Med et stopp og en overnatting i Ulvsvåg på Hamarøy, dro vi videre til familie på Skårvågen i Bø i Vesterålen, et fantastisk sted med mange Fantastiske Turgleder rett utenfor døra.

Vi campet i hagen og ble vi tatt godt imot av noe av det beste vertskapet i hele Nordland! Endelig skulle vi få se og oppleve dette flotte stedet rett mot havgapet, som vi hadde hørt så mye om.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Skårvågsfjellet ligger rett bak huset vi bodde ved, og var derfor et naturlig turmål. Vi var et turfølge på 6 som gledet seg til storslått utsikt på toppen. Vi startet turen ved Krumsvågen, hvor det var et skilt merket med turløype.

For de som ikke er kjent, men som ønsker å ta turen, kjør fra Straume mot Skårvågen. Ca 600 meter fra krysset mot Søberg kan man parkere langs veien ved et gammelt grustak på venstre side. Stien begynner på andre siden av veien.

Stien er tydelig hele veien opp til toppen. Første del går ganske bratt oppover, over en liten knaus, før stien svinger noe mot høyre. Underlaget består av jordbunn store deler av turen. Det var tørt og fint denne dagen, men i regnvær vil jeg nok tro at det kan bli noe sleipt. Jeg tenker at uansett kan denne turen fint gåes med barn, da det er en fordel at den ikke er så lang.

Været hadde holdt seg fint helt siden Torghatten og vi begynte å lure på om vi virkelig hadde klart å ta med oss sola videre på turen. Det var en herlig sommerdag med sol fra klar himmel og vi følte oss utrolig heldige som skulle få oppleve dette landskapet i slikt vær. Godt og varmt var det også, så det var behov for noen drikkepauser underveis.

Det tok ikke lang tid før vi fikk flott utsikt over blant annet Skårvågen, Skårvågstranda, Søbergfjellet og Straumsjøen. Skårvågen er virkelig en idyllisk plass. Jeg vet nesten ikke hvilke ord jeg skal bruke for å beskrive det, men jeg kan vel nesten si at jeg er trollbundet. Dette er et sted jeg ønsker å reise tilbake til.

Vi fulgte en tydelig rygg oppover til vi kom til et mer slett og lettgått terreng ved Dalheia. Her holdt vi mot nordkanten av heia og fikk flott, men bratt utsikt mot Straumfjorden.

Like ved toppen ligger "Dørholet," skapt av en stor stein som ligger over en bergklippe. Det minte oss nesten om hullet i Torghatten, bare i miniatyr. Det er alltid fascinerende med slike fjellformasjoner, uansett om de er små eller store.

Turen er beregnet til ca 2-3 timer tur retur. Vi brukte 1 time og 20 minutter til toppen i et rolig tempo. Utsikten herfra er mektig imponerende og kan nesten ikke sammenlignes med andre fjelltopper jeg har vært på. I det fjerne, kunne vi skimte Lofotveggen bak varmedisen mot sørøst og Gaukværøya mot sør.

Vi tok oss god tid på toppen, til å nyte utsikten og få i oss en liten matbit. Det eneste som kan være litt plagsomt på denne turen, er svartfluene som surrer rundt deg hele tiden på denne tiden av året. Dersom man har mulighet anbefales det å gå turen en dag det er litt vind.

Turen ned går samme vei, alternativt kan man følge eggen videre vestover før en noe bratt nedstigning mot Skårvågshagan og tilbake til bygda.

Vi valgte å gå samme vei tilbake og kunne dermed nyte utsikten nesten hele veien ned. Man ser seg ikke mett på en slik utsikt, i hvert fall ikke oss østlendinger:-)

Jeg er utrolig glad og takknemlig for denne turopplevelsen sammen med et perfekt turfølge.

Saltstraumen i Bodø var også en av de tingene jeg hadde gledet meg til å oppleve på denne turen. På nettet kam man lese at 120 000 til 180 000 mennesker besøker Saltstraumen årlig. Jeg må si at det absolutt er verdt et besøk.

Vi ankom Saltstraumen camping, ca 30 km sør for Bodø, i fortsatt strålende solskinn. Vi måtte bare prise oss lykkelig for at vi hadde værgudene med oss fortsatt.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannsstrøm. Hver 6. time oppstår tidevannsstrømmen ved at vannmasser på nesten 40 millioner m3 passerer i en hastighet på opptil 20 knop gjennom det ca 3 km lange og det 150 meter brede sundet mellom Saltenfjorden og Skjerstadfjorden. Strømmen er på sitt sterkeste visse tider på døgnet og på visse tider i måneden.

