Siste helgen i august hadde vi en fantastisk helgetur til Skrim sammen med gode venner!

De fleste turene jeg har gått har vært dagsturer eller toppturer, men jeg har alltid syntes det høres spennende ut å gå fra hytte til hytte. Ved å overnatte på Den norske turistforenings hytter i området ville dette være mulig.

Jeg hadde hørt at turen til Skrim skulle være både barnevennlig og by på relativt korte avstander, altså et godt utgangspunkt for Fantastisk Turglede for små og store.

For å komme til Skrim fra Horten kjørte vi ut på E18, fulgte riksvei 40 gjennom Hvittingfoss og videre mot Kongsberg. 8 km etter Hvittingfoss tok vi til venstre ved skilt mot Hvål. Like etter den smale broen, tok vi av til høyre mot Passebekk. Ved “sentrum” ca 4 km fra broen tok vi detetter grusveien opp til venstre ved skiltet Skrim N. Dette er Digerhaugveien og er en bomvei hvor man må bruke Visa eller Mastercard. Etter bommen fulgte vi veien i ca. 4,5 km til vi kom til en avkjøring til høyre merket Støle parkering og et lite Ivarsbuskilt. Dette er Nordre Stølevei og det var da snaue 2 km til parkeringsplassen. Vi fulgte denne veien, og holdt til venstre ved neste veiskille. Parkeringsplassen har plass til 15-20 biler. Veien opp til parkeringsplassen var temmelig bratt og bestod av ganske løs grus. Det kan være litt vanskelig å finne fram om man ikke følger skiltingen/veibeskrivelsen nøye.

Fredag ettermiddag ankom vi parkeringsplassen, ferdig opp-pakket med sekker og spente på om det ville være ledig plass til oss alle på første hytte, Ivarsbu. Hytta ligger kun 30 minutters gange fra parkeringsplassen, og det var lett å finne fram langs kjerreveien på østsiden av Vesle Stølevann.

På Ivarsbu var det riktig så god plass, stedet har tre bygninger for overnatting, Båthuset, Smia og Hovedhuset og vi fikk faktisk nesten hele Båthuset for oss selv.

Hytta ligger utrolig idyllisk til, like ved vannkanten. Da vi kom fram til hytta fikk vi solnedgangen rett imot oss og naturen speilet seg så flott i vannet. Her er det også både fiske-og bademuligheter for de som ønsker det. Ivarsbu er et ypperlig utgangspunkt for dagsturer i nærområdet eller for en rundtur fra hytte til hytte slik vi hadde planlagt. En spennende topptur til fjellet Styggemann hadde vi også et håp om å få til i løpet av denne helgen. Men det skulle vise seg at både planene og veien måtte endres litt i løpet av helgen, pga en uheldig hendelse.

Lørdag morgen våknet vi til nok en dag med sol fra klar himmel. Etter en god frokost og ferdig pakkede sekker, vandret vi avsted i retning Sørmyrseter. Vi hadde god tid og drøye 8 km foran oss på godt merket sti til Sørmyrseter turisthytte. Terrenget i området kjennetegnes med glissen høyfjellskog, mange småtjern, myrdrag og en og annen nedlagt seter. Landskapet er noe ulendt, men spennende og litt eventyraktig flere steder. Skrimområdet består av flere topper som ligger 800 til 900 moh, Styggemann, Breistulfjell og Skrimtoppen gir alle en imponerende utsikt.

Heldigvis hadde vi tatt med oss kart over området. Vi var tidvis litt usikre på retning og veivalg, men ved hjelp av kartet kunne vi forsikre oss om at vi var på rett spor.

Det som var så flott med denne turen, er at avstanden mellom hyttene er relativt kort og at vi derfor kunne ta oss god tid til å nyte hvert sekund. Vi gikk i et rolig tempo og naturen hadde utrolig mye blåbær å by på, så det ble derfor også mange “blåbærstopp” underveis.

Litt under halvveis på turen, tok vi en liten lunsjpause ved en koselig liten seter. Solen varmet godt og det var helt stille rundt oss. Plutselig kom det en energisk hund løpende, med jaktinstinket på plass. Det var så vidt vi fikk beholde lunsjen vår, før eieren heldigvis kom oss til unsetning.

På turen fra Ivarsbu til Sørmyrseter passerte vi flere myrområder. Det var lagt ut stokker stort sett over de fleste myrene, men jeg vil likevel anbefale gode fjellstøvler for å unngå å bli våt på bena.

