Etter fine dager i Bergen, gikk turen videre nordover, men vi hadde ikke helt bestemt oss for ruta videre. Været hittil hadde vært strålende, men så var det meldt litt kaldere med temperaturer ned mot null og siden vi kjører med sommerdekk, ga ruten seg litt selv. Med en gang vi kom litt opp i høyden møtte vi i korte perioder på sludd og snø, dermed ble det et litt ufrivillig stopp i blant annet Gloppen og Nordfjordeid. Men vi hadde det absolutt ikke travelt og nøt tiden likevel.

Fra Nordfjordeid gikk turen videre forbi Ørsta, Volda, Ålesund og Molde, til Bud, et sjarmerende lite tettsted og fiskevær ytterst ute på Romsdalskysten, med det kjente havområdet Hustadvika.

Stedet er kjent for sin råe kystnatur og regnes som et av de farligste havstykkene langs norskekysten, med mange dramatiske skipsforlis opp gjennom tidene. Solen varmet, men vi kunne kjenne sjøbrisen og kunne absolutt forestille oss hvordan det rusker her når det er uvær.

Fra Bud kjørte vi videre langs kysten over Atlanterhavsveien til Kristiansund. Atlanterhavsveien er en spektakulær veistrekning som slynger seg over holmer, skjær og broer mellom Vevang og Averøy og er også kjent for sitt dramatiske landskap og åpne hav. Her var det også utrolig mange fine små tettsteder, strender, gårdsbruk, smale snirklede veier og fjell som stuper ned i havet.

At veien er kåret til en av Norges mest populære turistveier, fikk vi også oppleve, da et busslass med utenlandske turister stormet ut av bussen på jakt etter gode fotomotiver, til tross for at vi var langt utenfor hovedsesongen for turister.

Da vi kom til Kristiansund hadde vi plukket ut turen «I Annas fotspor» – en fin kystrute som kan gås som en rundtur ved Dale. Langs klippelandskapet kommer man til «Fanthola» – en grotte/hule inne i fjellet med bålplass og fin utsikt mot storhavet. Mer informasjon om turen finner man på UT.no.

Samme kveld fant vi en fin fricamping og fikk med oss en utrolig vakker solnedgang ved Nordlandet. Et rosa skjær bredte seg rundt fjellene omkring og vi klarte nesten ikke å løsrive oss fra dette vakre landskapet. Det var den tredje uka på tur og tenk at vi hadde hatt innslag av blå himmel og sol eller knallvær hver eneste dag!

Fra Kristiansund gikk turen ut mot Hitra og Frøya, selv om vi hadde fått råd om å kanskje ikke prioritere turen ut dit. Det ble en lang kjøretur og opplevelsen vår av øyene innfridde ikke helt våre forventninger, så vi skulle nok kanskje hørt på rådet vi fikk. Hitra består av mye skog og flatt terreng, mens Frøya bød på litt finere kystlandskap. Det ble bare en natt her før vi tok en litt lengre kjøreetappe gjennom Trøndelag. Det ble en natt på Inderøy, som i og for seg var et ganske fint sted.

Men nå hadde vi bestemt oss for å dure videre til øya Leka og var motiverte for å komme dit mens det fortsatt var meldt bra vær.

Leka er en liten øy med bare drøye 600 fastboende. Den er Trøndelags nordligste kommune og er kjent for unik geologi. Ferja fra Gutvik til Leka tar ca bare 30 min. Vi fant en fin plass å stå ved båthavna ved Cafe Flora nord på øya.

Her fikk vi en utrolig fin solnedgang og kystnaturen viste seg absolutt fra sin beste side.

Det var lyst til langt på kveld, selv om det var litt for tidlig og litt for langt sør med tanke på midnattssola.

Dagen etter var vi klare for å utforske øya og alt den har å by på. Leka er en veldig variert øy med store kontraster i naturen. Først syklet vi til startstedet for turen til Vattind, som er øyas høyeste topp med sine 418 moh. Turen kan gås fra ulike steder på øya, så jeg vil anbefale å sjekke ut på UT.no hvilken rute man ønsker å gå. Fra Vattind fikk vi blant annet flott utsikt til de røde fjellene som øya er kjent for. Fjellene her gløder i rødt, oransje og gull. Dette er farger som ikke skyldes solnedgangen, men selve steinen.

Vi gledet oss til å utforske dette mer nordvest på øya. Men først måtte vi nyte solen og utsikten fra Vattind hvor man også kan se deler av fjellene på Helgelandskysten.