Det var ekstra gøy å høre at strømmen denne dagen kl 18.03 ville være på sitt sterkeste. Det finnes en tidevannstabell som beskriver hvilke tidspunkter den er svak og når den er sterk. Det var bare en tilfeldighet at vi skulle treffe på dagen den var sterkest. Saltstraumen er på sitt kraftigste like etter ny- og fullmåne.

Saltstraumen er verdenskjent for havfiske og strømdykking. Sei, torsk, kveite og steinbit er det vanligste å få her. Vi måtte også prøve fiskelykken, men etter at en krok satte seg fast på første forsøk, på grunn av den sterke strømmen, fant vi ut at vi heller fikk prøve lykken et annet sted.

Området rundt er vakkert, med fjellene i bakgrunnen er det ingen tvil om at dette også er en Fantastisk Turglede.

Det er mulig å rafte på Saltstraumen for de som ønsker det. Det er sikkert litt av en opplevelse, men ganske dyrt.

Jeg tok en tur ned til Saltstraumen 6 timer etter, ca kl 00.30, da strømmen var på sitt svakeste. Det var rimelig mye roligere på denne tiden. Det var vakkert å skue utover. Selv om vi ikke kunne oppleve midnattssola her, ble det likevel ikke ordentlig mørkt og himmelen hadde et fint rosa skjær. Hadde ikke mye lyst til å legge meg da. "Vi kan ikkje sove bort sumarnatta, ho er for ljos til det." (Aslaug Låstad Lygre)

Svartisen er en stor turistattraksjon langs Kystriksveien. Det er utrolig mye vi har lyst til å se og oppleve på denne turen mot nord, men vi kan dessverre ikke rekke alt. Vi bestemte derfor at vi bare måtte passere isbreen med et stopp langs veien. Heldigvis hadde vi kikkert med, slik at vi fikk et litt bedre inntrykk av breen. Det å ha med kikkert, er noe jeg forøvrig anbefaler uansett, når man er på tur.

Svartisen er Norges nest største isbre og dekker et areal på 370 kvadratkilometer fordelt på tre kommuner, Rana, Meløy og Rødøy, alle i Nordland fylke. Svartisen er en sammenhengende isbre, delt i to, østisen og vestisen. Høyeste punkt på breen er "Snøtinden" 1594 moh.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Isbreens lavest liggende punkt, målt i 2007, var 20 moh. Dette gjør at isbreen er lett tilgjengelig som turistmål. Det går skyssbåt inn til isen, jevnt gjennom hele dagen i perioden mai til september. Båtturen fra Holandsvik tar 10 minutter. Fra kaia er det 20 minutter å gå opp til Brestua. Fra Brestua må man beregne 30-40 minutter opp til selve brekanten. Siste del av turen går på fjell. Det er også mulig å bestille guide til turen.

Vi skulle gjerne ha fått med oss denne turen, men vi fant ut at det får bli neste gang vi reiser nordover.

Isbreen viser et bredt spekter av fargenyanser, fra blank, krystallklar is til turkis, hvit og lyse og mørke blåfarger. Breen har fått navnet Svartisen på grunn av den karakteristiske dype blåfargen på isen i kontrast til den hvite snøen, derav betegnelsen "Svartis."

Dersom man ønsker å ta turen langs Kystriksveien, som er en opplevelse i seg selv, anbefaler jeg det lille heftet, som man får gratis på blant annet ferjene langs Kystriksveien, se bildet ovenfor. Heftet beskriver det meste det er verdt å se, og her er det Fantastiske Turgleder i fleng.

På denne turen gikk vi opp til toppen av selve fjellet Torghatten, ikke til det berømte hullet. Turen opp var virkelig en magisk opplevelse, en Fantastisk Turglede jeg sent vil glemme. Vi startet turen ved 22-tiden på kvelden og gledet oss veldig til å kunne nyte utsikten og solnedgangen på toppen. Været hadde snudd og det var ikke en sky å se. Selv om vi ikke var langt nok mot nord til at vi kunne oppleve midnattssolen, så var det ikke langt unna. Det blir likevel ikke mørkt her, slik vi er vant til på Østlandet.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Turen starter ved Torghatten camping, på samme turvei vi kom fra da vi hadde gått turen gjennom hullet. Et lite stykke fra campingen står det skilt opp mot toppen. Vi fulgte tråkket og rødmerkingen som gikk bratt oppover. Turen er relativt bratt hele veien og enkelte steder kan det sikkert for noen oppleves som litt skummelt. Det er satt opp et kjetting-gjerde på deler av det bratteste partiet.

