Sted: Telemark, Fyresdal

Lengde: 18,8 km

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Varighet: 5 timer rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels, men lang tur

Veibeskrivelse: Turen starter ved Fv 355 ved Basthommen, ca 12 km sør for Fyresdal sentrum på østsiden av Fyresvatn. Dersom du kommer kjørende på Rv 41 sørfra, ta av mot Fv 355 rett nord for Tjonnefoss og følg veien langs Fyresvatn ca 35 min. Du vil da få parkeringen ved Basthommen på venstre side, der turen starter.

Instagram: @fantastiskturglede

Sammen med en god turvenninne var jeg klar for nye turer denne helgen i slutten av august. Sommeren hadde vært rik på Fantastiske Turgleder i nord, men jeg var absolutt ikke mettet på gode turopplevelser. Denne gangen var det Telemark og nærmere bestemt Igletjønnuten 949 moh som skulle bestiges. Da startpunktet for turen ligger på 650 moh, er dette i seg selv ikke en krevende tur, men om man velger å gå hele rundturen om Raudbles, som er merket av på informasjonstavla, er den i og for seg noe krevende i den forstand at det er en lang tur. Jeg vil derfor gjøre oppmerksom på at det er mulig å velge å bare gå deler av turen og likevel få med seg det som er verdt å se. Hadde vi skullet velge på nytt, hadde vi nok gjort det, men vi valgte altså å gå hele turen.

Telemark har vist seg for meg å være en skjult perle. Jeg ble virkelig sjarmert av dette fylket på turen over Lårdalsstigen på forsommeren, les gjerne om denne turen her. Og nå var jeg spent på om turen til Igletjønnuten ville innfri mine forventninger. Vi valgte å starte turen rett på andre siden av veien for parkeringsplassen, først over et fjellparti og deretter på en skogsti merket med blått. På informasjonstavlen nede ved veien står det skiltet “Start Igletjønnuten 250 m”. Begge rutene fører deg opp til toppen, så det er litt hipp som happ hva man velger. Bruk gjerne UT appen for å orientere deg.

Det var fortsatt smak av sommer med god temperatur, og med den jevne stigningen opp mot toppen av Igletjønnuten, ble det fort godt og varmt. Etter ca 30 minutter minnet terrenget mer om høyfjellsterreng, og vi hadde da kommet såpass høyt opp at vi fikk noe utsikt ned mot Fyresvatn. Vi brukte ytterligere 30 min før vi nådde toppen, hvor vi fikk utsikt i alle retninger. Vi hadde så vidt startet turen og var derfor ivrige på å vandre videre, da vi hadde sett på bildene på UT.no at utsikten fra utsiktspunktet var enda finere.

Vi fulgte stien videre nedover på denne rundturen i retning Fyresvatn i lett skrånende terreng før vi etter ca 30 minutter kom til skiltet som er merket “Rundtur – Utsiktspunkt”. Her flater landskapet ut og stien går over noen myrer og forbi et lite vann i retning mot Storsteinheia.

Plutselig fikk vi øye på det vi trodde var blåbær. Med sportsbriller på som gir et litt annet lys, slo det oss ikke at det ikke kunne være blåbær. Vi satte oss ned i lyngen og begynte å plukke, og tenkte at det kunne være godt med litt blåbærsyltetøy til kveldskos. Noen bær gikk også i munnen, og det var da vi etterhvert skjønte at det ikke var blåbær. Heldigvis var det bare blokkebær som ikke er giftig, men kanskje heller ikke anbefalt å spise. Vi fikk oss en god latter og konkluderte med at alt som er blått ikke er blåbær, og at vi hadde vært helt på bærtur:-)

Vi trasket videre til neste kryss ved Raudbleshei, hvor vi holdt mot høyre, skiltet mot utsiktspunktet. Her begynner man på en ny sløyfe av turen, hvor det er mulig å gå rundturen om Brautestøl rundt Raudblestjønn. Vi valgte å gå i retning utsiktspunktet først, da vi ville ta en pause der, men det er altså mulig å gå motsatt vei enn det vi gjorde.

