Aller først vil jeg begynne med å si at jeg synes det er utrolig gøy å kunne få være med å inspirere til tur. Tusen takk til alle dere som titter innom bloggen min og dere som også legger igjen kommentarer og spørsmål. Jeg er ingen ekspert, men jeg begynner å få en del turerfaring som jeg gjerne deler med dere. Spør meg derfor gjerne om tips og ideer. Fantastisk Turglede er min lidenskap, og ingen ting er vel bedre, om jeg kan få dele denne gleden.
Som sagt, jeg er ingen ekspert, og det ønsker jeg at bloggen min skal synliggjøre. Jeg ønsker å ha en blogg som inspirerer til tur for alle, uansett hvilke forutsetninger man har. Jeg har vært så heldig å få muligheten til å reise mye rundt i Norges land, og jeg har vært på mange forskjellige turer med ulik vanskelighetsgrad og ulik lengde. Derfor håper jeg at mine turforslag kan inspirere til tur både for ung og gammel, samt nybegynner og turerfaren,
Fortvil ikke over at 2020 skulle bli et annerledes år og at muligheten for utenlandsreiser blir begrenset. Se på det som en mulighet til å utforske alt hva Norge har å by på. Tiden er kommet til å utforske alle kriker og kroker i eget land.
Jeg sier vel aldri nei til en tur, selv ikke når det er meldt mye regn og vind. Vi var uansett klare for en liten lørdagsutflukt. Denne dagen var turmålet Ravnsjø rundt. Jeg har vært i området tidligere, men ikke gått denne flotte turen rundt Ravnsjø.
Ravnsjø ligger i Svinndal kommune. Om man kommer fra Moss kjører man rv 115 til Svinndal kirke og deretter tar man av mot Fjellveien til høyre forbi Origosenteret. Etter et lite stykke, forbi noen bolighus, er det en parkeringsplass ved en bom. Her er det plass til ca 8 biler. Dersom man kommer fra Råde, følger man fv 282 til Svinndal kirke og deretter inn på Fjellveien.
Fra parkeringen ved den røde bua, som har navnet Klengstua, følger man skogsveien ca 1,5 km før man tar av mot høyre, hvor det er skiltet Ravnsjø rundt. Det er selvfølgelig også mulig å gå turen motsatt vei, da følger man i så fall skogsveien videre forbi Ravnsjøhytta og følger skiltingen videre rundt Ravnsjø.
Vi tok altså av fra skogsveien til høyre før Ravnsjøhytta, akkurat der Ravnsjø begynner. Da vi kom et lite stykke inn på stien, så vi at vi kunne ha gått inn på stien, fra skogsveien lengre opp ved parkeringen. Vi fant også ut, underveis på turen, at det var mange stier og muligheter til å gå denne turen med ulike utgangspunkt, men skiltingen er god, så man finner fram, uansett fra hvilket utgangspunkt man starter. Mange starter nok også turen fra Sæbyvannet. For nærmere beskrivelser se ut.no.
Stien er godt synlig hele veien og terrenget er, overraskende nok ganske kupert. Jeg vil likevel si at turen passer for de fleste, men et par steder, er det såpass bratt, at det er hengt ut tau man kan holde seg i. Turen er tilsammen drøye 5,5 km lang og man bør beregne ca 2 timer på rundturen.
Første delen av turen gikk vi langs Ravnsjøvannet. Stien snor seg mellom skog og busker. Innimellom åpner terrenget seg noe, og det er små hyggelig rasteplasser hvor man har fin utsikt over vannet.
Etter et stykke går stien litt oppover i terrenget og man kommer til et stort hogstfelt. Stien er blåmerket hele veien og selv om stien ikke er like tydelig gjennom hogstfeltet, er man ikke i tvil om man er på rett vei.
