hits

Mugnetind 1740 moh

For meg er fjell bare fjell, sa min gode venninne for noen r siden. Denne helgen ble ikke fjellet bare fjell, men en Fantastisk Turglede fra start til slutt.

Da jeg fikk sprsml om jeg kunne ta med henne og en venninne p tur, var jeg ikke lei be. Er det noe jeg liker aller best, s er det jo inspirere til tur.

Jeg var opptatt av finne en tur som var akkurat passe lang, akkurat passe bratt og akkurat passe utfordrende. Jeg tenker at den frste toppturen i fjellet man er p, ikke m delegge lysten til dra p tur igjen!

Ut fra disse forutsetningene, valgte jeg Mugnetinden som turml. Dette fordi den nettopp er akkurat passe lang, beregnet til ca 5 timers tur. Den er akkurat passe bratt, med sine ca 700 hydemeter fra start til slutt, og den er akkurat passe utfordrende, med noen bratte partier de siste hydemeterne opp til toppen. Og ikke minst s er utsikten p toppen ubeskrivelig flott.

Mugnetind er et fjell i Vang kommune i Oppland, med sine 1740 moh, er det dermed det hyeste fjellet i omrdet mellom Bygdin og Tyin.

Turen starter fra Mugnestlen ved elven Mugna. For komme hit flger man Slettefjellvegen fra Beito/Beitostlen. Dette er en bomvei med mulighet til betale med kort. Man bruker ca 20 min med bil fra Beitostlen. Etterhvert gr veien over til grusvei, og man flger skiltene merket Slettefjellvegen, til man kommer til en stor parkeringsplass. Allerede herfra ser man toppen p selve Mugnetind.

Vi hadde valgt bo p Bygdin Fjellhotell, s vi brukte dermed en dry halvtime til parkeringen ved Mugnestlen. Bygdin Fjellhotell kan vi forvrig absolutt anbefale. En utrolig koselig fjellstue som ligger ved foten av Jotunheimen ved Bygdinvannet. Her er det god mat og god service til en hyggelig pris.

Jeg har skrevet om turen til Mugnetind her p bloggen tidligere, men da mtte vi snu pga drlig vr. Jeg hadde krysset fingrene for at vi skulle f knallvr p denne turen, og det var ingen tvil om at jeg skulle f nsket mitt oppfylt. Dette til min store glede, da det ville vre med p gjre turen og opplevelsen enda bedre, og ikke minst at vi ville komme oss til toppen denne gangen.

Turen starter med en slak, jevn stigning p en lett synlig sti, langs elven Mugna. Man kan nesten hele tiden se toppen foran seg, hvis det er klarvr vel merke. Mugnetind er toppen til hyre p bildet over.

Stien er merket med hvite V’er som er godt synlig hele veien bde opp og ned.

Etter ca 1 time fikk vi synet av et lite vann p vr venstre side, og plutselig hrte vi lyden av sauebjeller. De var ikke s lett f ye p med en gang, da de gikk p en mte litt i ett med terrenget. S oppdaget vi de p andre siden av vannet, der de gikk og beitet.

For en herlig dag dette ville bli. Med lite vind og ikke en sky se, mtte vi bare nyte hvert sekund. Jeg var glad for endelig vre p tur igjen, og mine to venninner var spente p dagens turml. Jeg hpet jo veldig p at denne turen skulle gi mersmak, slik at vi kan planlegge flere turer sammen!

For komme videre mot toppen, gikk vi rundt vannet p vr venstre side, fr vi fikk Mugnebottjernet p vr hyre side. Stien gr videre oppover mellom disse to tjernene. Se bildet under, man kan s vidt se vannet p hver side. Vi var n p 1280 moh og det er her frste, virkelige stigningen begynner. Jeg var glad vi hadde med oss godt med drikke, for solen varmet godt i ryggen. Og med disse motbakkene vi n skulle begynne p, mtte vi ta flere drikkepauser underveis.

Vi var n straks kommet til det punktet p kartet, hvor det er tegnet inn to alternative ruter til toppen. Den ene ruten flger man de hvite V’ene rett fram, den andre ruten kan man ta av til hyre. Det er en stein som er merket med to hvite piler akkurat ved dette stiskillet, se bildet under.

Jeg var litt i tvil hvilken vei vi skulle velge. P kartet vises det tydelig at ruten mot hyre er brattere, men det kan vre vanskelig vite akkurat hvor bratt det er ut fra et kart. Jeg bestemte meg for hre med de neste vi mtte, hva de ville anbefale. Heldigvis mtte vi p et par akkurat fr stiskillet. De var ikke i tvil om at ruten rett fram var best. Den er mer enn bratt nok, fikk vi vite.