Terrenget er fortsatt variert med noen fjell- og myrpartier, men stien er godt merket og synlig hele veien. Vi var spente på om utsikten ned mot Fyresvatn var like flott som utsikten ned mot Bandak ved Lårdalsstigen.

Og selv om det egentlig ikke kan sammenlignes, så var vi enige om at synet som møtte oss ved Raudblesbergene, var nesten like flott. Med solen som glitret i vannet og med blå himmel og nesten vindstille var det en fin plass å nyte utsikten nede ved den store steinen som har blitt liggende utpå kanten etter istida.

Vi ble litt fascinert av den store steinen og tenkte at vi skulle dytte den litt på plass før vi satte oss ned for en pause, he, he! Og her kunne vi gjerne ha sittet i timesvis og beundre utsikten, men vi hadde bestemt oss for å gå hele rundturen og tenkte det var på tide å rusle videre.

Hvis vi skulle valgt på nytt ville vi altså valgt å gå tilbake her, da turen om Brautestøl er noe langtekkelig og går for det meste i skogs-terreng i ca 1 time. Vi fulgte stien videre og ganske raskt mistet vi utsikten mot Fyresvatn.

Etter å ha gått en stund i skogsterreng, kom vi plutselig til Raudblesberga, og vi ble litt overrasket over dette rødbrune fjellpartiet som dukket opp midt inne i skogen.

Rett før vi kom til Brautestøl måtte vi også gjennom en bregneskog.

Fra Brautestøl skrår stien igjen etterhvert vestover og et lite stykke er terrenget noe bratt, før man kommer opp på Brautestøylrista rett nord for Brautestølnuten.

Også her måtte vi over flere myrområder, og vi oppdaget etterhvert mange dyrespor. Vi ble litt nysgjerrige på om det bare var hundespor eller om vi plutselig ville møte på andre dyrearter. Fyresdal har nemlig et varierende plante-og dyreliv som blant annet omfatter elg, hjort og rein, og jeg var ikke så lysten til å møte på skogens konge enda en gang denne sommeren.

Da vi hadde kommet tilbake til krysset ved Storsteinane, fulgte vi stien videre rett fram tilbake til skiltet “Rundtur – Utsiktspunkt”. Herfra holdt vi mot venstre og fikk da flott utsikt ned mot Fyresvatn igjen.

Siste stykket ned er det ganske bratt og det er festet tau som man kan holde seg i.

Turen begynte nå å nærme seg slutten, og selv om vi syntes at rundturen om Raudblestjønn og Brautestøl hadde vært litt lang, hadde vi uansett kost oss veldig på tur. Vi hadde allerede begynt å planlegge tur for neste dag, hvor valget falt på Langfjell Panoramasti. Dette skulle vise seg å bli en knallfin tur med utsikt ned mot innsjøen Nisser på mesteparten av turen. Se neste innlegg som kommer her på bloggen.

Men først skulle kvelden nytes ved den sjarmerende lille innsjøen Drang hvor vi hadde funnet en fantastisk fricamp-plass. Livet er virkelig aller best ute, det var vi absolutt enige om.

Sted: Hamarøy, Halsen

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Lengde: 10 km

Varighet: 3,5 timer rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels, men lang tur

Veibeskrivelse: Om du kommer kjørende fra Ulvsvåg, følg E81 i retning Skutvik ca 30 km, og ta av til høyre ved skiltet Halsen. Hvis du kommer fra Skutvik, er det ca 9 km til avkjøringen. Følg Halsenveien innover et lite stykke til du kommer til en bom. Denne er åpen i sommersesongen, men husk å betale for passeringen med Vipps og kjør videre til du kommer til en parkeringsplass på Vassenga, hvor turen starter.

Instagram: @fantastiskturglede

Landstrykerstien ble den siste turen på Hamarøy denne sommeren. De fleste som tar turen hit, kommer nok for å oppleve Hamarøyskaftet, som er et karakteristisk landemerke på Hamarøy og et populært fjell å bestige. Vi var utrolig fristet til dette, men for å klatre opp på “skaftet,” må man ha tau og sikring, samt gå turen sammen med en guide. Dessverre kostet dette så mye som 2500 kr pr pers, så vi nøyde oss med å betrakte fjellet nedenfra, selv om det var veldig fristende å klatre til topps og nyte utsikten derfra.

