Langfjell – panoramasti

Sted: Telemark, Nissedal

Lengde: 6,5 km

Varighet: 3,5 timer

Antall høydemeter: ca 500

Vanskelighetsgrad: Middels

Veibeskrivelse: Turen over Langfjell Panoramasti starter ved Gaurak. Om du kommer fra Treungen, ta av fra rv 41 og inn på rv 354 mot Fjone. Etter ca 2,5 km er det skiltet til Langfjell inn til venstre ved et grustak, hvor du kan parkere.

Turen over Langfjell går fra A til B. Om du ikke har transport tilbake til parkeringen, må du beregne avstand (ca 3 km – noe usikker mht distansen) og tid langs asfaltveien tilbake, evt om du setter sykler ved Naurak, sluttpunktet av turen, før du parkerer ved Gaurak.

Instagram: @fantastiskturglede

Med skyfri himmel og god temperatur var vi veldig fornøyde med å ha valgt Langfjell panoramasti denne turhelgen i Telemark. Panoramastien byr på flott utsikt ned mot innsjøen Nisser store deler av turen, og med mye skogsterreng på turen om Raudbles og Brautestøl dagen i forveien (les gjerne om denne turen her) så var vi klare for en Fantastisk Turglede med mye utsikt.

Ved parkeringen er det en infotavle hvor du kan lese om turen. Det første stykket følger man en noe gjengrodd traktorvei til man kommer til et lite skilt som viser hvor stien begynner, se bilde under.

Oppstigningen til fjellet kan føles noe tung, da det de første kilometerne er bratt og ulendt og med ca 450 meter stigning. Enkelte steder er det satt opp tau som man kan holde seg i, og for en liten hund, som vi hadde med, var det noe utfordrende flere steder, men ikke verre enn at man kan bære den over de vanskeligste partiene.

Men når du først har kommet deg opp på fjellet er Langfjell lett å gå. Og etter en noe strevsom start får man raskt belønning i form av flott utsikt.

Når man har kommet til toppen, flater terrenget altså ut og man kommer etterhvert til et stidele. Her er det skiltet til “Panoramasti – varden 3,1 km og “Hattetjønn – varden 2,9 km.” Det er Panoramastien som leder deg til kanten av det bratte fjellet og som gir deg fantastisk utsikt over Nisser. Den andre stien går lengre inn på fjellet og forbi Hattetjønn. Stiene møtes etterhvert igjen og går sammen til varden, men jeg vil absolutt anbefale å velge Panoramastien.

Allerede etter en drøy time fikk vi godt utsyn til utsikten som ville følge oss på store deler av turen.

Og med ikke en sky på himmelen og stille vann fremstod Nisser som knallblått denne dagen.

I sørlig retning får man også flott utsikt ned mot det idylliske tettstedet Treungen og fjellene rundt. Området rundt Treungen har mange flotte turer å by på. Blant annet Skuggenatten, som jeg nylig har gått og som vil komme her på bloggen etterhvert, men også Kronfjell som jeg har fått anbefalt av de lokale i bygda, men som jeg foreløpig ikke har gått.

Telemark har virkelig mange flotte perler, og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å utforske flere av turene i dette området.

Etter ca 2 timer fikk vi øye på varden som markerer det høyeste punktet på turen 753 moh. Men etter postkassen å dømme, ser det ut til at det er noe uenighet om høyden på dette fjellet, da det kan se ut til at det står 654 moh på postkassen.

Skiltet ved varden viser i hvert fall 753 moh. Herfra er det mulig å gå mot Skulhomvarden, som jeg forøvrig ikke kjenner til, så vi fulgte skiltingen som planlagt videre nordover, ned mot Naurak.

Men først måtte vi ha en liten pause med påfyll av mat og drikke. Til tross for at dette var siste helgen i august, var det likevel godt og varmt, og det er viktig å få i seg nok drikke på tur. Også for en liten hund som ble tørst i varmen, var det godt med et lite fjellvann på toppen.

To glade fjellgeiter på tur!

Fra varden kan man velge å gå tilbake samme vei som man kom, eller man kan altså følge stien videre ned mot Naurak. Jeg vil da anbefale å sørge for transport tilbake til parkeringen, for å slippe å måtte gå langs asfaltveien tilbake. Jeg er noe usikker på hvor lang denne distansen er, da beskrivelsene som står om turen på nettet er noe forskjellig og jeg ikke selv har målt. Selv om vi ikke hadde transport tilbake, valgte vi likevel å gå videre mot Naurak. Vi hadde møtt en mann tidligere på turen. Vi håpet på at han hadde bil og at han ville være nede omtrent samtidig med oss.

Jeg måtte knipse noen flere bilder, før jeg klarte å løsrive meg fra utsikten.

Turen ned går på godt synlig sti som slynger seg i terrenget. Etterhvert kommer man inn på en traktorvei som man følger ned til Haukåsen hyttegrend.

Blåbærlyngen ga signaler om at høsten var i anmarsj, selv om det ikke var mye som minnet om høst denne dagen.

Da vi kom ned til hovedveien hadde vi vært på tur i 3,5 timer. Varme og svette var det fristende med et lite bad i Nisser før vi begynte på hjemoverturen. Vi skulle bare ned og kjenne på vannet før vi skulle begynne på den lange turen tilbake til bilen. Og der, nede på stranda satt jammen mannen vi hadde møtt oppe på fjellet. Han tilbød seg å kjøre oss tilbake. Takknemlig og glade takket vi ja til dette. Man møter alltid hyggelige folk på tur.

Og da ble det også tid til et bad, en perfekt avslutning på en herlig turhelg!