Ellers var vi virkelig imponert over barna som bar hver sin sekk i mange timer. Det krever god planlegging når man skal gå fra hytte til hytte, for å unngå å bære med seg for mye. Klær, mat og utstyr for en hel helg tar litt plass, samtidig som vi ble oppmerksomme på hvor lite man faktisk kan klare seg med. Jeg likte primitiviteten ved selve turen godt og syntes faktisk det var litt “gøy” å gå med tung sekk.

Da vi hadde gått et godt stykke til, kunne vi skimte Styggemann i det fjerne. Dersom man ønsker kan man legge turen innom Styggemann på veien. Det er da mulig å sette igjen sekken i stikyrsset vest for Jotefjellet. Turen opp på Styggemann er nemlig temmelig bratt, men så er utsikten deretter.

Vi var fristet til en tur opp på Styggemann denne lørdagen for å nyte utsikten, men barna var ikke like motivert for dette, derfor fortsatte vi videre på stien mot Sørmyrseter.

Sørmyrseter ligger fint til sørvest for setervollen Sørmyr sør for Styggemann på Skrim og kan brukes hele året.

Dette er en velholdt hytte som har et stort, koselig oppholdsrom og flere soverom. Da vi kom fram til Sørmyrseter ut på ettermiddagen, etter en fantastisk dag på tur, var det allerede noen andre som hadde “flyttet” inn, men heldigvis var det rikelig med sengeplasser til oss alle. Det er utrolig hvor naturlig det føles på disse hyttene, å bo under samme tak med vilt fremmede.

Barna var fortsatt ikke lei av å plukke blåbær, det ble derfor også et lite “blåbærsyltetøyprosjekt” på ettermiddagen.

Brått ble idyllen brutt, da et av barna i vårt turfølge skadet seg alvorlig i benet. Heldigvis har det gått bra i ettertid, men litt dramatikk ble det der og da!

Sørmyrseter ligger et godt stykke fra bilvei og bilene hadde vi jo parkert på andre siden av Skrimområdet, nesten en mil unna. Hva gjør man da når man er langt fra allfarvei og ikke har mulighet til å komme seg ned fra fjellet til fots? Vi lot det bero til dagen etterpå, men så tilslutt ingen annen utvei enn å ringe 113. Det vi erfarte i ettertid er at om man er i tvil, skal man ikke være så redd for å ringe 113. Det er jo deres jobb å koordinere hva slags type hjelp de kan tilby.

I og med at planene måtte endres, gikk gutta tilbake til Ivarsbu for å hente bilene tidlig søndag morgen, slik at det ikke skulle bli så lang dag på tur denne søndagen. De måtte da kjøre et stykke sørover mot Hvittingfoss, Svarstad og Steinsholt, før de tok av mot Siljan og deretter Grorud. Ved Langlidalen, nord for Bykle tar det ca 45 min å gå til Sørmyrseter turisthytte. Det vi da faktisk oppdaget, var at dette også er et godt utgangspunkt for tur til Skrimfjellene og forhåpentligvis en topptur til Styggemann ved en senere anledning.

Det er ikke alltid en tur blir som planlagt, men det er ingen tvil om at vi alle opplevde turen til Skrim som en Fantastisk Turglede likevel. Vi koste oss veldig sammen med våre gode turvenner og gleder oss til mange nye og gode turopplevelser sammen.

Etter mange fjellturer i sommer, men dessverre ingen turer til hytta vår i Valdres, gledet vi oss veldig til en deilig hyttetur i høstfjellet. Det å komme på hytta er alltid en frihet i seg selv og må nytes i fulle drag, en liten pause fra hverdagens hektiske liv og med mye tid til kos og ro.

Denne gangen handler ikke blogginnlegget om en spesifikk topptur eller nye turideer, men mest om hvordan gi barna Fantastiske Turgleder.

Da våre to eldste jenter er i alderen hvor fjell og natur ikke står øverst på ønskelisten, benyttet vi anledningen til at vår yngste sønn kunne få ha med seg en kompis på tur. Det var meldt strålende vær og jeg gledet meg virkelig til å komme til fjells igjen!

Jeg er alltid klar for en topptur, men prøver samtidig å minne meg selv på at det er ikke den lengste turen eller den høyeste toppen som er det viktigste, men gleden ved “bare” å være på tur.

For at barna skal lære å like å gå i fjellet, er jeg opptatt av å planlegge turen ut fra barnas forutsetninger. Det samme gjelder forsåvidt også for oss voksne, for å oppleve Fantastisk Turglede er det viktig å gå på en tur man føler at man mestrer og er motivert for. Vi hadde derfor først og fremst planlagt noen små toppturer i nærheten av hytta denne høstferien.