Etter hogstfeltet, hadde vi nå kommet nogenlunde på andre siden av Ravnsjøvannet fra der vi startet. Her er det et fint utsiktspunkt på en liten høyde, fra en liten avstikker fra stien. Det er flott utsikt over Ravnsjøholmen, en liten halvøy, hvor det er satt opp to fine gapahuker og en lavvo. På Ravnsjøholmen er det også en liten DNT hytte, kalt “Slottet,” som også kan benyttes til overnatting.
Vi fant ut at vi ville vente med matpausen til vi hadde kommet oss rundt på den andre siden av Ravnsjø. Selv om det var meldt mye regn, hadde vi foreløpig ikke kjent en eneste dråpe, og med litt flaks ville vi kanskje rekke rundt for å kunne søke ly inne i en av gapahukene, hvis regnet skulle slå til.
Vi tuslet videre ned mot Lungedalen og fulgte skiltingen “Ravnsjø rundt.”
Lungedalen er en vakker og idyllisk skog. Her er det plutselig en bred skogsti, og det slo meg at denne turen har veldig varierende og spennende terreng, med alt fra smal sti langs Ravnsjø, til bratte partier som krever litt lett klatring, og fra åpne områder til tett skog.
Vi begynte etterhvert å bli klare for en liten matbit, og det passet fint at vi nå nærmet oss Ravnsjøholmen. Et lite stykke før Ravnsjøhytta, er det skiltet ned mot Ravnsjøholmen. Her er det et lite bratt parti ned en tretrapp, før man går over en liten bru over mot Ravnsjøholmen.
Vi hadde akkurat satt oss innunder gapahuken, da regnet kom, og vi fikk akkurat til å tenne et lite bål, før regnskuren ble for kraftig. Vi hadde ikke tatt med oss pølser til grilling, men det er uansett herlig å tenne bål på tur. Man kan bli sittende å se på flammene i timesvis og bare drømme seg bort. Ingen av oss hadde egentlig lyst til å avslutte turen.
Omsider tuslet vi videre forbi Ravnsjøhytta på vei tilbake til parkeringen. Ravnsjøhytta ligger koselig til på en liten høyde, med utsikt over Ravnsjø. Her er det også gode muligheter for overnatting. Det var stille og fredelig her på denne regnværsdagen, men jeg vil tro den blir flittig brukt utover våren og sommeren.
Da 17.mai likevel ville bli annerledes dette året 2020, fant vi ut at vi ville feire nasjonaldagen med noe av det jeg liker aller best, nemlig å være på tur. Å dra på tur med campingvogn er noe vi har god erfaring med, og som gjør det lett å dra på spontane turer. Tidligere har vi ikke fricampet så mye, da vi stort sett har vært på campingplasser. Men denne helgen hadde vi Linnekleppen i Rakkestad og Marker kommune i tidligere Østfold som turmål, og vi satset derfor på å finne et fint friområde i nærheten, hvor vi kunne overnatte. Vi kjørte ned mot Ørje og fant oss et fint og rolig sted som het Husborn ved Bøensfjorden mellom Aremark og Marker.
På selveste nasjonaldagen var altså planen å gå til Linnekleppen, som er et fjell på 326 moh, og som med sine nettopp 326 høydemeter er det nest høyeste punktet i gamle Østfold fylke. Vi passerte sjarmerende Strømsfoss på vei til Linnekleppen, hvor vi tok et lite stopp for å se på slusene. Og plutselig fikk vi virkelig følelsen av 17.mai, da et litt uvanlig veteranbil-tog, med masse norske flagg, passerte.
Ved Strømsfoss er det også lagt tilrette for fricamping i området nede ved slusene. Her var det flere som hadde tilbrakt natten ved den koselige innsjøen, en plass jeg gjerne kommer tilbake til. Det er gøy å oppdage nye steder og man trenger ikke alltid reise så langt. Man kan rett og slett dra på oppdagelsesferd i eget fylke.
