Skåla er et fjell i Loen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Etter Via Ferrata turen dagen i forveien, var vi litt usikre på om vi skulle begi oss ut på denne motbakketuren. For om du skal nå toppen på Skåla 1848 moh, må du nemlig gå den lengste motbakken i landet. Turen til Skåla starter ved Tjugen, ca 2 km fra Loenfjord, altså på havnivå med nesten to kilometer mer eller mindre rett opp. Skåla er dermed den eneste fjelltoppen i landet som har «foten i fjorden.»

Men fristelsen og motivasjonen var stor til å oppleve denne turen som vi hadde hørt og lest så mye om, så vi bestemte oss for at vi måtte benytte muligheten når vi først var i området.

Vi ble anbefalt å leie truger, da det visstnok ville være ganske mye snø opp mot toppen. I begynnelsen av juni, er sjansen stor for at snøen er ganske råtten og at det er lett å trå gjennom, så vi valgte å høre på de lokale. Truger og staver kan man leie på Loen Active nede i bygda.

Turen starter på en traktorvei og går over til en sti litt oppe i skogen. Det er mulig å velge traktorveien et stykke lenger, men vi valgte å ta av på stien mot høyre litt oppe i lia. Traktorveien og stien møtes litt lengre opp, så det er samme hvilken vei man velger. Stien opp til toppen er tydelig, men veldig bratt hele veien, derfor graderes denne turen som relativt krevende. Årlig arrangeres det motbakkeløp her, og ikke kunne vi skjønne at raskeste mann hadde brukt under en time opp. Vi derimot, brukte i underkant av 4 timer, riktignok med noen små pauser underveis.

Etter en drøy time, passerte vi fossen Fossdøla. Det lå fortsatt en stor snøskavl over fossen, men med varmen disse dagene, ville det ikke ta lang tid før det ikke lenger ville være så trygt å gå over. Sommerstid går man  over på en bru her, når snøen har smeltet.

Etter ca to timer, kom vi til der snøen begynte for alvor. Herfra og opp gikk vi bare i snø. Det var likevel godt merket og ikke noe problem å finne riktig retning. Vi skjønte fort at vi hadde bært på trugene forgjeves, da snøen fortsatt var ganske hard, men stavene var til gjengjeld veldig gode å ha her.

Vi hadde nå kommet oss opp til Skålavatnet, ca 1150 moh.

Ut fra hva jeg har lest på beskrivelser av denne turen, er det laget og utbedret ca 1000 trappetrinn av sherpaer overfor Skålavatnet, men disse var nå altså dekket av snø. Jeg vil tro det er mye steinur i dette området, og at det da er kjekt med trapper, når man skal begynne på de siste bratte 700 høydemeterne opp mot toppen.

Skålavatnet ligger mellom Storeskåla og Vesleskåla. Vannet pleier å være islagt til langt ut på våren, men er en idyllisk plass på sommerstid. Nå lå snøen fortsatt tykk over vannet, men var omkranset av fascinerende blått brevann. Fra Skålavatnet har man ikke utsikt ned til Loen, da Vesleskåla stenger for utsikten.

Vi skjønte fort at det var nå den vanvittige stigningen virkelig skulle gi melkesyre i lårene. Noen steder var det mulig å gå i steinur, men vi fant ut at det nesten var like greit å gå i snøen. Og så var det litt deilig å tenke på at turen ned ville gå mye lettere når det var snø.

En liten drikkepause og tid for å nyte utsikten måtte til før vi endelig nådde toppen. Mørke skyer hadde nå begynt å komme faretruende nærme, og det var godt å vite at vi kunne søke ly i den flotte DNT hytta på toppen.

Men aller først måtte vi nyte den fantastiske utsikten. Her har man virkelig en spektakulær utsikt i alle retninger, både til fjord, fjell og isbreer. Pga den store snøskavelen på toppen, turte vi ikke å gå for langt ut på kanten.

