Vi hadde ikke vært så heldige med været på turen vår til Rasletind 2105 moh dagen i forveien, med tåke, snøvær og ingen utsikt. (se tidligere turbeskrivelse her på bloggen) Da vi våknet denne morgenen, skulle vi ønske at det var denne dagen vi hadde valgt Rasletind som vårt turmål. Vi kunne jo ikke akkurat begi oss ut på den turen på nytt, men jeg skulle gjerne fått med meg utsikten fra Rasletind i et slikt knallvær.
Helgen hadde gått så fort, og turen gjennom Hulderstigen, var en passe lang søndagstur før vi måtte begynne på hjemreisen. Langs Hulderstigen passerer man små bekker, skogstjern og flere informasjonsskilt langs stien. Selve turen tar ca halvannen time og er ca 5,5 km lang.
Der turen starter, over den flotte tømmerbrua over Sjoa, er det et informasjonsskilt hvor du kan finne informasjon om selve turen. Hulderstigen er altså en fin liten runde i Stuttgonglia naturreservat med 15 poster underveis. Her får man informasjon om naturen og kulturen langs stien og i Sjodalen.
Det var så idyllisk og stille denne søndagsmorgenen, da området ikke hadde våknet helt til liv enda og det ikke var noen andre å se. Stien går på myk skogsbunn i et flatt terreng, gjennom myrområder og langs små bekker.
Over noen av myrområdene var det laget små trebruer, og langs stien går man også forbi gamle furutrær, som er faktisk er opp mot 400 år gamle.
Solen skinte så flott i vannet denne solskinnsdagen og det fristet med en liten rotur på stille vann.
Halvveis er det en fin rasteplass med krakker og flott utsikt over et fint, lite tjern. Vi tok et lite stopp her, og den tøffeste av oss dristet seg også til et forfriskende bad. Det kunne se ganske fristende ut, men jeg er ingen isbader og klarte derfor helt fint å motstå fristelsen.
Jeg var derimot ikke så fristet til å skulle reise hjem igjen så fort. En helg i Jotunheimen er egentlig alt for kort tid. Selv om jeg har hatt mange Fantastiske Turgleder i dette området, er det fortsatt mange uoppdagede plasser jeg ønsker å utforske. Jeg ble blant annet sittende å gruble på hvilken topp vi kunne se foran oss. Dette er et fint, lite fjell man kan se fra hovedveien og som jeg lurte på om også kunne være en fin søndagstur.
Vi måtte bryte opp idyllen og tusle videre. Det var litt vemodig å tenke på at det mest sannsynlig ville bli en stund til neste besøk i fantastiske Jotunheimen.
Jeg var likevel godt fornøyd med helgens turopplevelser sammen med mine gode venninner, og jeg gleder meg allerede til neste tur.
