Etter mange timer på tur til Store Knutsholstind dagen før, kjentes stølheten godt i både lår og legger søndags morgen. Men lysten til å få gått en ny tur, var likevel absolutt tilstede.

Dagens turmål var turen fra Gjendebu over Bukkelægeret til Memurubu og deretter ta Gjendebåten tilbake til Gjendesheim. Det er mulig å sende bagasjen med Gjendebåten, så vi pakket kun dagstursekkene og sendte resten med båten til Memurubu.

Bukkelægeret ligger på den T-merkede stien mellom Gjendebu og Memurubu i Midt-Jotunheimen, og har en bratt stigning fra Gjendebu på ca 500 høydemeter opp til platået på Memurutunga. Fra Memurutunga går turen videre over Sjugurdtinden og ned til Memerubu. Turen er på mange måter mer spektakulær enn Besseggen. Her er det mindre folk, og utfordringene er større. På de bratteste partiene er det sikret med kjetting og wire som det går an å holde seg i. Man har hele veien praktfull utsikt over vestenden av Gjende og fjellene på sørsiden. Bukkelægeret er også kjent for sin rike flora. Turen over fjellet er beregnet til 4-5timer.

Forbi rutebåtkaia fulgte vi stien langs Gjendevannet mot Bukkelægeret og Memurubu. Lite ante vi da, at dette skulle bli en drømmetur i fantastiske omgivelser.

Etter en stunds traving i lett skogsterreng, begynte vi på den bratte stigningen opp det legendariske Bukkelægeret og vi ble straks oppmerksomme på de flotte høstfargene i naturen rundt oss.

Stigningen var bratt, krevende og ga, etterhvert som vi kom oss mer og mer opp i høyden, en luftig opplevelse. Tidvis var stigningen så bratt at kjettingene i fjellsiden var god å ha.

Utsikten ned mot Gjendevannet og Gjendebu var virkelig ubeskrivelig. Grønnfargen viser at Gjendevannet er et brevann. Små partikler fra breer holder seg flytende og skaper en lysbrytning, som særlig i solskinn gir en sterk blågrønn farge. Mens vi stod der et øyeblikk og sugde til oss utsikten, kom Gjendebåten kjørende innover mot Gjendebu.

Etter et par timers gange begynte vi å nærme oss toppen av Bukkelægeret ca 1500 moh. Det var tid for en liten pause og en matbit. Synd var det at tåka og skyene lå tett og sperret utsikten mot Svartdalen og fjellene i sør. Utsikten mot Gjendebu og Gjendevannet var derimot ikke mindre sjarmerende fra dette suverene utsiktspunktet.

Vi fulgte de røde T’ene videre mot Memurubu forbi Langtjønne, Grunnevatnet og Sjugurdtindtjønne, mulige fiskevann for de som ønsker det. Fargene i omgivelsene var med på å gjøre dette til nok en Fantastisk Turglede.

Da vi nærmet oss Sjugurdtinden kunne vi skimte Memurubu langt der nede. Det hadde begynt å regne, og vi kunne nå merke at høsten var i anmarsj.

Plutselig oppdaget jeg et fantastisk fotomotiv!

Så var vi klare for nedstigningen mot Memurubu, heldigvis i tide til å rekke båten til Gjendesheim.

Utsikten mot Memurudalen var også verdt et fotostopp.

Vel nede ved Memurubu, var jeg ganske mør i beina, men utrolig fornøyd og takknemlig for de flotte opplevelsene naturen hadde gitt meg denne unike helgen i magiske Jotunheimen.

Etter en god og næringsrik frokost på Gjendebu, og ferdig pakket sekk, var vi klare for avmarsj til Store Knutsholstind. Været var perfekt og det lovet virkelig godt for en Fantastisk Turglede med utsikt!