Skålatårnet og den nye Skålabu er begge selvbetjente turisthytter, hvor det er gode muligheter for overnatting. Det er tilsammen ca 40 sengeplasser i de to hyttene. Så lenge det er snø ved hytten, kan dette smeltes/kokes til drikkevann. På sommerstid er det ikke tilgang til vann, så da er man nødt til å bære med seg. Siste mulighet for rennende vann er ved Skålavatnet på 1150 moh. Overnatting anbefales absolutt, ikke minst pga muligheten til å oppleve fantastiske solnedganger eller soloppganger, men også fordi dette var et utrolig flott sted. Selv om været ikke var det beste denne dagen, skulle vi gjerne ha tilbrakt natten her.

Hyttene er utstyrt som vanlig selvbetjeningshytte, med det meste av det man trenger av mat og utstyr for en overnatting. Husk DNT nøkkel, som man får kjøpt i nettbutikken til dnt.no, dersom du er DNT medlem.

Vi benyttet muligheten til å nyte utsikten innenfra mens vi spiste litt mat. Det var supert å kunne kjøpe seg litt ekstra pålegg, kjeks og kaffe, som vi betalte via hyttebetalingsappen til DNT. Et supert og lettvint system.

En liten titt inn i Skålatårnet måtte vi også ta oss tid til, før vi skulle begynne på nedoverturen. Tordenværet lurte i det fjerne, og vi ville helst komme oss ned, før dette uværet satte inn.

Skålatårnet ble bygget i 1891 i regi av doktor Hans Henrik Gerhard Kloumann, som et sanatorium, altså som rekreasjon for kropp og sjel.

Og jeg kan godt skjønne hans tanke om rekreasjon, for det var virkelig lett å drømme seg bort med denne utsikten.

Fantastiske fjell så langt øye kunne se, det er Fantastisk Turglede det! Neste gang jeg skal hit, skal jeg prioritere å overnatte her.

Turen nedover var ganske morsom, vi mer eller mindre akte og skled nedover. Og det tok ikke lang tid før vi var nede ved der snøen sluttet.

Nede i dalen var det veldig varmt, og jeg var fortsatt litt spent på om snøskavelen fortsatt var trygg å gå på over fossen.

Men vi kom oss trygt over, og begynte nå å nærme oss slutten av turen. Og vi hadde ikke før satt oss i bilen før uværet herjet løs. Da hadde vi brukt ca 2,5 timer ned. Vi var veldig glad for at vi hadde prioritert å gå denne turen, selv om den kostet litt krefter.

Via Ferrata i Loen er noe jeg har drømt om lenge. Plutselig fikk vi mulighet til å ta oss en hel uke fri i begynnelsen av juni, og valget falt da på vakre Loen.

Loen ligger i Sogn og Fjordane, og er en koselig liten bygd innerst i Nordfjord i Stryn kommune. Siden vi bor i Østfold, var det langt å kjøre, men vi fant ut at vi ikke kom til å spare så mye tid på å ta fly, så vi bestemte oss for å «ta det som en tur» og kjøre en rundtur over Hemsedalsfjellet, videre mot Sogndal og til Loen. Vi ville kombinere tur og litt luksus, så vi skulle bo på Alexandra hotell.

Fra hotellet kan man se rett opp på Via Ferrata ruten. Den kan være litt vanskelig å oppdage, fordi man ikke tror at det er mulig å klatre opp den bratte fjellveggen.

Via Ferrata er et italiensk ord, som oversatt til norsk, betyr jernsti, eller som også omtales som klatresti med wire. Via Ferrata anbefales med guide, derfor hadde vi forhåndsbestilt dette gjennom Loen Active.

Sesongen for Via Ferrata i Loen er fra 1.mai til 1.nov. Ruta er beregnet til ca 5-6 timer inkludert pauser. Anbefalt aldersgrense for denne klatreturen er minimum 12 år. De fleste velger å ta returen ned via Loen Skylift. Dette er verdens bratteste pendelbane som tar deg ned fra fjellet Hoven på 1011 moh på 5 minutter, eller også opp, dersom du ikke ønsker å klatre. Om du vil lese mer om Via Ferrata Loen, se loenactive.no

Via Ferrata Loen går altså fra Loen med start på nivå med Nordfjord til fjellet Hoven 1011 moh, rett bak Alexandra hotell. Et hotell jeg vil anbefale på det varmeste. God mat, utrolig god service, flott beliggenhet og herlige fasiliteter.