Det tok ikke lange stunden, før vi fikk en forsmak på utsikten som ventet lenger opp. Vi følte oss utrolig heldige og privilegerte som skulle få oppleve denne turen i slikt vær.

Moro å eksperimentere med skygger!

Det bratte partiet var ganske så utsatt og det var godt å ha kjetting-gjerdet å støtte seg til. Dette partiet minte oss litt om eggen på Besseggen, bare i en mini variant. Da vi trodde at vi hadde nådd toppen, var det en liten kneik til før vi var framme ved det høyeste punktet.

Etter snaue 45 minutter var vi oppe på toppen. Utsikten vi opplevde her kan nesten ikke beskrives med ord. Her har man fantastisk utsikt til alle kanter, til Sømna, Leka, Vega, utallige øyer, holmer og skjær, og mot Brønnøysund og "De syv søstre" i det fjerne. Ja, det var virkelig magisk og litt romantisk å stå her på toppen i vakker solnedgang.

Vi ville prøve å fange solen og ta den med oss resten av ferien:-)

Turen ned går samme vei, og vi brukte i underkant av halvannen time på hele turen. Dette er nok et øyeblikk jeg vil minnes som en FantastiskTurglede i samlingen min om de fantastiske turopplevelsene. Norge er virkelig et flott ferieland vi kan være stolte av. Nå gleder jeg meg til den videre reisen mot nord.

På grunn av dårlig tilgang til nett kommer dette innlegget litt sent. Vi ankom Torghatten camping i noe ruskevær. Hittil hadde ikke ferien startet på sitt beste værmessig. Vi håpet at værvarselet skulle stemme og at vi skulle få sol og fint vær på turen til Torghatten. Jeg hadde gledet meg veldig til denne turen. Må si jeg er veldig fascinert av formasjonen på dette fjellet. På lang avstand ligner det på en hatt og hullet i fjellet er absolutt fascinerende i seg selv.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Torghatten er et fjell som ligger på øya Torget sørvest i Brønnøy kommune i Nordland. Fjellet er kjent for sitt hull som går tvers gjennom fjellet. Dette hullet, som er 160 meter langt, 35 meter høyt, og 20 meter bredt, ble skapt i istiden, men det finnes også et sagn som har sin forklaring på hvorfor fjellet har blitt som det har blitt.

I følge sagnet ble Torghatten dannet da Hestmannen i skuffet kjærlighet skjøt en pil etter Lekamøya som rømte fra ham. Kongen i Sømnafjellet så dette og kastet hatten sin imellom, og pilen gikk tvers gjennom hatten og dannet hullet. Så rant sola, og alle ble til stein.

Turen opp tar bare ca 20 minutter og går på en tydelig sti i et steinete og relativt bratt terreng. Det er også laget en trapp, som gjør adkomsten lettere. De eldste trappetrinnene på stien er faktisk fra 1870 årene. Turen kan fint gås med barn, og det er spennende både for barn og voksne å oppleve selve "hulen."

Et lite stykke på vei opp, snudde jeg meg for å nyte utsikten i sørlig retning. Jeg fikk med en gang følelse av at dette ville bli nok en Fantastisk Turglede i et fantastisk vær.

Oppover i lia går stien mer og mer inn i ei kløft med steile vegger. Turen er merket med ferdsel på eget ansvar, da det kan gå steinras i området. Det så ikke ut til at det var så mange som tenkte på dette, i sin iver etter å komme til topps. Det gjorde ikke vi heller, for maken til flott utsikt gjennom hullet og ut på andre siden i nordvestlig retning skal man lete lenge etter. Jeg har blitt fortalt hvor vakkert det er i Nord-Norge, men dette må bare oppleves.

Inne i hulen er det også laget en trapp, for å komme ned på neste platå og ut av hullet på andre siden.

Utsikten er helt utrolig vakker, her kan du virkelig se Helgelandskysten på sitt aller vakreste, med hundrevis av små øyer. Dette synet alene er verdt å ta turen opp til hullet.

Vi tok en liten pause, rett og slett for å nyte utsikten. Man ser seg virkelig ikke mett på en slik utsikt, spesielt ikke i slikt vær. Helt mot nord kan man se Brønnøysund og "De syv søstre" i det fjerne.