Strømsfoss sluser er den minste slusen i Haldenkanalen og består av to porter og et kammer. Her er det også gjestebrygge med tilgjengelig dusj og toalett. Det var, naturlig nok, ikke mye aktivitet ved slusene denne dagen, men gjennom sommeren vil jeg tro det er mye folk her.
Vi tuslet litt rundt og kikket, før vi kjørte videre mot Linnekleppen.
Fra Strømsfoss fulgte vi rv 124 mot Degernes. Skiltet til Linnekleppen ser man ca midt mellom Strømsfoss og Degernes. Her er det en stor parkeringsplass med romslig plass til å parkere.
Turen til Linnekleppen går på en bred og godt opparbeidet tursti. Turen passer for de fleste og er 3,5 km lang (en vei). Vi brukte ca 45 min opp i rolig tempo. Vi fulgte den blåmerkede løypa tur/retur, men det er også mulig å velge en rødmerket løype enten opp eller ned, dersom man ønsker å få en rundtur.
Linnekleppen skal visstnok være Nord-Europas eneste betjente brannvakttårn, hvor man har god utsikt over store skogsområder i den sørøstlige delen av Viken fylke. Tårnet er 17 meter høyt og er bemannet i sommermånedene juni, juli og august. Med det norske flagget i sekken var vi altså klare for en liten topptur.
Vi tenkte først at vi kanskje kom til å være en av få som gikk på skogstur/topptur på 17.mai, men det skulle vise seg at det faktisk var ganske mange som hadde tenkt som oss, som hadde pakket sekken med flagg og god niste denne dagen. Og underveis på turen var det laget små artige figurer som ønsket oss velkommen.
Dersom man blir sulten på turen, er det også laget fine raste- og bålplasser underveis, hvor man kan ta seg en liten matbit. Eller om man har med seg små barn som bare trenger en liten pause. Vi tenkte at vi ville ta pausen på toppen, så vi trasket videre.
Etter et lite stykke kom det til syne et fint, lite tjern mellom trærne, på østsiden av stien.
Ut fra UT appen, fant vi ut at det måtte være Svartetjern som ligger 234 moh. Om man er mye på tur, vil jeg anbefale å laste ned denne appen, da den via stedstjenester hele tiden kan vise deg hvor du er og hvor langt du har kommet på turen. Dette er også kjekt hvis du lurer på om du er på rett vei og du ikke har med kart over området.
Terrenget opp mot Linnekleppen er lett stigende hele veien opp, med noen flate partier underveis og et lite bratt parti mot slutten. Vi møtte til og med på et eldre ektepar som nærmet seg 80 år, som også skulle feire nasjonaldagen på en liten topptur, så jeg vil si at turen passer for de fleste, så lenge man avpasser farten etter fysisk evne.
Etter 45 min var vi altså fremme på det høyeste punktet av Linnekleppen; 326 moh. Overraskende var det ganske mange folk på toppen, og vi fikk nok en gang skikkelig 17-maifølelse med alle flaggene rundt omkring, selv om vi ikke akkurat hadde finstasen på.
På godværsdager skal man visstnok kunne se båe til Gaustatoppen og Holmenkollen fra Linnekleppen. På toppen er det altså et brannvakttårn. Tårnet var dessverre stengt pga smittevern i disse koronatider, men til normale tider skal det være mulig å komme opp i tårnet for å få enda bedre utsikt over området.
På toppen av Linnekleppen er det også en liten gapahuk og flere sittebenker. Eller man kan sette seg på en av fjellknausene rundt, dersom man vil sitte litt mer i fred og nyte utsikten.
Å være på topptur på nasjonaldagen er noe jeg faktisk har tenkt på lenge. Riktignok har ikke akkurat tur til Linnekleppen vært i tankene, men en gang har jeg tenkt at jeg skal feire 17-mai på selveste Galdhøpiggen. Tenk å stå på Norges høyeste fjell på Norges bursdag, det hadde vært Fantastisk Turglede det.
