Etter mange fjellturer i sommer, men dessverre ingen turer til hytta vår i Valdres, gledet vi oss veldig til en deilig hyttetur i høstfjellet. Det å komme på hytta er alltid en frihet i seg selv og må nytes i fulle drag, en liten pause fra hverdagens hektiske liv og med mye tid til kos og ro.

Denne gangen handler ikke blogginnlegget om en spesifikk topptur eller nye turideer, men mest om hvordan gi barna Fantastiske Turgleder.

Da våre to eldste jenter er i alderen hvor fjell og natur ikke står øverst på ønskelisten, benyttet vi anledningen til at vår yngste sønn kunne få ha med seg en kompis på tur. Det var meldt strålende vær og jeg gledet meg virkelig til å komme til fjells igjen!

Jeg er alltid klar for en topptur, men prøver samtidig å minne meg selv på at det er ikke den lengste turen eller den høyeste toppen som er det viktigste, men gleden ved “bare” å være på tur.

For at barna skal lære å like å gå i fjellet, er jeg opptatt av å planlegge turen ut fra barnas forutsetninger. Det samme gjelder forsåvidt også for oss voksne, for å oppleve Fantastisk Turglede er det viktig å gå på en tur man føler at man mestrer og er motivert for. Vi hadde derfor først og fremst planlagt noen små toppturer i nærheten av hytta denne høstferien.

Første topp var Fjellenden, også kalt “Sukkertoppen.” Denne toppen ligger et lite stykke fra Danebu i Nord-Aurdal. Se tidligere innlegg for nærmere veibeskrivelse. I et fantastisk vær, viste toppen seg fra sin beste side denne dagen, og jo lengre opp mot toppen vi kom, jo flottere ble høstfargene.

Stigningen opp til toppen er ganske bratt og til min store glede sier plutselig vår sønn “dettte begynner jeg faktisk å like!” Det er virkelig godt å høre at vår turglede er i ferd med å smitte over på yngstemann.

Da jeg spurte han i ettertid, hva han tenker Fantastisk Turglede er, fikk jeg et ganske klokt svar. Han mente at det beste var å være sammen, kunne være ute i frisk luft og å nyte sola. Men det viktigste var å være utholdende og å samarbeide om hvor langt man orker å gå. I og med at han har begynt å like fjellturer, er det forhåpentligvis noe av dette vi har gjort riktig!

Både når det gjelder barn og voksne på tur, så er det viktig å fylle på med ny energi tidlig nok. Det å ta en matbit før man begynner å bli skikkelig sulten, er etter min erfaring en god ting for å unngå å miste energien og motivasjonen. Og hva smaker ikke da bedre enn pølser på tur?

Vi stekte pølsene på stormkjøkkenet denne dagen, lettvint og greit, samtidig som man sparer naturen for svimerker. Barna var ivrige hjelpere og de syntes det var spennende å få lov til å være med på å tenne på.

En annen ting som er lurt å ha med på tur, er kikkert! Både barna og vi voksne hadde mye glede av denne på disse dagene i fjellet.

Høsten i fjellet er en opplevelse i seg selv, med alle de flotte fargene den har å by på. Jeg ble så begeistret for de flotte fargene og ble heller ikke lei av å fange alle de fine fotomotivene.

Oppe på neste topp, litt sør for “Sukkertoppen,” ble gutta inspirert av den store varden. Vi tok oss god tid på denne toppen, slik at de kunne bygge sin egen lille varde. Planen var at vi skulle komme tilbake neste dag, for å se om det var noen som hadde lagt på flere stein på “varden vår.” Det var mange folk i fjellet, så det ville jo ikke være så usannsynelig.

En god motivasjonsfaktor for barna på tur, er å leke gjemsel langs stien. Gutta løp i forveien, gjemte seg i buskene eller mellom trærne og vi voksne skulle komme etter og finne de. Om de begynte å bli slitne, så var dette plutselig glemt og de fant mange gode gjemmesteder. Dette er selvfølgelig ikke mulig over tregrensa, men i Valdres ligger tregrensa noe høyere og det ble mye moro på veien opp til toppene.

Det var fortsatt mye blåbær i fjellet og vi koste oss med naturens eget godteri på turene våre.

Andre dagen på tur besøkte vi flere av småtoppene i området. Gutta var like ivrige og begynte å telle vardene vi hadde besøkt. Et naturlig stoppested ble selvfølgelig også varden de hadde laget selv og vi lurte litt på om noen hadde lagt på flere stein? Det kunne nesten se slik ut!

Plutselig dukket det opp en liten klatrevegg og gutta ble straks ivrige på å klatre opp. Ellers passerte vi noen småvann her og der og da var det klart for fiskesprettkonkurranse. Men det var ikke like lett å finne små flate stein som spratt godt i vannet.

Barn syntes alltid det er gøy med vann og det ble derfor også noen stopp og prosjekter ved bekken. Denne bekken har fått navnet “sjøpølsa” og ble et naturlig stoppested flere ganger i løpet av disse høstferiedagene.

Tilbake ved hytta, og fortsatt mye energi igjen, var gutta klare for vedhogging. De hadde god dreis på dette begge to, og var ganske så stolte over å kunne vise alt de hadde hogget opp etterhvert.

En annen aktivitet, som også er morsom for både barn og voksne, er å leke mørkegjemsel. Bestem et avgrenset område og velg om det skal være med eller uten lykt. Vi prøvde oss uten lykt den første kvelden, det var jammen ikke lett, så vi måtte “gi et lite pip.”

For å gi barna Fantastiske Turgleder, tror jeg ellers man bør la barna få være med på planleggingen, planlegge overkommelige turmål, ha noe godt i sekken, ta pauser på barnas initiativ og ha fokus på det positive ved det å være ute i friluft!