Da vi hadde sugd inn alle inntrykkene i dette flotte landskapet, fortsatte vi turen videre ned mot vest, på en steinete sti. Det er mulig å følge stien rundt hele Torghatten, men vi ruslet tilbake til campingen, med en plan om at vi også skulle gå opp på toppen av Torghatten 258 moh. Dette kommer i neste innlegg.

Bildet under viser Torghatten på lang avstand, da vi kjørte fra campingen dagen etter. Ut fra formen på fjellet kan man absolutt forstå hvorfor det har fått navnet Torghatten.

Det finnes kun noen få dresinbaner i Norge. En av de finner man ved Namsos camping. Jeg har lest om dette på nettet, og når vi først skulle ta vår andre overnatting i Namsos, måtte vi jo benytte muligheten til å prøve en dresin. Det så utrolig morsomt ut, og det var det virkelig både for liten og stor.

Dresinen leier man i resepsjonen på Namsos camping. Det er mulig å leie enten singel eller tandem dresin. Begge har en liten sittebenk, hvor det er mulig å ha med en passasjer, og man kan faktisk også leie med barnesete for barn opp til 22kg. Det koster 250 kr for singel og 350 kr for tandem i 4 timer.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Namsosbanen er opprinnelig en jernbanelinje mellom Grong og Namsos i Nord-Trøndelag. Strekningen mellom Grong og Skagmo er åpen for togtrafikk, mens strekningen mellom Skagmo og Namsos er stengt, og det er derfor mulig å sykle på dresin fra Namsos til Skage. Det var faktisk Bjarne Brøndbo fra DDE som lanserte ideen om utleie av dresinsykling på Namsosbanen i 2003.

Fra Namsos camping kan man enten sykle 4 km mot Namsos sentrum eller 13 km mot Skage. Vi valgte å sykle mot Skage, da dette var en lengre tur, samtidig som det var denne turen de anbefalte på campingen. Turen til Skage går gjennom et flott landskap med blant annet tre tunneler, badeplasser og en gapahuk som rasteplass underveis.

Dette var en utrolig morsom og absolutt en Fantastisk Turglede. Med en strekning på 2,6 mil tur retur ble det også en skikkelig treningsøkt.

Endelig har turen startet! Dette har vi gledet oss til lenge. Forventningsfulle og spente med første stopp i Trondheim, klare for nye eventyr og Fantastiske Turgleder.

Dette blir en ferie med mye kjøring, derfor valgte vi at minstemann og jeg tok fly til Trondheim, mens de andre kjørte avgårde i forveien.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Det skulle bli gøy å se Trondheim igjen, det begynner å bli mange år siden sist. Trondheim er Norges tredje største by med 190 000 innbyggere og verdt et besøk. Byen ble grunnlagt allerede 997 e. Kr og hadde helt fram til Middelalderen navnet Nidaros.

Trondheim har mye å by på, men Nidarosdomen er en turistattraksjon det absolutt er verdt å få med seg. Den er bygd over St Olavs grav, og er verdens nordligste gotiske katedral. Den ble bygd i flere trinn og det tok 230 år å bygge denne mektige kirken, slik den fremstår i dag. Det er begravet tusenvis av mennesker inne i og utenfor kirken. Gravlegging inne i kirken ble forbudt i 1804.

(Det var dessverre ikke lov til å ta bilder inne i kirken.)

I sommersesongen kan man gå opp i tårnet og få en fantastisk utsikt over byen i alle retninger, slik vi valgte å gjøre denne dagen. Det er en lang og trang trapp opp til tårnet med 172 trappetrinn. Man må betale 50 kr ekstra, og hver halvtime er det en gruppe på 20 stk som kan gå opp.

Toppen av spiret som rager 98 meter oppe i lufta. Her sett fra "balkongen."

I Erkebispegården, bygningen ved siden av Nidarosdomen, er de norske kronjuvelene utstilt. Her kan man se kongekronen og resten av de norske kronjuvelene, bestående av blant annet gull, rubiner, edelstener og ametyster.

(Her var det dessverre heller ikke lov til å ta bilder.)

Etter besøket i Nidarosdomen, måtte vi også få med oss et lite besøk i Bakklandet, som er en av den eldre delen i Trondheim by. Her finnes flere koselige kafeer, restauranter og nisjebutikker. Det var koselig å bare rusle i gatene der og kikke på de velholdte, gamle husene.