Og det skulle det vise seg at de hadde rett i. Stigningen vi n skulle ta fatt p var temmelig bratt og det var nesten som om det s ut til at det ikke var mulig g der. Slik er det ofte i fjellet, men nr man kommer nrme nok, er det ikke s umulig likevel.

Terrenget her var alts bratt, men ikke eksponert eller spesielt utsatt. Merkingen var fortsatt god, men underlaget bestod n mer og mer av bare stein.

Vi var n p ca 1500 moh og hadde da snaue 250 hydemeter igjen til toppen.

Og de gjorde vi unna p 23 minutter. Det siste partiet var ogs ganske bratt, men plutselig var vi p toppen. Det kom litt overraskende p, fordi arealet p toppen av Mugnetind er ganske stort, var det vanskelig se akkurat hvor toppen var.

Og det frste jeg fikk ye p p toppen var dette. Se bildet over. En helt fantastisk utsikt til fjellene i Jotunheimen. I tillegg ser man blant annet Valdresflya, hele Valdres og vestover mot Sognefjellene. Jeg kunne straks kjenne igjen bde Falketind og Uranostind, topper jeg har vrt p tidligere.

Ja, utsikten fra toppen var virkelig fantastisk, her ser man omrdet mot Bygdin, Bitihorn og Beitostlen, se bilde over.

P toppen var det ogs en stor varde.

Det var en del som hadde tatt turen opp hit denne lrdagen i slutten av juni, men riktignok ikke s mye folk man gjerne treffer p i omrdet rundt Besseggen p denne tiden. Sesongen i fjellet har startet for fullt, i hvert fall n som vret har holdt seg stabilt og fint s lenge.

Til og med et ektepar p 80 og 86 r hadde tatt turen opp til Mugnetind denne dagen. Det i seg selv, syntes vi var ganske imponerende, og vi begynte bekymre oss litt for om de ville klare komme seg ned igjen.

P bildet over, ser man de to tjernene vi gikk mellom p vei opp!

Vi tok oss en god pause p toppen med litt mat og drikke. Egentlig hadde jeg ikke lyst til g ned igjen, men bare sitte der oppe og nyte utsikten. Jeg blir nok aldri lei av slik utsikt, og ekstra flott synes jeg det var at mitt turflge var like begeistret som meg.

Omsider mtte vi begynne p tilbaketuren, som man gr samme vei som man gr opp. Jeg synes som regel det er bedre g opp enn ned, og n skulle jeg nske at jeg hadde tatt med meg stavene. Nr man gr med staver, fr man avlastet knrne, og nedoverturen vil bli lettere. Neste tur skal stavene vre med i sekken.

Vi var raskt nede ved vannet som ligger p 1460 moh. Her var det ogs merket med en stein med to hvite piler. Vi valgte samme vei som vi kom opp, alts mot hyre.

Det var en utrolig fin og mrk blfarge p dette vannet og vi mtte knipse en del bilder her.

S tok vi en liten pause, for fylle p litt energi og bare nyte fjell-livet. Det er dette som ogs er fint med turen til Mugnetind, at turen i seg selv ikke er s lang, slik at man kan ta seg gode pauser underveis. Nr man gr i slikt terreng, blir man gende se mye ned, for ikke snuble. Da er det viktig stoppe opp faktisk nyte synet av flott natur.

S mtte vi plutselig p sauene igjen. Denne gangen var de mye nrmere og de snudde seg nr vi ropte p de.

S var vi igjen tilbake ved det lille fossefallet ved elven Mugna og turen nrmet seg slutten.

Da hadde vi vrt p tur i 6 fantastiske timer. Det er riktignok noe lengre enn turen er beregnet til, men til gjengjeld hadde vi kost oss veldig underveis.

Vi var alle sammen fornyd med dagens turml. Mugnetind er virkelig en flott topptur. Det som imponerte og overrasket meg mest, var den fantastiske utsikten p denne toppen p 1740 moh. Takk for en Fantastisk Turglede sammen med dere, Mona og Katrine. Jeg tror dere har lyst til dra p tur igjen og at jeg kan planlegge en ny turhelg for oss neste r ogs.

Hgevarde 1459 moh

En Fantastisk Turglede er alltid best om du deler den med noen. Spesielt nr du deler den med noen som setter like stor pris p turgleden som det vi gjr! Derfor ble dette virkelig en hyggelig tur, sammen med fine folk!

Denne gangen var mlet en barnevennlig tur til Hgevarde, som er den nest hyeste toppen p Norefjellsplatet. Det er bare Grfjelltoppen som er snaue 7 meter hyere i dette omrdet! I tillegg er det fra toppen av Hgevarde den videste utsikten i Sr-Norge nest etter Gaustatoppen. Man kan faktisk se drye 40 000 kvadratkilometer p en klarvrsdag!

