Denne sommeren har vært fantastisk, med mange gode opplevelser. Sommer-Norge har virkelig vist seg fra sitt beste og muligheten til å kunne nyte flott utsikt på noen av Norges fjelltopper, har så absolutt vært tilstede. Men, denne sommeren har vi hatt andre planer og hungeren etter å komme seg til fjells har nå meldt seg. Da passer det bra å kunne mimre tilbake til turen til Veslesmeden i Rondane siste helgen i juni.
Etter et “mislykket” forsøk på å komme oss til topps på Rondeslottet, var vi virkelig tent på å komme oss opp på en 2000 meterstopp. Været var også noe ustabilt denne dagen, så vi bestemte oss for Veslesmeden 2015moh, den laveste toppen i Rondane! Vi tenkte at sjansen for å komme seg til topps, til tross for tåke og ruskevær, var større, dersom fjellet var noe lavere.
For Veslesmeden er riktignok ikke blant de høyeste toppene i Rondane, men kan allikevel gi et fantastiske utsyn mot Rondslottmassivet, med Rondslottet, Vinjeronden og Storronden som ruver i terrenget. På dager med klarvær kan man også se til Jotunheimen.
Etter å ha tilbakelagt strekningen fra Spranget til Rondvassbu, var vi klare for å begynne på den merkede ruten fra Rondvassbu mot Dørålseter via Rondhalsen. Været så ikke ut til å bli så verst og utsikten mot Rondvassbu, da vi hadde kommet oss litt opp i høyden, var fantastisk. Blikkstille vann og vakker natur.
Fra Rondvassbu gikk det jevnt oppover mot Rondhalsen fram til stiskille til Veslesmeden. Her startet vi på den virkelige stigningen og vi kunne raskt kjenne svetten sile på ryggen. Naturen endret seg betraktelig; det ble stadig mer storblokket ur og mindre frodig.
Ruta var godt merket med turistforeningens røde T’er og vi fulgte disse over ryggen opp mot nordvest. Vi hadde lest på forhånd at den storslåtte utsikten får du først når du er kommet opp på toppen, men er vel verdt turen.
Da vi kunne skimte den sukkertoppformede toppen av Veslesmeden gjennom tåka, var det bare å innse at vi dessverre ikke skulle få nyte noen flott utsikt på toppen denne dagen. Men vi fikk oppleve gleden ved faktisk å komme oss til topps, som faktisk er en Fantastisk Turglede i seg selv.
Været på toppen endret seg raskt, fra helt vindstille, til plutselig vind og kraftig haglbyger. Nok en påminnelse på at man skal ha respekt for vær og vind i fjellet.
Toppen på Veslesmeden er ganske luftig. Ned mot Smedbotn var det et stup på 500 høydemeter som selvfølgelig måtte besiktiges.
Vel fremme på toppen av Veslesmeden kan man som en forlengelse av turen følge eggen fra Veslesmeden vestover mot Storsmeden. Denne traversen er en krevende tur uten merking med luftige partier og klyving, spesielt fra skaret og ved stigningen opp mot Storsmeden. En fin tur om man har litt fjellerfaring, men bør kun gåes i fint vær med god sikt, da det er mye løs stein på stigningen opp mot Storsmeden.
Vi derimot hadde planer om retur samme vei som vi kom opp, så etter at en liten matbit var blitt fortært, begynte vi på nedstigningen.
Vi ble slått av hvor grå naturen rundt oss var. Enkelte steder assosierte faktisk til en gravplass eller en krigssone. Vi begynte å lengte til Jotunheimens frodige fjell og vidder, men tenkte på mannen som åt gråstein i eventyret om Espen Askeladd, han ville nok likt seg godt i dette terrenget.
Veien tilbake til Rondvassbu og etterhvert Spranget føltes lang og tung. Det tar på for bena å gå timesvis i stein og ur. Anskaffelse av staver for å avlaste, er helt klart en nyttig investering til neste tur.
Etter 7,5 timer på tur var vi ganske enige om at hadde vi vært like glade i gråstein som han i eventyret om Espen Askeladd og de gode hjelperne, så hadde vi nok latt oss facinere av fjellmassivet, men siden jeg ikke er det, vil jeg nok si at Jotunheimen ligger mitt hjerte nærmest!