Vi avsluttet dagen med et kort besøk i Tyholttårnet for å se på utsikten også herfra. Tårnet er 120 meter høyt og er egentlig et telekommunikasjons- og radiotårn for fjernsyns- og FM sendere. På toppen kan man spise på restaurant Egon, hvor tårnet roterer 360 grader i løpet av en time.

Vi hadde bare et kort stopp her før vi dro på campingen på Storsand gård litt utenfor Trondheim.

En drømmetur begynner snart. Drømmen om Norge, drømmen om Nord-Norge, drømmen om Senja, Lofoten og mye mer. Mens mange drømmer om eksotiske steder, drømmer jeg først og fremst om å få oppleve mer av det særnorske og alle de flotte stedene Norge har å by på. Denne ferien blir en eneste stor Fantastisk Turglede som jeg vil fortelle om underveis!

Turen er planlagt lenge og har krevd en del forberedelser. Vi endte opp med å kjøpe campingvogn for å kunne ha friheten til å stoppe akkurat der vi vil når vi vil. Friheten til å kunne ta det akkurat som det kommer ut fra vær og vind og rett og slett hva vi har lyst til. Så gjenstår det å se om vi trives med denne måten å reise på.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

Planen er å starte selve turen med et stopp i Trondheim. Vi vil deretter følge Kystriksveien nordover med første stopp i blant annet Namsos. Kystriksveien fra Steinkjer til Bodø kalles ofte som "verdens vakreste turistvei." De fleste tar turen med bil, men det er også mulig å sykle. Man bør beregne 5-7 dager på strekningen og på veien vil man kunne oppleve blant annet attraksjoner som Torghatten, De syv søstre, Svartisen og Saltstraumen. Kystriksveien byr på 650 km fantastisk kystlandskap!

I Brønnøysund har vi planlagt å gå turen til Torghatten, deretter går turen videre forbi Sandnessjøen og til Bodø. Planen er å dra videre til Senja, over til Andøya og etterhvert Lofoten, men om det er slik det blir gjenstår å se!

Nå gjenstår bare resten av pakkingen, før vi er klare for tur. Når man skal være borte såpass lenge og man ikke er garantert fint vær, kreves det alt fra badetøy og solkrem til lue, votter og ulltøy. Vi har heldigvis vært mye på tur tidligere og er vant til at været snur fort og at man bør være forberedt på det meste.

Dette blir vårt "hus" i 3 til 4 uker!

Lofoten gleder jeg meg spesielt til å se og jeg tror det kan bli vanskelig å velge mellom alle de flotte turene og stedene Lofoten har å by på. Vi vil komme til å planlegge underveis og forhåpentligvis får vi med oss mye av det som er verdt å se.

Dette blir en ferie full av opplevelser, så får vi bare håpe at Nord-Norge viser seg fra sin beste side værmessig disse ukene.

Aller først, tusen takk til alle dere som leser eller følger bloggen min! Jeg samler på Fantastiske Turgleder, og det at jeg kan få muligheten til å dele de med dere, er en glede i seg selv! Målet mitt er å kunne inspirere til tur!

I dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle ta dere med til Sølen, et område som er nytt for meg. De fleste av mine turer er fra Jotunheimen, som jeg virkelig har forelsket meg i, men Sølen er absolutt et område jeg kunne tenke meg å dra tilbake til!

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Sølen er et fjellområde i Rendalen kommune i Hedmark fylke. Målet for denne turen var fjelltoppen Midtre Sølen 1755 moh. Dette er en relativt krevende tur, med sine 1091 høydemeter. Vi brukte 8,5 timer på turen, riktignok med noen pauser innimellom.

Midtre Sølen kan nås fra flere kanter, både fra Mistdalen i vest, Sølenstua i øst eller fra Grøndalen/Gravåsen i sør, slik som vi gjorde.

Med Åkrestrømmen, og Storsjøsenteret camping som utgangspunkt, kjørte vi ca 20 minutter nordøstover opp på fjellet, før vi tok av en grusvei mot venstre ved Grøndalen, merket mot Sølen. Dette er bomvei og koster 50 kr som legges i konvolutt i en postkasse der. Etter ca 10 min kom vi til en stor parkeringsplass hvor det var skiltet videre mot Sølen til fots.

Allerede på parkeringsplassen kunne vi se toppen på Sølenfjellene, søndre, midtre og nordre Sølen. Navnet Sølen, kommer opprinnelig fra norrøn som betyr sal, dette fordi området mellom søndre og midtre Sølen har en salformet formasjon, som kan ses på lang avstand. Stien er godt synlig og relativt bred mesteparten av veien, og den går i et lett fjellterreng.

