Da har planleggingen av årets fjellturer startet. Kriblingen i bena starter allerede nå. Jeg gleder meg enormt til nye Fantastiske Turgleder i vårt fantastiske land. Planene for denne sesongen er mange; familietur til Høgevarde, jentetur til Mugnetind, hytte-til-hyttetur i vakre Jotunheimen sammen med mine flotte jenter, campingtur til Vestlandet med flotte turer også her, jentetur til Sikkilsdalshø, forhåpentligvis en skitur i Jotunheimen nå i mai, som jeg har drømt om lenge og ikke minst alle de spontane dagsturene så ofte vi har mulighet til det.
Gjennom denne bloggen har jeg fått mulighet til å inspirere til tur. Det synes jeg er utrolig gøy. Det at jeg også kan få lov til å inspirere mine venner til å være MED på tur, er en glede i seg selv. Det å planlegge turer er nesten halve moroa. Jeg står gjerne for regien, når jeg ser at turgleden smitter.
Men for at man skal oppleve en slik turglede, er det en del elementer som må være på plass. Det viktigste må være å planlegge tur etter evne og forhold (fjellvettregel nr 2) Dersom man ikke er vant til å gå på fjellturer, er det viktig at den første opplevelsen er god, slik at man har lyst til å dra på tur igjen. Så kan man heller sørge for litt større utfordringer etter hvert. Dette gjelder for barn, men det gjelder også for voksne. Jeg tenker derfor, for eksempel på hvor lang turen er, hvor mange høydemeter det er snakk om, hvordan terrenget og underlaget er osv. Været får man jo ikke gjort noe med, så den vurderingen må man ta den aktuelle dagen man skal på tur. Og kanskje må man av og til endre turmål eller man må snu i tide. (Fjellvettregel nr 8) Som de fleste vet, skifter været fort i fjellet og da må man ta kloke valg og først og fremst tenke sikkerhet.
En del av turopplevelsen henger også tett sammen med klær, utstyr og proviant. Hvordan skal man egentlig kle seg og hva skal man ha med i sekken? Dette avhenger selvfølgelig av når på året man drar på tur og hvor lang turen er. Men om man tenker på fotturer i fjellet vår, sommer og høst, så er min erfaring at det viktigste er å ha vind- og vanntette klær, samt gode sko. Min pakkeliste ser gjerne slik ut;
Gore tex tøy, bukse og jakke med hette(eventuelt regntøy)
Fjellstøvler, eventuelt gore tex sko med god støtte
Ulltøy
Ullsokker (gjerne tykke, perfekt for å forebygge gnagsår)
Fleecegenser/jakke evt litt tykk ullgenser
Lue, vanter/votter og hals/buff
Solbriller og solkrem
Shorts og t-skjorte gjerne syntetisk, ikke bomull (avhengig av sesong)
Lett tursekk (helst med regntrekk)
Sitteunderlag (lite som får plass i sekken)
Rikelig med drikke
Matpakke
Banan, nøtter og gjerne en tursjokolade.
Kart og kompass
Vindsekk
Når været skifter fort i fjellet, er det viktig med godt og varmt tøy og ekstra skift i sekken. Det er gjerne først når man har startet turen at man kjenner hva som er riktig bekledning. Da er det lurt med lag-på-lag prinsippet, slik at man bare kan stoppe og ta av eller på et lag, alt ettersom.
Gode sko er også avgjørende for om turen blir god eller ikke. Det er en stor fordel om skoene er «gått inn» på forhånd. Bruk gjerne ullsokker uansett sesong. Ofte når man er på tur i fjellet, og man går i mange timer, blir man gjerne fuktig eller svett på bena. Min erfaring er da at ullsokker forebygger gnagsår.
Men hva er så rikelig med drikke? Ofte drikker man for lite når man går slik i fjellet. Mengden drikke er også avgjørende for hvor tøff og hvor lang turen er. Om det er en dagstur på ca 8 timer, anbefaler jeg minst 1,5 liter per person. Jeg bærer heller litt mer vekt i sekken enn å ha for lite drikke. Det er selvfølgelig mulig å fylle flasken i bekker og fosser, men da må man være sikker på at dette er tilgjengelig. Spis gjerne oftere enn du føler deg sulten. Om kroppen ikke får nok energi vil den heller ikke orke fysisk aktivitet over tid og man får dermed heller ikke den samme turgleden.
Om man går i fjellet på sommeren, er det lett å tenke at lue og votter er unødvendig. På mange av mine turer har jeg prist meg lykkelig over at lua har ligget i sekken. Om man går topptur, er man gjerne veldig varm på vei opp. På toppen derimot kan det blåse friskt og en lue kan være god å ha. Skift gjerne innerste laget med ull før man starter på nedoverturen. En tørt lag inn mot kroppen er gull for å unngå å begynne å fryse. Jeg har nesten alltid et lag ekstra på meg på vei ned. Kroppen bruker ikke på langt nær så mye energi ned.
Belastningen på knærne er stor på vei ned fra en fjelltopp. I den forbindelse anbefaler jeg staver. Jeg har ikke vært så flink til å bruke dette selv, men de gangene jeg har gjort det, har jeg kjent hvor godt det avlaster knærne. Staver er gode å ha både oppover, nedover og bortover. Kjøp gjerne et par man kan justere lengden på. Stavene bør være litt lavere på vei opp og justeres opp et par hakk på vei ned. På vei opp avlaster stavene både rygg og ben, på vei ned er det en spesielt god avlastning på knær. I tillegg får man brukt flere av musklene i kroppen under hele turen når man går med staver.
Kart og kompass bør alltid ligge i sekken, for å kunne vite hvor du er til enhver tid.(Fjellvettregel nr 7) Ofte planlegger man turer som er merket av Turistforeningen, men det er lett å glemme seg bort og glemme å følge med på merkingen. I tillegg kan tåka komme raskt sigende og da er det lett å miste orienteringssansen. Om man ikke er vant til å bruke kart og kompass, øv gjerne i et kjent område før man legger ut på langtur.
En vindsekk veier ikke mye og er kjekk å ha om været skulle snu fort. Det å søke ly om nødvendig, kan plutselig bli en realitet (Fjellvettregel nr 9) Jeg har ikke en slik selv, men dette er noe som står på min turutstyr-ønskeliste.
Ta gode stopp underveis og ikke minst ta deg tid til å nyte naturen. Det er lett å tenke at toppen er målet, men målet for turen må være alt man opplever underveis på hele turen. Det er det jeg kaller Fantastisk Turglede!