Deretter syklet vi videre til MOHO nordøst på øya. Turen inn til MOHO er skiltet fra fylkesveien og man kan gå hele veien inn eller ta sykkelen et stykke før man starter på selve stien. Overgangen fra stien til vi kom inn til fjellområdet var mildt sagt veldig overraskende. Plutselig var vi omgitt av et veldig spesielt landskap. Her kan du vandre på bergarter fra jordas indre, og stå med en fot på jordskorpa og en fot i mantelen.

MOHO er altså overgangen mellom jordskorpa og mantelen. For over 500 millioner år siden ble jordas indre presset opp til overflaten, slik at man faktisk kan vandre på gammel havbunn og på mineralene fra mantelen under jordskorpa.

Turen denne dagen gikk videre til Støypet og Ørnerovet, nordvest på øya. Her var fjellet også veldig spesielt med et rødbrunt skjær. Støypet er en rullesteinsstrand som ligger 90 moh og Ørnerovet er kjent for sin historie der en 3,5 år gammel jente ble tatt av havørn, men ble funnet i live. Mens vi stod der og tittet opp, hørte vi faktisk havørnen. Det var ganske spesielt.

Siste dagen på Leka, kjørte vi fra nord til sør på øya, en kort kjøretur, da øya ikke er mer enn 14,5 km lang. Her fant vi en utrolig lun og fin strand hvor vi tilbrakte siste kvelden.

Også denne kvelden fikk vi en fantastisk solnedgang. Selv om vi ikke kunne se sola fra denne siden av øya, fikk vi oppleve et utrolig fint rosa skjær over fjellene og landskapet rundt. Helt magisk var det.

Til slutt måtte vi løsrive oss fra denne spennende øya og sette kursen videre nordover på jakt etter nye Fantastiske Turgleder.

Vi hadde da bestemt oss for å dra til øya Vega rett nord for Brønnøysund. Gleder meg til å fortelle mer om turene og opplevelsene der i neste innlegg.

Øya Utsira var et av de stedene vi hadde merket av på Google Maps og litt tilfeldig havnet vi altså her.

Vi har merket av mange steder på kartet og vi vil jo absolutt ikke rekke innom alle stedene. Denne dagen var vi egentlig på vei til Kinsarvik for å gå Dronningstien, men i det vi var i ferd med å passere Haugesund, oppdaget vi plutselig at vi var rett ved avkjøringen til ferjen til Utsira. Vi endret umiddelbart planene og tenkte at det er nå vi har muligheten, så Dronningstien i Hardanger måtte vente. Og det har vi ikke angret et sekund på, for Utsira; maken til sjarmerende øy!

Ferjen ut til Utsira er gratis, men man må bestille plass. Heldigvis var det fortsatt utenfor sesong og vi kom med på neste ferje. Ferjeturen tar 70 min og i det vi kjører i land blir vi virkelig fascinert av denne øya.

Her er det kun 230 fastboende og det er som å skru tiden tilbake, med gamle fine hus og rorbuer, et lite samfunn og kun en nærbutikk. Utsira er Norges minste kommune i folketall og nest minst i areal.

Øya var spennende å utforske og vi tok turen både på sykkel og til fots. To fine havner, fine utsiktspunkter og turstier, samt en DNT hytte og en dagsturhytte er noe av det man kan oppleve på øya.

Den rolige stemningen gjorde at vi «landet» litt her og valgte å bli en natt ekstra.

Flere steder på øya var det også flott gatekunst.

Men så var det på tide å komme seg videre. Neste stopp ble Bondhusvatnet i Sunndal. Dette er et vann som er mye publisert på Instagram. Dessverre var det blitt litt for sent på dagen innen vi kom oss inn til vannet og sola hadde gått bak fjellene, men flott var det likevel. Vannet er kjent for sin smaragdgrønne farge på grunn av smeltevann fra Bondhusbreen, en brearm fra Folgefonna. Sammenlignet med bilder jeg har sett, virket det som om det var tappet ut en del vann, for vannstanden var mye lavere denne dagen da vi var her.

Så gikk turen videre til Kinsarvik med Dronningstien i Hardanger som turmål. Og vi fant en idyllisk fricamp.

Været var fortsatt strålende og det lovet godt for en fin tur, selv om vi var spent på snøforholdene over fjellet fra Kinsarvik til Lofthus. Anbefalt sesong for denne turen er juni-sept. Da får man også med seg blomstringen i Hardanger som skal være veldig flott. Nå var det bare slutten av april og vi så med en gang at blomstringen ikke hadde startet.

Dronningstien går altså fra A til B; fra Kinsarvik til Lofthus, så man må sørge for transport tilbake til Kinsarvik etter endt tur. Mer informasjon om parkering og om selve turen, finner man på UT.no.

