Bjørnåsen ligger på Jeløya i Moss. Man kjører mot Nes og holder mot høyre til Skallerød gård. Et lite stykke forbi gården, kommer man til en liten parkeringsplass. Deretter et lite stykke bortenfor, går det en sti opp mot venstre ved noen hytter.

Turen til Bjørnåsen er en fin skogstur for barnefamilier, akkurat passe lang; ca 3km, og akkurat passe bratt! Vi brukte bare 1/2 time til toppen!

Starten på stien kan være litt vanskelig å oppdage, men det er en god og tydelig sti hele veien. Vi fulgte stien nordover. Når stien delte seg, tok vi stien til høyre og fulgte denne til den skrånet i en naturlig bue mot venstre.

Det var stille og rolig i skogen denne lørdagen… Ikke mange fugler var det å høre heller…

Nede på bakken var stien enkelte steder helt dekket av høstløvet, mens kikket vi opp, hadde mange av trærne nesten ikke blader igjen og den blå himmelen der oppe ga et fantastisk lys ned i skogen!

Vi fulgte stien videre oppover/mot vest og etter hvert kom vi til en lysning hvor det ligger en stor stein.

Det høyeste punktet på Bjørnåsen er 138 moh. Her kunne vi nyte den flotte utsikten over fjorden i strålende solskinn! Og vi kunne blant annet se over til Vestfold, Gullholmen, Nes og mot Ramberg. På toppen er det en flott plass å raste på og vi tok en liten matbit mens vi nøt solen og utsikten!

På Bjørnåsen er det også et gammelt utsiktstårn, men dette var det dessverre ikke mulig å klatre i. På denne flotte høstdagen, hadde det nemlig vært mulig å se til fem fylker, Vestfold, Østfold, Telemark, Oppland og Buskerud. Dette ble vi fortalt av en turgåer vi møtte på. Vi får håpe at tårnet blir bygget opp på nytt en gang!

Turen til Bjørnåsen var en Fantastisk Turglede for liten og stor!

Turen til Fugleleiken er en fin famlietur i lett skogsterreng opp til et flott utsiktstårn.

Vi tok av mot Lundebygata ved Karlshus kirke og fulgte skiltingen til Fugleleiken utsiktstårn.

Det er to stier opp til toppen, rød og blå løype. Den blå løypa går i lett terreng fra parkeringen og går på traktorvei nesten helt opp; 1,3 km. Her er det litt ulendt terreng, men faktisk også mulig for de med barnevogn å komme opp til toppen.

Den røde stien derimot, er litt lenger med sine 2,7 km og er ikke egnet for barnevogn.

Vi valgte den blå og korteste turen denne søndagen og vår glade turgutt var klar for å prøve ut bruk av kart og kompass.

Vi oppdaget raskt all den grønne fine mosen rundt oss. Høsten hadde altså ikke kommet for fullt i denne skogen!

Et lite stykke oppover ble vi fascinert av kontrastene i naturen. Da vi snudde oss og kikket bakover, var naturen grønn og frodig, mens naturen foran oss var mer og mer grå.

Men noen grønne moseflekker fantes alikevel fortsatt!

Og noen søte, gode blåbær i ny og ne…

På jakt etter skogens hemmeligheter, kunne vi ikke unngå å oppdage disse fine “sopphattene.”

Kompass-sjefen måtte også sikre at vi gikk i riktig retning.

Etter en stund begynte landskapet å åpne seg og vi kunne se rett opp på tårnet. Herfra er det god utsikt over distriktet, og det er en stor og åpent fjell-landskap der tårnet står. Det er også satt opp benker og en bålpanne man kan fyre opp til pølsegrilling, slik planen vår var på denne turen.

Litt pølsepinneprosjekter må til, selv om det strengt tatt ikke var nødvendig.

Det smakte godt med nygrillede pølser på tur!

Med mette mager måtte vi prøve tennstikkeren. Det skulle vise seg å ikke være så lett, til tross for masse småflis og litt papir. Men med litt tålmodighet, fikk vi det til til slutt og det ble et bitte lite bål.

Vi tok en tur opp i tårnet før vi begynte å gå hjemover samme vei som vi hadde kommet. Utsikten fra tårnet var upåklagelig!

På vei nedover viste det seg likevel at høsten hadde sneket seg inn i skogen.

Borte ved parkeringen så vi skiltet med den røde løypa og tenkte at denne veien må vi prøve neste gang. En fin rundtur som vil passe for både små og store!