 Første del av turen går på en bratt skogsvei og en sti opptil 440 moh. Ruta opp har ulike vanskelighetsgrader, og gir utfordringer nok til de fleste.

Via Ferrata klatrer man med klatresele med to karabinkroker. Man sikrer seg selv gjennom hele ruten ved hjelp av disse karabinkrokene. Etter en liten opplæringsøkt med guiden, var vi klare til å sette i gang. Vi var en liten gruppe med litt forskjellig fjell-og klatreerfaring, så det endte med at vi var fire ivrige i teten, som det ikke var så lett for guiden å stoppe.

Ja, vi ble ganske ivrige, for dette var virkelig moro, en herlig kombinasjon av friluft, fjell, klatring, fantastisk utsikt og utrolig hyggelig bekjentskap med to sporty damer fra Bærum.

Et stykke opp i fjellveggen, delte ruten seg. Vi syntes da at klatringen opp hit hadde gått som en lek, og vi valgte dermed den røde ruten. Her fikk vi brynet oss på noen skikkelige utfordringer og vi kjente litt ekstra sug i magen på dette partiet, der vi hang mer eller mindre i løse luften.

Så hadde vi kommet til Gjølmunnebrua, som er den lengste Via Ferrata brua i Europa, med sine 120 meter. Den ligger 750 moh og går over det 160 meter dype juvet!

Over brua sikrer man i en tykk wire over hodet, og vi følte oss veldig trygge på vei over, selv om det rusket litt godt her oppe i høyden.

Utsikten herfra var også utrolig, både ned mot Lovatnet, på bildet over og mot Loenfjord på bildet under. Dessverre hadde vi ikke det beste været denne dagen, men det tror jeg ikke det var noen av oss som tenkte på.

Et lite stykke lenger opp, kom vi så til wirebrua, Gjølmunnestrengen, en 36 meter lang wire. Her var vi litt mer betenkte, men med litt adrenalin i kroppen og lysten til å pushe egne grenser, våget vi oss utpå alle fire. Og det føltes overraskende trygt dette også, men med litt sommerfugler i magen. Gleden og mestringsfølelsen var i hvert fall stor, da vi hadde kommet oss over alle fire.

Dersom man ikke ønsker å gå over denne wirebrua, er det fullt mulig å velge alternativ rute her.

Turen begynte nå å nærme seg slutten. Det siste stykket opp fra 910 moh til Hoven som ligger på 1011 moh, går på vanlig sti. På toppen av Hoven, ligger Hoven restaurant. Her kan man nyte et godt måltid med en spektakulær utsikt. Mange tar turen hit via Loen Skylift, «bare» for å spise, så vi følte oss litt ekstra sporty der vi kom med klatresele og hjelm! Noe godt å drikke på toppen og litt tid til å la dagens inntrykk synke inn, var helt perfekt. Og selvfølgelig måtte også vi nyte den flotte utsikten. Via Ferrata er helt klart en Fantastisk Turglede jeg oppleve mer av!

Så var det dessverre på tide å komme seg ned. Vi hadde lurt litt på om vi skulle gå ned, men ruta ned går på en 8 km lang grusvei og deretter 6 km tilbake til Loen langs hovedveien. Det var derfor et lett valg å ta Loen Skylift ned, som også er en liten opplevelse i seg selv. Og kanskje drar vi tilbake til Loen en gang for å oppleve alle de merkede turløypene som er tilgjengelig fra Hoven både på vinterstid og på sommerstid! Men før vi skulle forlate Loen dagen etter, bestemte vi oss for å ta turen opp til Skåla; Norges lengste motbakke. Denne turen kan du lese om her.