Knutsholstinden, også kalt Store Knutsholstinden, er det høyeste fjellet sør-øst i Jotunheimen og er nr 14 i rekka av Norges høyeste fjell. Store Knutsholstind er selve majesteten i Gjendealpane, der toppen er spiss og utsikten på klare dager er usedvanlig god.

Fjellet ligger på en høy rygg mellom Knutsholet mot øst og Svartdalen mot vest. Fra Svartdalen ruver toppen som en symmetrisk kjegle i Gjendealpene. Mot Knutsholet er tinden alpin, med store hengebreer.

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Det går en bratt og delvis varda sti fra Svartdalen og opp. Enkelte går turen uten fører, men det er lett å miste stien om en ikke er kjent.

Etter avmarsj fra Gjendebu, fulgte vi den godt merkede stien mot Torfinnsbu over en hengebru og inn i en eventyrlig fjellbjørk-skog.

Ute av skogen, begynte vi på den bratte stigningen på kanten av dalsøkket mellom de to fjellene. Se bildet under.

Utsikten tilbake mot Gjendebu var utrolig flott, med det irrgrønne Gjendevannet og de begynnende høstfargene i landskapet.

Vel oppe på toppen av første stigning, måtte vi ha en liten pust i bakken.

Jeg var utrolig glad for at vi hadde gått til innkjøp av vandrestaver. Jeg merket med en gang at belastningen straks ble mer jevnt fordelt, og med mange timers gange foran oss, måtte det jo udelt være positivt. Det streifet oss at vi kanskje ble betegnet som “gamlinger” med disse stavene, men så lenge gevinsten var positiv, lot vi det bare streife forbi!

Vi fulgte bekken innover Svartdalen. Etter hvert begynte Store Knutsholstind å vise seg, med en liten bre mot nord. Vi passerte også Svartdalspiggene og Mesmogtinden liggende på vår høyre side.

Omtrent midt på det første, vesle vannet, i en liten bekkedal før vi kom til de grove morenene, lå det en stor stein med en liten varde på. Vi tok av stien mot venstre og fulgte den beskjedne vardingen og en og annen gammel rød T oppover. Da vi kikket opp mot toppen, kunne vi nesten ikke tro at det var mulig å komme seg til topps. Men så hadde vi jo også lest at før i tiden trodde man at dette fjellet var uoppnåelig.

Vi ble fasinert av kontrastene i landskapet; blåklokkene på marken og isbreen oppe i fjellsiden mellom Svartdalspiggen og Mesmogtinden. Høsten hadde foreløpig ikke tatt knekken på de blå-blåe blåklokkene!

Om vi hadde tenkt at stigningen etter bjørkeskogen og opp til starten på Svartdalen var bratt, så var det ingenting mot den stigningen vi nå møtte. Vi måtte holde tunga rett i munnen for å klare å følge den beskjedne vardingen. Den var jammen ikke lett å få øye på oppover, og et lite feilskjær, så var vi straks på "villspor."

Halvveis opp i steinura, var det tid for en liten matpause og påfylling av ny energi. Utsikten oppe i fjellsiden var fabelaktig. Vi oppdaget straks den spesielle utformingen på fjellet som vi muligens mente kunne være Kyrkja, en fjelltopp som jeg også har planer om å komme meg til topps på en gang. Se bilde under, toppen nest mot venstre.

Litt høyere opp mot toppen, oppdaget jeg til min store glede at vi kunne se Bygdinvannet. Da vi planla turen til Store Knutsholstind, hadde jeg nemlig hatt et håp om å faktisk kunne se både Bygdinvannet og Gjendevannet fra toppen, og nå så det ut til at ønsket mitt skulle gå i oppfyllelse.

Siste delen opp til toppen var en temmelig luftig opplevelse. Jeg kunne kjenne suget i magen og gledet meg virkelig til å kunne nyte utsikten på toppen!

