Etter fine dager hjemme med familie og venner, var jeg igjen klar for å vende nesa nordover i håp om litt bedre turvær. Med flybillett til Evenes benyttet vi muligheten til å få med oss det fine været som var meldt i Harstad denne helgen i slutten av juli.
Det ble en fin dag med rusling i Harstad sentrum og ved havna, samt et restaurant besøk på kvelden, før vi satte kursen tilbake til Lofoten og leiligheten i Gravdal.
De første dagene tilbake i nord bød på et par dager med deilig vær. Og det er slik tendensen stort sett har vært i Nord-Norge denne sommeren, et par dager med sol og deretter gråvær i 1-2 uker før sola igjen titter frem. Så når sola nå meldte sin ankomst, måtte vi benytte muligheten til en fjelltur igjen. Planen var egentlig å gå fjellet Mannen på Vestvågøy med utgangspunkt fra Hauklandsstranda. Vi tenkte at alle turistene hadde forlatt Lofoten på grunn av det dårlige været, men der tok vi sannelig feil, for da vi kom fram til parkeringsplassen ved stranda, krydde det av folk. Vi bestemte oss derfor for å gå Holandsmelen i stedet, et fjell rett ved som skulle vise seg å ha like bra, om ikke bedre utsikt til de to strendene, Hauklandstranda og Vik strand. Og nesten enda bedre var at det nesten ikke var folk og vi fikk toppen helt for oss selv.
Toppen er 434 moh og er relativt lettgått og tilgjengelig for de fleste. Turen starter med et noe bratt parti, før det flater noe ut. Vi valgte da å gå noe til venstre for stien her, for å få bedre utsikt ned mot Hauklandstranda.
Siste partiet mot toppen er igjen noe bratt. Fra toppen får du panoramautsikt i alle retninger, noe som gjør Holandsmelen til en populær tur for både fotografering, midnattssol og naturopplevelser. Vi satte virkelig pris på at vi valgte denne turen og at vi fikk en Fantastisk Turglede i strålende sol.
Samme dag pakket vi bobilen for en natt i Svolvær, for å være klare for ferjeturen til Skrova tidlig neste morgen. Været var fortsatt meldt bra og det lovet godt for en fin dag sammen med et vennepar fra Moss!
Vi fikk en utrolig fin dag på vakre Skrova, en sjarmerende liten øy rett utenfor Svolvær, ofte kalt «Lofotens Hawaii» på grunn av sine flotte sandstrender og vakre kystlandskap. Denne lille øya byr på sjarmerende bebyggelse, rik historie og en avslappende atmosfære som gjør den til et perfekt utfluktsmål.
Når man kommer kjørende inn med ferja til Skrova får man raskt øye på øyas landemerke; oljetanken på Skrova. Dette er en tidligere oljetank som er gjort om til en unik feriebolig med tre etasjer og med 360 graders utsikt mot havet og Lofotfjellene. Oljetanken er et populært og unikt overnattingssted som man kan leie.
Og fra Skrovafjellet får man oppleve øya fra høyden. Fra “Skrova-sentrum” går man da Kuholmveien over broa og et par hundre meter før man tar en grusvei inn til venstre. Man kommer da raskt til et lite vannpumpehus, der det er merket sti til høyre inn mot Høgskrova. Ivrig i praten endte vi med å gå forbi her og tok dermed stien opp ved Hattvika på nordsiden av fjellet i stedet. Tilfeldighetene gjorde at vi fikk en veldig fin rundtur, noe vi alle var veldig fornøyde med.
Begge stiene opp til toppen er relativt bratte, og med sine 259 moh får man spektakulær utsikt over Vestfjorden, Lofotveggen og de omkringliggende øyene.
Tilbake ved ferjeleiet tok vi oss en deilig lunsj på Heimbrygga restaurant før båten gikk tilbake til Svolvær tidlig ut på ettermiddagen. Dersom man planlegger turen til Skrova som en dagstur, bør man planlegge ut fra ferjetidene, da det ikke er mange avgangene pr dag.
Selve ferjeturen til Skrova er en opplevelse i seg selv, med majestetiske fjell som reiser seg fra havet og med et fantastisk kystlandskap både mot Lofotveggen, men også over Vestfjorden mot Hamarøy og Steigen.
Vel tilbake i Svolvær gikk turen videre til Henningsvær for en natt der. Vi avsluttet dagen med koselig pizzabesøk og en tur på Tobiasbrygga. Dessverre var morgendagens vær meldt dårlig igjen og jeg fikk nok en gang ikke gått Festvågtinden som jeg har hatt på ønskelisten så lenge.
De neste dagene ble det flere småturer i nærområdet i Gravdal innimellom regnbygene, blant annet turen til Haugheia for å få med oss solnedgangen og sola som så vidt tittet frem.
Og det ble flere treningsøkter på Trivsel treningssenter i Leknes, og en veldig hyggelig kveld på restaurant Makalaus sammen med en tidligere nabo og hans kommende fru som bor i området.
Vi hadde grublet og tenkt de siste dagene på hva vi skulle gjøre videre. Den opprinnelige planen var å bo i Lofoten i juli og august for så å kjøre videre til Finnmark de siste ukene. Men slik som værutsiktene var de kommende ukene, både i Nordland, Troms og Finnmark hadde vi begynt å tvile. Skulle vi “bare stå i det” og gjennomføre planen eller skulle vi tenke litt nytt? Vi hadde fleipet med det før vi dro i april, “blir været for ille” så reiser vi bare sørover i Europa. Det var fortsatt bare begynnelsen av august og vi hadde fortsatt mye tid igjen av friperioden. Det var et valgets kval, men en morgen vi våknet, så vi på hverandre og sa; “Vi bare gjør det, vi kjører sørover i Europa.” Så var det bestemt og vi begynte å pakke sammen og vaske oss ut av leiligheten. Men før vi startet på turen hjemover for å pakke om, fikk vi en veldig fin ettermiddagstur fra Hauklandstranda til Uttakleiv stranden, og vi måtte få med oss de to “siste” godværsdagene i Laukvika og ved Midnattssolveien nordøst i Lofoten på yttersida av Austvågøya.
