Dønnamannen – for en mann! Han bød på skikkelig motbakke, klyving, strålende sol, 858 moh og ikke minst den beste 360 graders utsikten man kan få over vakre Helgeland! Virkelig helt magisk!
Vi valgte altså å bli noen dager i Breivika for å gå Dønnamannen, og det har vi ikke angret på!
Vi våknet til knallvær og var klare for en skikkelig utfordring som Dønnamannen nettopp er.
Det første stykket går man langs havet, men så skrår stien inn i skaret hvor motbakkene og ura begynner. Først gikk vi gjennom et skogsterreng og deretter kommer man ganske raskt over tregrensa hvor man får flott utsikt mot havet.
Når du kommer over tregrensen kommer du til et veiskille med skilt til de ulike toppene på Dønnamannen. Når du ser Dønnamannen fra avstand kan det se ut som hodet på en mann som ligger på ryggen og ser opp mot himmelen. Skiltet viser altså vei til de ulike toppene; Panna, Nasen, Leppa og Haka. Det er Leppa som er den høyeste toppen og det var hit vi valgte å gå!
Ruta videre er litt dårlig merket og man må følge nøye med på den litt blasse rødmerkingen for å unngå å havne på de utsatte partiene. Noen steder må man klyve og enkelte steder er stien ganske smal, så det gjelder å være fokusert for å ikke trå feil. Jeg vil anbefale å vente med denne turen hvis man er «nybegynner» i fjellet.
Turen opp til toppen kan oppleves som litt tung og seig, men utsikten man får er verdt alt strevet! Her får man nemlig 360 graders utsikt til hele Helgeland med alt fra «De syv søstre,» til alle holmer og skjær ute i havgapet! Helt magisk, spesielt på en slik godværsdag som vi fikk!
Med turen til Dønnamannen godt gjemt i den Fantastiske Turglede minneboken, gikk turen videre til Sandnessjøen. Her fikk vi for første gang på 5 uker oppleve litt ruskevær. Det ble en liten bytur og restaurant besøk, før vi duret videre til Mo i Rana. Siden været ikke var meldt så lovende et par dager, tenkte vi å få trent på Sporty. Med abonnement på Sporty, som har ca 100 treningssentre omkring i landet, har vi benyttet muligheten til å få oss en treningsøkt, og ikke minst en dusj både her og der!
Og etter en treningsøkt er det alltid deilig med avslapning og et godt måltid i bilen.
Det ble noen småturer i Mo i Rana før vi satte kursen mot øya Lovund. Lovund er en bitte liten øy i Lurøy kommune. Øya har bare drøye 530 innbyggere og er kjent for sin enorme koloni av lundefugl, lakseoppdrett og det majestetiske Lovund fjellet! Vi hadde et håp om å få sett lundefugl på nært hold, men det skulle vise seg å bli et vanskelig prosjekt!
Vi tok i stedet syklene fatt og utforsket øya, med blant annet et besøk på The coast coffee, en tur til Risnesset sørøst på øya og et stopp på Emaus pub og spiseri. Øya er ikke så tilrettelagt for bobiler, men utenfor sesong funket det ganske bra.
Vi var også fristet til å ta turen ut til øygruppen Træna, men vi fant ut at vi ikke kunne rekke innom alle disse øyene på Helgelandskysten, for det er nemlig veldig mange! Så Træna får vi spare til en annen gang.
Så dermed gikk turen videre nordover med et lite fotostopp ved Svartisen. Dessverre har breen smeltet mye, bare siden vi var her i 2017.
Så ble det en liten tur innom Finnes for å gå turen til Finnesgjura. Denne turen hadde jeg lest om i turboka til Helene Myhre; «Tur – retur Norge på nye eventyr.» Dette var en fin, men ganske bratt tur opp til fjellformasjonen Finnesgjura. Finnesgjura ligger ca 250 moh og består av spisse steinsøyler som rager rundt 25 meter opp fra terrenget. Den spesielle formasjonen gjør stedet til et populært fotomål.
Så satte vi kursen mot Langsanden, også kalt Sandviksanden, på Sandhornøy i Gildeskål kommune. Langsanden er en vakker hvit sandstrand på ca 2 km og denne stranden er nok en av de største sandstrendene i Norge.
Området er tilrettelagt med toalett og dusjer i tilknytning til stranden og en stor parkeringsplass med mulighet for å overnatte i bobil. Eller man kan sove i telt på stranden og nyte midnattssolens fantastiske lys. Vi fikk oppleve stranden i nydelig vær og tok noen ganske rolige dager her.