Vi hadde forhørt oss litt om Landstrykerstien på forhånd og beskrivelsen vi fikk var at det var en veldig lang tur. Vi tenkte at 10 km ikke var så langt, men når store deler av turen går i noe ulendt terreng i en bregne-og bjørkeskog, føltes det faktisk ganske langt.

Siden Landstrykerstien er en rundtur, kan man velge hvilken vei man vil gå, og vi valgte å følge skiltingen mot Hamarøyskaftet først. Vi møtte på noen karer som vi kom i snakk med. De hadde med seg hjelm, tau og seler og hadde planer om å klatre opp på Hamarøyskaftet. Vi ble ganske misunnelige og hadde vi hatt med oss utstyr vi også, så kunne de tatt oss med, sa de.

Allerede etter noen få høydemeter opp i terrenget og ca 20 minutter senere, kom vi over toppen ved foten av Hamarøyskaftet, hvor fikk flott utsikt over Straumvatnet, Vestfjorden og Lofotveggen i det fjerne. I tillegg hadde vi Hamarøyskaftet rett imot oss, men vi var overrasket over hvor lite det minnet om et spisst skaft fra denne kanten.

Vi stod en stund og vurderte om vi skulle gå hele rundturen, da vi kanskje var mest fristet til en topptur, men vi valgte å ta turen når vi allerede var i gang. Vi fulgte dermed stien videre nedover mot Straumvatnet og brått var vi inne i bregne-og bjørkeskogen. Vi hadde hatt flere opplevelser med treff på elg de foregående dagene på Hamarøy, og faktisk også ganske nært på, så nå lurte vi på om vi hadde havnet midt i “elgeskogen.” Heldigvis møtte vi ikke på elg på denne turen.

Nede ved Straumvatnet var det utrolig flott og her er det både fiske- og teltmuligheter. Hadde det ikke vært for at vi nesten akkurat hadde begynt turen, hadde det vært utrolig fint å satt seg litt ned her. Vi fulgte stranda bortover, men før vi forsvant inn i skogen igjen, måtte vi snu oss og og få et siste glimt av Hamarøyskaftet, som nå på lengre avstand var sitt navn verdig.

Ruta er godt skiltet, og det som er verdt å se under turen er også godt merket, blant annet flere utsiktspunkt. Da vi hadde gått ganske lenge i skogen, var det flott å se havet igjen.

Underveis på turen, kan man også ta flere avstikkere, blant annet for å se på klippegrotter ved Mølnvika. Selv om vi var litt nysgjerrige, prioriterte vi ikke dette, men fortsatte turen videre langs Nordlandsdalen.

Plutselig åpnet terrenget seg og vi passerte nå Nordland, som fra gammelt av var en liten kystbygd. Dette var en utrolig sjarmerende plass, stille og rolig og sikkert et fantastisk sted å ha sommerbolig. Her er det visstnok også en flott rullesteinsfjære som anbefales et besøk.Vi hadde ikke møtt på mange folk underveis på turen, men her ved Nordland bodde det faktisk folk. Vi begynte å undre oss over hvordan adkomsten til dette avsidesliggende stedet var og om eneste framkomstmiddelet var med båt.

Vi fortsatte videre forbi og opp stigningen mot Dalsmælan, hvor man etterhvert ser ned på Sørland. I gamle dager var det flere gårder og skole her, og deler av filmen Landstrykeren ble spilt inn her.

Ved Dalsmælan er det en fin rasteplass med bord og benker hvor man kan ta seg en matpause eller bare sette seg ned å beundre utsikten. Vi nærmet oss nå slutten av turen og hadde da ca 2 km igjen.

Siste delen av turen opp til parkeringen på Vassenga, går på god skogsvei. Vi ble gående og evaluere turen og min motivasjon hadde nok ikke vært helt på topp denne dagen. Ikke fordi det ikke hadde vært en fin tur, men fordi min motivasjon er størst i forhold til toppturer, spesielt i et slik Fantastisk Turglede paradis som Hamarøy er.