Vi hadde altså bestemt oss for å endre planene helt og sette kursen sørover i Europa istedenfor nordover mot Finnmark den siste perioden av dette halvåret fri. Men før vi begynte på turen sørover fikk vi enda to fine turer i vakre Lofoten.
Dagen hadde begynt med gråvær og regn, men etter hvert lysnet det og vi benyttet muligheten til å kjøre ut til Hauklandstranda. Denne ettermiddagen i begynnelsen av august var det litt roligere med hensyn til folk. Hauklandstranda er et populært utgangspunkt for ulike turer, men også en populær strand for telting og surfing. På stranden er det en hyggelig cafe/restaurant; Haukland Beach Cafe, hvis man vil ha seg en kopp kaffe eller noe å bite i.
Fra Hauklandstranda kan man gå på grusvei langs kysten rundt odden til Uttakleivstranden. Dette er en populær kystrute i Lofoten hvor stien følger fjellsiden mellom de to strendene og byr på flott utsikt over havet, bratte fjell og de hvite sandstrendene.
Etter mange høydemeter i bena de siste ukene og månedene, passet det perfekt med en bortover-tur.
Turen er bare 4 km lang tur retur og den tar ca 1-2 timer avhengig av hvor ivrig man blir med kamera og om man ønsker et litt lengre stopp på Uttakleiv stranden for å nyte stedet. Det som er fint med denne turen er at den passer for de fleste, både om man har med barnevogn, sitter i rullestol eller om man heller vil sykle strekningen.
Uttakleiv er kjent som en av Norges vakreste strender og et populært sted for fotografering. Jeg synes Hauklandstranda er utrolig flott, men da vi kom rundt odden og fikk utsikt mot Uttakleiv stranden, fikk vi den «wow» følelsen, for Uttakleiv er imponerende flott, omkranset av majestetiske fjell.
På stranden er det tilrettelagt med benker og grillplasser, så vi tok et lite grillstopp her, før vi tok turen tilbake til Hauklandstranda, hvor planen var å ta et kaffestopp i solnedgangen. Innen vi var tilbake ved Hauklandstranda hadde solen flyttet seg bak odden ved Uttakleivstranden, så det var jo her vi skulle tatt kaffen denne kvelden. Men det var en fin kveld likevel og jammen ble det ikke en liten vaffel også.
Dagen etter pakket vi oss ut av leiligheten på Gravdal. Det var litt vemodig at tiden i Gravdal ble kortere enn planlagt. Alt hadde egentlig vært perfekt, hadde det ikke vært for at sommeren ikke ville besøke Nord-Norge i år.
Før vi satte kursen sørover hadde vi bestemt oss for å kjøre en liten omvei om Midnattssolveien til Laukvik og videre mot Fiskebøl på Austvågøya for å få oppleve den fantastiske og naturskjønne veien på nordvestsiden av Lofoten. Midnattssolveien er en utrolig vakker vei med utsikt mot havet, fjorder, fjell, samt Vesterålen hvor vi hadde vært bare et par måneder tidligere.
Her har man gode muligheter til å oppleve midnattssolen på sitt vakreste om sommeren og de to neste dagene var det faktisk meldt sol og ganske god temperatur.
Laukvik er et rolig fiskevær som ligger vendt mot storhavet og det ble en natt her, da vi hadde planlagt å gå turen til Delpen.
Delpen er et fjell på 374 moh ved bygda Delp, like i nærheten av Laukvik. Toppen er kjent for sin relativt korte, men bratte tur og byr på storslått utsikt over Grunnførfjorden, havet og de omkringliggende fjellene.
Det er to parkeringsplasser rett ved startpunktet for turen, men det så ut til å være en populær tur, for til tross for at det var slutten på sesongen, var det allerede mye biler da vi kom.
Utsikten fra Delpen er virkelig helt spesiell og ligner egentlig ikke på noen annen utsikt jeg har sett før. På toppen ser man ned på Midnattssolveien som snirkler seg faktisk mellom havet og lags fjellsidene. Fra Delpen kan man gå videre over fjellet til Matmora, men vi valgte å gå samme vei tilbake. Det så ut til at de fleste hadde Matmora som turmål denne dagen, så også på Delpen fikk vi toppen helt for oss selv.
Etter to fine dager i Laukvik, kjørte vi Midnattsolveien videre mot Fiskebøl, før vi satte kursen sørover.
Det føltes litt vemodig at vi skulle reise fra vakre nord, men nå gledet vi oss også til å få noen uker i sydligere strøk, og det skulle bli godt med litt ordentlig sommervarme.
Turen hjemover ble mer eller mindre en lang kjøreetappe, med stort sett bare stopp for å spise og sove. Det var litt «ille» å kjøre forbi alle godbitene vi ikke hadde fått med oss på vei nordover, men vi tenkte at vi må jo spare på noen også.
Det ble et kort stopp ved Trollveggen før vi landet hjemme for å pakke om for ny tur. Nå gledet vi oss veldig til å oppleve nye Fantastiske Turgleder sørover i Europa!
