne sommeren.
Planen for Lofoten-oppholdet var opprinnelig at vi skulle få en del besøk av både familie og venner. Men med den dårligste sommeren på aldri så lenge i nord, ble det dessverre ikke mye besøk. Og med bare gråvær i sikte og knallvær i sør, begynte værsyken og hjemlengselen å melde seg. I planleggingsfasen av dette halvåret, hadde vi blitt enige om at dette halvåret skulle vi prioritere akkurat det vi hadde lyst til, og dermed ble det en 10-dagers tur hjem til «syden» for meg, mens min bedre halvdel ble igjen i nord for turer med kajakk og fisking.