Første topp var Fjellenden, også kalt “Sukkertoppen.” Denne toppen ligger et lite stykke fra Danebu i Nord-Aurdal. Se tidligere innlegg for nærmere veibeskrivelse. I et fantastisk vær, viste toppen seg fra sin beste side denne dagen, og jo lengre opp mot toppen vi kom, jo flottere ble høstfargene.

Stigningen opp til toppen er ganske bratt og til min store glede sier plutselig vår sønn “dettte begynner jeg faktisk å like!” Det er virkelig godt å høre at vår turglede er i ferd med å smitte over på yngstemann.

Da jeg spurte han i ettertid, hva han tenker Fantastisk Turglede er, fikk jeg et ganske klokt svar. Han mente at det beste var å være sammen, kunne være ute i frisk luft og å nyte sola. Men det viktigste var å være utholdende og å samarbeide om hvor langt man orker å gå. I og med at han har begynt å like fjellturer, er det forhåpentligvis noe av dette vi har gjort riktig!

Både når det gjelder barn og voksne på tur, så er det viktig å fylle på med ny energi tidlig nok. Det å ta en matbit før man begynner å bli skikkelig sulten, er etter min erfaring en god ting for å unngå å miste energien og motivasjonen. Og hva smaker ikke da bedre enn pølser på tur?

Vi stekte pølsene på stormkjøkkenet denne dagen, lettvint og greit, samtidig som man sparer naturen for svimerker. Barna var ivrige hjelpere og de syntes det var spennende å få lov til å være med på å tenne på.

En annen ting som er lurt å ha med på tur, er kikkert! Både barna og vi voksne hadde mye glede av denne på disse dagene i fjellet.

Høsten i fjellet er en opplevelse i seg selv, med alle de flotte fargene den har å by på. Jeg ble så begeistret for de flotte fargene og ble heller ikke lei av å fange alle de fine fotomotivene.

Oppe på neste topp, litt sør for “Sukkertoppen,” ble gutta inspirert av den store varden. Vi tok oss god tid på denne toppen, slik at de kunne bygge sin egen lille varde. Planen var at vi skulle komme tilbake neste dag, for å se om det var noen som hadde lagt på flere stein på “varden vår.” Det var mange folk i fjellet, så det ville jo ikke være så usannsynelig.

En god motivasjonsfaktor for barna på tur, er å leke gjemsel langs stien. Gutta løp i forveien, gjemte seg i buskene eller mellom trærne og vi voksne skulle komme etter og finne de. Om de begynte å bli slitne, så var dette plutselig glemt og de fant mange gode gjemmesteder. Dette er selvfølgelig ikke mulig over tregrensa, men i Valdres ligger tregrensa noe høyere og det ble mye moro på veien opp til toppene.

Det var fortsatt mye blåbær i fjellet og vi koste oss med naturens eget godteri på turene våre.

Andre dagen på tur besøkte vi flere av småtoppene i området. Gutta var like ivrige og begynte å telle vardene vi hadde besøkt. Et naturlig stoppested ble selvfølgelig også varden de hadde laget selv og vi lurte litt på om noen hadde lagt på flere stein? Det kunne nesten se slik ut!

Plutselig dukket det opp en liten klatrevegg og gutta ble straks ivrige på å klatre opp. Ellers passerte vi noen småvann her og der og da var det klart for fiskesprettkonkurranse. Men det var ikke like lett å finne små flate stein som spratt godt i vannet.

Barn syntes alltid det er gøy med vann og det ble derfor også noen stopp og prosjekter ved bekken. Denne bekken har fått navnet “sjøpølsa” og ble et naturlig stoppested flere ganger i løpet av disse høstferiedagene.

Tilbake ved hytta, og fortsatt mye energi igjen, var gutta klare for vedhogging. De hadde god dreis på dette begge to, og var ganske så stolte over å kunne vise alt de hadde hogget opp etterhvert.

En annen aktivitet, som også er morsom for både barn og voksne, er å leke mørkegjemsel. Bestem et avgrenset område og velg om det skal være med eller uten lykt. Vi prøvde oss uten lykt den første kvelden, det var jammen ikke lett, så vi måtte “gi et lite pip.”

For å gi barna Fantastiske Turgleder, tror jeg ellers man bør la barna få være med på planleggingen, planlegge overkommelige turmål, ha noe godt i sekken, ta pauser på barnas initiativ og ha fokus på det positive ved det å være ute i friluft!