Synet som møtte oss på toppen var en 360 graders utsikt jeg bare kunne ha drømt om. Fantastiske fjelltopper så langt øyet kunne se. Gleden over endelig å kunne nyte fantastisk utsikt på toppen av en fjelltopp var overveldende. Jeg kunne virkelig ikke se meg mett. Vi kunne til og med skimte Gjendebåten langt der nede på Gjendevannet.

Stupet ned mot breen Knutsholet var også enorm.

Tiden begynte å fly avsted, og det var klart for å komme seg nedover igjen. Nå gjaldt det virkelig å være forsiktig, for den luftige følelsen er mye større på vei ned enn opp.

Smått om senn var vi igjen nede i Svartdalen og jeg må innrømme at jeg begynte å tenke på hvor godt det ville smake med en deilig middag på Gjendebu denne kvelden. Belastningen på ben og knær begynte nemlig å merkes.

På vei ned var vi ganske enige om at dette måtte være en av favoritt-turene våre, en tur som vi absolutt kan anbefale dersom man ikke er høyderedd, vel å merke.

Etter 9,5 timer på tur, var vi igjen tilbake på Gjendebu og klare for middag! For en Fantastisk Turglede-dag!

Turisthytta på Gjendebu er den eldste hytta til Den Norske Turistforening, bygget i 1871. Gjendebu står på en gammel setertomt og har fremdeles mye av særpreget fra tida da det var seterdrift der. Hytta ligger 995 meter over havet, i vestenden av Gjende, altså midt i Jotunheimen, så langt inn i fjellet som du kan komme. Det er mulig å komme seg dit fra flere utgangspunkt, ved å følge Turistforeningens stier, eller man kan ta båten inn fra Gjendesheim ved Besseggen.

Annonsørinnhold

Nyhet: Gjør avansert hudbehandling hjemme med LED-maske

En helg på fjellet hadde vi sett fram til lenge og vi var overbevist om at Gjendebu var et godt utgangspunkt for Fantastiske Turgleder denne helgen!

Vi tok Gjendebåten inn til Gjendebu fredag kveld, og var spente på om været denne helgen, ville bli så bra som det var meldt. Lengselen etter å nå en fjelltopp uten tåke og regn hadde begynt å melde seg. Mørke skyer ruvet innover i landskapet, men da vi kom fram til Gjendebu etter ca 40 min med båt, kom kveldssola til syne. Utsikten fra rommet var dermed upåklagelig!

Vi fikk innlosjert oss på rommet, og så var det tid for en liten rusletur for å utforske området før middagen. Gjendebu er en betjent turisthytte i høysesongen, hvor man kan bestille frokost/niste og middag på oppholdet. Vi så virkelig fram til en tre retters middag etter en lang dag på reisefot.

Vi oppdaget raskt at Gjendebu er et fantastisk sted for ro, stillhet og naturopplevelser! Utsikten mot det flotte Gjendevannet, alle fjellene omkring og sauene og kuene som beitet fredelig på området gjorde inntrykk på oss begge.

Området rundt Gjendebu inneholder et vell av fiskevann, breeer og tinder. Mulighet for fiske er også stor, blant annet i Gjendevannet, på Grisletjønnane, i Langvatnet og Storåi, og i de mange småvannene på Memurutunga. Dagsturer til 2000-meterstopper er det mange av, men den enkleste er Svartdalspiggen. Knutsholstind og Semmeltind er også greie dagsturer som kan gi luftige opplevelser. De mest populære dagsturene fra Gjendebu er;

Gjendetunga, 2-4 timer (se bilde under)

Bukkelægret, 2-4 timer

Svartdalspiggen, ca 5 timer

Vi hadde så godt som bestemt oss for morgendagens turmål, og etter å ha snakket med Gjendebu’s betjening var vi overbevist om at Store Knutsholstind var et perfekt valg!

Middagen på turisthyttene er alltid hyggelige. Pådekket langbord, innbyr til sosial prat om det de fleste på disse hyttene er opptatt av; Fantastiske turgleder!

Så var det tid for opplading og en god natts søvn før morgendagens fysiske anstrengelser.