Sted: Hamarøy, Halsen

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Lengde: 10 km

Varighet: 3,5 timer rundtur

Vanskelighetsgrad: Middels, men lang tur

Veibeskrivelse: Om du kommer kjørende fra Ulvsvåg, følg E81 i retning Skutvik ca 30 km, og ta av til høyre ved skiltet Halsen. Hvis du kommer fra Skutvik, er det ca 9 km til avkjøringen. Følg Halsenveien innover et lite stykke til du kommer til en bom. Denne er åpen i sommersesongen, men husk å betale for passeringen med Vipps og kjør videre til du kommer til en parkeringsplass på Vassenga, hvor turen starter.

Instagram: @fantastiskturglede

Landstrykerstien ble den siste turen på Hamarøy denne sommeren. De fleste som tar turen hit, kommer nok for å oppleve Hamarøyskaftet, som er et karakteristisk landemerke på Hamarøy og et populært fjell å bestige. Vi var utrolig fristet til dette, men for å klatre opp på “skaftet,” må man ha tau og sikring, samt gå turen sammen med en guide. Dessverre kostet dette så mye som 2500 kr pr pers, så vi nøyde oss med å betrakte fjellet nedenfra, selv om det var veldig fristende å klatre til topps og nyte utsikten derfra.

Vi hadde forhørt oss litt om Landstrykerstien på forhånd og beskrivelsen vi fikk var at det var en veldig lang tur. Vi tenkte at 10 km ikke var så langt, men når store deler av turen går i noe ulendt terreng i en bregne-og bjørkeskog, føltes det faktisk ganske langt.

Siden Landstrykerstien er en rundtur, kan man velge hvilken vei man vil gå, og vi valgte å følge skiltingen mot Hamarøyskaftet først. Vi møtte på noen karer som vi kom i snakk med. De hadde med seg hjelm, tau og seler og hadde planer om å klatre opp på Hamarøyskaftet. Vi ble ganske misunnelige og hadde vi hatt med oss utstyr vi også, så kunne de tatt oss med, sa de.

Allerede etter noen få høydemeter opp i terrenget og ca 20 minutter senere, kom vi over toppen ved foten av Hamarøyskaftet, hvor fikk flott utsikt over Straumvatnet, Vestfjorden og Lofotveggen i det fjerne. I tillegg hadde vi Hamarøyskaftet rett imot oss, men vi var overrasket over hvor lite det minnet om et spisst skaft fra denne kanten.

Vi stod en stund og vurderte om vi skulle gå hele rundturen, da vi kanskje var mest fristet til en topptur, men vi valgte å ta turen når vi allerede var i gang. Vi fulgte dermed stien videre nedover mot Straumvatnet og brått var vi inne i bregne-og bjørkeskogen. Vi hadde hatt flere opplevelser med treff på elg de foregående dagene på Hamarøy, og faktisk også ganske nært på, så nå lurte vi på om vi hadde havnet midt i “elgeskogen.” Heldigvis møtte vi ikke på elg på denne turen.

Nede ved Straumvatnet var det utrolig flott og her er det både fiske- og teltmuligheter. Hadde det ikke vært for at vi nesten akkurat hadde begynt turen, hadde det vært utrolig fint å satt seg litt ned her. Vi fulgte stranda bortover, men før vi forsvant inn i skogen igjen, måtte vi snu oss og og få et siste glimt av Hamarøyskaftet, som nå på lengre avstand var sitt navn verdig.

Ruta er godt skiltet, og det som er verdt å se under turen er også godt merket, blant annet flere utsiktspunkt. Da vi hadde gått ganske lenge i skogen, var det flott å se havet igjen.

Underveis på turen, kan man også ta flere avstikkere, blant annet for å se på klippegrotter ved Mølnvika. Selv om vi var litt nysgjerrige, prioriterte vi ikke dette, men fortsatte turen videre langs Nordlandsdalen.

Plutselig åpnet terrenget seg og vi passerte nå Nordland, som fra gammelt av var en liten kystbygd. Dette var en utrolig sjarmerende plass, stille og rolig og sikkert et fantastisk sted å ha sommerbolig. Her er det visstnok også en flott rullesteinsfjære som anbefales et besøk.Vi hadde ikke møtt på mange folk underveis på turen, men her ved Nordland bodde det faktisk folk. Vi begynte å undre oss over hvordan adkomsten til dette avsidesliggende stedet var og om eneste framkomstmiddelet var med båt.

Vi fortsatte videre forbi og opp stigningen mot Dalsmælan, hvor man etterhvert ser ned på Sørland. I gamle dager var det flere gårder og skole her, og deler av filmen Landstrykeren ble spilt inn her.

Ved Dalsmælan er det en fin rasteplass med bord og benker hvor man kan ta seg en matpause eller bare sette seg ned å beundre utsikten. Vi nærmet oss nå slutten av turen og hadde da ca 2 km igjen.

Siste delen av turen opp til parkeringen på Vassenga, går på god skogsvei. Vi ble gående og evaluere turen og min motivasjon hadde nok ikke vært helt på topp denne dagen. Ikke fordi det ikke hadde vært en fin tur, men fordi min motivasjon er størst i forhold til toppturer, spesielt i et slik Fantastisk Turglede paradis som Hamarøy er.