Som sagt, så var vi spente på snøforholdene, siden det fortsatt var tidlig på sesongen, men vi lurte ikke så lenge, for da vi kom opp til der stien begynte, så vi med en gang at vi kom til å måtte gå i en del snø. Kanskje hadde vi veldig høye forventninger til turen eller kanskje hadde det presentert seg som enda finere litt senere i sesongen, men vi kunne ikke klage på at vi fikk gå turen i strålende solskinn, for selv om det var litt mye snø og litt for tidlig for blomstringen, så var det vakkert likevel.

Før vi forlot Vestlandet, fikk vi en veldig koselig helg med besøk hos familie og venner i Bergen, og til og med fikk vi gått en flott tur til Veten, det høyeste fjellet i bydel Åsane i Bergen.

Da vi kjørte fra Bergen, hadde vi ikke bestemt oss for ruten videre. At vi skulle videre nordover og at det skulle bli flere Fantastiske Turgleder, var det eneste vi var sikre på!

15.april startet vårt livs eventyr. Tenk at vi er så heldige å få gjennomføre en drøm vi har hatt lenge. Fantastisk Turglede minneboken vil få mange uforglemmelige øyeblikk og forhåpentligvis inspirerende turforslag til dere som har lyst til å følge oss på reisen. Vi skal ha permisjon et halvt år og planen er at vi skal være i Nord-Norge mesteparten av tiden, men på veien dit vil vi prøve å få med oss mest mulige godbiter underveis, og så satser vi på at tiden også strekker til, til en tur innom Finnmark.

Det er lenge siden jeg har hatt nye innlegg her på bloggen, og innleggene framover vil få en litt annen form enn tidligere. Jeg vil skrive det mer som et reisebrev med tips til turer og fine steder å besøke i Norge, istedenfor grundige turbeskrivelser av en spesiell tur.

Jeg håper dere vil følge oss på reisen og at jeg kan inspirere til turer i vårt vakre Norge.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå har vi altså startet reisen, men planleggingen startet for lenge siden. Det er mye å tenke på når man skal være borte så lenge og det er begrenset hva man kan ta med i en liten bybobil på 6 meter. Så, etter mye grubling, innkjøp og pakking var vi endelig klare for å dra av gårde 20.april 2026. Heldigvis har vi vært mye på tur i bobil og campingvogn de siste årene, og vet at livet i bobil er kompakt, enkelt og primitivt, men det er det primitive og frie livet som fascinerer oss, og heldigvis skal vi ha et mer fast bosted i Lofoten etter hvert.

Det er vanskelig å planlegge en slik tur i detalj og veien blir litt til mens man går, men som inspirasjon har vi lest oss opp på nett, tittet i diverse turbøker og lagret mange ulike steder på Google Maps etter inspirasjon fra Instagram, andre medier og tips vi har fått fra venner og bekjente.

Så var vi altså på vei og første stopp ble Kristiansand med en tur ut til Odderøya, en fin liten øy sør for Kristiansand sentrum. Øya har fine turmuligheter og Odderøya fyr badet i sol denne kvelden. Værmeldingen framover lovet sol, sol, sol – tenk at vi skulle få en slik start på denne turen.

Fra Kristiansand gikk turen videre til Lindesnes og Lindesnes fyr. Vi fikk oppleve Lindesnes fyr i vakker solnedgang, vært oppe i fyret og lærte litt om fyrets historie i Norge og hvordan fyrvokterne og deres familier levde under tøffe værforhold og livsvilkår. En tur på museet med utstilling og filmfremvisning anbefales.

Om man kommer med bobil, er det mulig å overnatte på parkeringsplassen mot avgift.

Turen videre gikk til Helleren i Jøssingfjord. To små fascinerende hus som ligger beskyttet under et fjell. Her henger til og med tøyvasken ute. Utrolig at det har bodd folk her en gang i tiden.

I Sokndal oppdaget vi plutselig turen til Nesvåghålo, en bitteliten jettegryte skjult ned mot havet, men som gir et flott fotomotiv om du klarer å krype tørrskodd inn på den lille plassen innerst i «gryta.»

Etter et besøk på Nærbø, havnet vi helt uplanlagt på Preikestolen en lørdag kveld. Dette er en relativt lettgått tur og er veldig lagt til rette med sherpatrapper store deler av turen. Dessverre hadde solen allerede forsvunnet på selve Preikestolen da vi kom opp, men på vei ned fikk vi flott solnedgang.

Fra Preikestolen gikk turen helt spontant til Utsira, en liten og idyllisk øy utenfor Haugesund. Mer om turen dit kommer på neste blogginnlegg. Jeg kan love dere mange flere Fantastisk Turglede godbiter på turen vår videre.