Vi var veldig spente på været denne dagen. Det var nemlig meldt en del regn. Heldigvis var det foreløpig opphold, men toppen av Sølen var tidvis dekket av tåke. Vi håpet veldig på at tåka skulle lette innen vi nådde toppen, da vi hadde lest at det var panoramautsikt med mulighet til å se langt inn i Sverige i øst og Rondane i vest i klarvær.

Etter ca 2 km kom vi til et skilt merket Sandbu. Dette er en enkel bu som er åpen både sommer og vinter. Den er lite egnet til overnatting, men er innredet med ovn, noen brisker og litt enkelt kjøkkenutstyr. En fin liten hytte å søke ly i ved dårlig vær. I tillegg ligger den rett ved Sandtjønna, hvor det er mulig å ta en dukkert sommerstid.

Vi stoppet ikke ved hytta, men vandret målbevisst videre, rett fram mot Sølenfjellene.

Vi fulgte stien videre innover forbi Sukkertoppen og krysset Halvorsbekken. Her kan man velge retning, da det er to alternative ruter videre mot Sølenskaret. Vi bestemte oss for å holde mot venstre, se kartet under, og at vi kunne gå den andre veien tilbake, for å få en liten rundturfølese.

Overraskende nok passerte vi også en snøflekk, til tross for det åpne landskapet og at vi er kommet til midten av juli.

Terrenget bød hele tiden på en jevn stigning fram til vi nådde Sølenskaret 1250 moh etter drøye to timer. Vi visste ikke da, akkurat hvor mange høydemeter vi hadde gått, og det var vanskelig å vite nøyaktig, i og med at terrenget hadde gått så slakt oppover. Vi antok at vi hadde ca 500 høydemeter igjen å bestige til toppen og dette skulle vise seg å stemme ganske bra.

Men først skulle vi nyte en deilig lunsj ved vannet Skardtjønna. Her er det fint å ta et forfriskende bad eller slå opp telt for overnatting! Det fristet ikke akkurat med et bad i dette været, selv om vi allerede var ganske så svette.

Fra vi hadde gått fra parkeringen, hadde vi ikke møtt på et eneste menneske, men i kikkerten kunne vi se en som var på vei ned fra toppen og et turfølge på 10 stykker som var på vei opp.

Fra Skardtjønna og opp til toppen er det en bratt stigning og mye stein. Stien er relativt tydelig fordi steinene her var rødoransje hele veien. Vi fant ut at det måtte være fordi de må ha ryddet bort store steiner for å lage en sti, og at steinene under hadde denne rødoransje fargen.

Tåka hadde nå blitt tett rundt oss og det begynte å bli vanskelig å se. Vi hadde ihvertfall ikke utsikt utover, og vi konsentrerte oss mest om å følge vardene oppover.

Etter en drøy time nådde vi toppen i et skikkelig tåkehav. Det hadde nå begynt å regne også, og vi var begge litt skuffet over at vi ikke skulle få oppleve utsikten. På vestsiden av toppen er det en bratt fjellvegg ned mot Mistdalen. Til tross for tåka, kunne vi kjenne litt på suget i magen når vi kikket utfor.

Etter en stund på toppen, virket det plutselig som om det skulle lysne, og vi ble forventningsfulle til at vi skulle få oppleve å se utsikten likevel. Det ble riktignok ikke helt klart, men det åpnet seg litt mot øst, nok til at vi fikk en følelse av hvor flott utsikt det er i klarvær.

Turen tilbake gikk samme vei ned til Skardtjønna. Deretter fulgte vi stien østover og etterhvert sørover. Det regnet stort sett hele veien tilbake til parkeringen, og vi snakket om at vi kunne tenke oss å dra tilbake til dette området i forhåpentligvis noe bedre vær.

Sølenområdet byr også på fine muligheter for multeplukking, jakt og fiske. Vegetasjonen her har stor forekomst av kvitrull og reinlav og gir et flott hvitt teppe i landskapet. Er man riktig heldig kan man også oppleve å se reinsdyr i området.

Turen tilbake føltes noe lang, men vi kunne ikke si annet enn at vi akkurat hadde opplevd en ny Fantastisk Turglede. Turen byr på noen utfordringer, akkurat passe ift hva vi liker. Kombinasjonen fysisk aktivitet og naturopplevelse blir jeg aldri lei av, og jeg gleder meg allerede til å fortelle om neste tur.