Men så var vi ivrige på å komme oss et godt stykke nordover, og forberedte oss på en litt lenger kjøreetappe som vi ikke helt visste hvor skulle ende…
Vega er en øy på Helgelandskysten, nordvest for Brønnøysund, og dette var altså vårt neste Fantastiske Turglede turmål. Vi har vært på Vega en gang før, men denne gangen hadde vi veldig lyst til å få gått Via Ferrata ruta der. Det var fortsatt litt utenfor sesong, men en hyggelig kar fra Ravnfloget Via Ferrata var svært hjelpsom og ordnet oss guide.
Vi har gått en del Via Ferrata tidligere og kunne egentlig tenkt oss å gå ruta uten guide, men guide er visstnok påkrevd og vi var egentlig bare fornøyde med at vi fikk klatre ruta.
Vega er en liten øy med ca 1200 fastboende og det som kanskje trekker flest turister hit er Vega trappa med sine 2000 trappetrinn og som fører deg 350 moh. På toppen kan man nyte fin utsikt mot øya Søla og Vegaøyan verdensarvområde.
Vi fant en fin fricamp på vestsiden av øya med utsikt rett mot Søla. Det var litt overskyet den kvelden vi kom, men det var meldt strålende vær og vi gledet oss til å klatre Via Ferrata igjen!
Ravnfloget Via Ferrata har to ruter, en grønn og en rød. Vi var mest fristet på rød løype, som skulle vise seg å være nesten tilsvarende svart, og vi var veldig glade for at guiden også ønsket rød løype. Starten på turen starter samme sted som Vega trappa og med en gang man fester seg på vaieren, så er det virkelig rett opp 150 meter på en loddrett vegg.
Man bør ikke ha høydeskrekk på denne ruta og man bør nok begynne med grønn løype hvis man er nybegynner. Det var skikkelig gøy og utfordrende, og ganske fort fikk vi flott utsikt utover havet.
Det er ingen overheng på denne ruta, men ganske utfordrende likevel. Det kilte litt i magen når vi så ned.
Selve turen avsluttes med en vaier spent over et juv. Også her får man kjent litt på høydefølelsen og med Vega trappa langt under seg.
Vi nøt utsikten fra toppen i strålende sol før vi gikk Vega trappa ned.
Vi ble på Vega i fire dager, hvor vi prøvde fiskelykken, nøt noen rolige dager og koste oss i finværet.
På 17.mai tok vi turen til Gullsvågfjellet, 725 moh. Dette er Vega’s nest høyeste fjell og er en motbakke du kjenner i lårene. Fjellet ligger sørvest på øya og på toppen har du fin utsikt med Søla som ser ut som en hatt som ligger ute i havet. Dessverre var ikke været det beste denne dagen, men vi fikk heldigvis opphold på hele turen.
Fra Vega gikk turen inn til fastlandet og videre nordover til Tjøtta og derfra med ferja ut til Herøy. Fra Herøy kan man kjøre videre til Dønna, en fantastisk kystvei som snirkler seg over holmer og skjær.
Men først skulle vi oppleve Herøy, som viste seg å være en helt fantastisk øy. Vi tok sykkelen og syklet ut til stranden som er kåret av NRK Nordland som nord Norges vakreste strand; Rakelfjæro. Herfra har du en utrolig flott utsikt mot «De syv søstre.» Vi var veldig fristet til å gå disse, men dessverre var det litt tidlig på sesongen og altfor mye snø.
Men vi var fornøyde med å få oppleve vakre Herøy og syklet videre ut på Tenna, hvor vi kunne beundre en helt utrolig fin kystnatur.
Og jammen ble det ikke en pizza og en øl på Restaurant Brygga og det til og med på en helt vanlig mandag!
Turen gikk som sagt videre til Dønna. Fra Herøy kan man altså kjøre til øya Dønna uten å måtte ta ferje. Denne veistrekningen må være noe av det fineste vi har sett. Veien snirkler seg over holmer, skjær, gjennom terrenget, mellom fjell og med utsikt mot øyene ut i storhavet.
På Dønna hadde vi ikke helt planlagt hva vi hadde lyst til å gjøre, og etter en natt hadde vi egentlig bestemt oss for å ta ferja over til Sandnessjøen. Men tilfeldighetene ville det annerledes.
Plutselig havnet vi på en helt utrolig fin sandstrand i Breivika som vi hadde helt for oss selv, og vi tenkte med en gang at her må vi bli. Breivika er som en sydenstrand og her er det tilrettelagt for telting og bobilturister.
Og med fjellet Dønnamannen som nærmeste nabo og fortsatt knallvær i vente, kunne vi ikke annet enn å bli. Mer om vår fantastiske tur til Dønnamannen kommer på neste innlegg. Dette ble en helt uttrolig flott tur som vi ikke kommer til å glemme.