Turen til Hgevarde er tilgjengelig fra flere kanter. Vi valgte den korteste, da vi skulle g med barn. N er det riktignok ikke sm barn lengre, men om man ikke er vant til g mye i fjellet, er det lurt velge en passe lang tur.

Vi skulle overnatte p Haglebu denne helgen, som ligger ca 800 moh og er en ca 20 minutters kjretur nord for Eggedal sentrum i Sigdal kommune. Haglebu er et godt utgangspunkt for tur til Hgevarde, da det bare tar ca 30 minutter kjre til parkeringen p Tempelseter, der vi skulle starte turen.

Vi hadde pakket bde ullty, regnty, fleecety og shorts for denne helgen, men det skulle vise seg at shorts og t-skjorte var riktig turantrekk denne fantastiske lrdagen. Etter en mai-mned med bare knallvr, var vi redd for at vret ikke skulle holde denne helgen, men det trengte vi ikke bekymre oss for, for det var nesten skyfritt, og godt og varmt her p 925 moh.

Selve turen til Hgevarde er beregnet til 2-2,5 timer og utgjr 534 hydemeter. Man gr i lettgtt terreng, med en slak stigning hele veien. Kun det siste partiet er noe brattere, men ikke veldig krevende og passer derfor for de fleste.

Vi fulgte traktorveien p nordsiden av parkeringen og kom raskt inn p en tydelig sti. Det var godt merket hele veien med Turistforeningens rde T’er. Stien gr nordstover langs Tempelbekken, s vi kunne stoppe og fylle flaskene med deilig, kaldt fjellvann.

Etter et lite stykke, kom vi til Raudmyra mellom Ranten og Hgevarde. Vi holdt da mot hyre mot Hgevarde. Men det er visst flere muligheter for turer i omrdet, dersom man ikke har Hgevarde som turml.

Vi snudde oss og s nedover dalsiden vi hadde kommet fra. Det var nesten litt varmedis over landskapet. Langt i det fjerne kunne vi faktisk skimte Gaustatoppen, som vi alle sammen hadde vrt p i fjor. Med sin karakteristiske form er den lett kjenne igjen, men det er dessverre ikke s lett se p bildet.

Vi tok noen sm pauser underveis. Det er viktig fylle p med nok drikke i varmen og spesielt nr man er fysisk aktiv. Jeg blir som regel ikke s sulten, men mest trst p disse fjellturene. Men en banan og litt ntter er alltid godt ha i sekken for f opp blodsukkeret og f litt energi!

Vi begynte nrme oss, og iflge skiltingen hadde vi 2 km igjen til Hgevarde! Det hadde begynt komme litt skyer fra vest, men vi hpet p at dette ikke skulle delegge for utsikten p toppen. Det var riktignok ikke tkeskyer, s det skulle nok g bra!

Terrenget gikk n over til bli litt mer steinete Jeg hadde vrt litt usikker p om hva slags type sko jeg skulle velge for turen. Dette er et terreng det er fullt mulig g med joggesko i, i hvert fall p en dag som denne, hvor det ikke hadde regnet p ukesvis. Jeg hadde valgt fjellstvlene mine, bde fordi de er gode g i, men ogs fordi de gir best sttte. I tillegg hadde jeg tatt p meg ullsokker, til tross for varmen, men dette er for unng gnagsr. Jeg hadde likevel ikke flelsen av at jeg var svett p bena, og jeg var fornyd med valget om g med fjellstvler. Konklusjonen er vel egentlig at man alltid br velge fjellstvler p tur i fjellet.

Vi var litt usikre p hvor selve Hgevarde-toppen var, men vi fulgte merkingen og fulgte ryggen over mot Hgevarde-hytta. Det siste partiet over ryggen var ganske bratt, men plutselig ble vi overrasket, da vi kunne se Hgevarde hyttene over kammen. Hyttene ligger i et dalskk, nesten som i et vulkan-krater, med et vann i bunnen og hyttene ovenfor. P andre siden av vannet ligger selve Hgevarde-toppen ca 20-minutters gange fra turisthyttene.

Dersom man er medlem i Turistforeningen, fr man tilgang p nkkel til hyttene. Denne kan kjpes p Turistforeningens nettbutikk. Vi hadde ikke tatt med oss nkkelen, siden vi trodde at hyttene var betjent og at kafeen var pen. Men n skulle vi jo heller ikke overnatte. Frste etasje er kafe, mens andre etasje er tilrettelagt som ubetjent del med fire soverom. Se ut.no for pningstidene til kafeen.

Nye Hgevarde turisthytte ble bygget i 2017. Den ligger 50 meter fra den gamle hytta og har 50 sengeplasser. Denne er ogs ubetjent. Se ogs her ut.no for mer informasjon om hytta.

Dersom man nsker overnatte her en helg, kan man for eksempel velge g turen opp fredag ettermiddag, siden turen opp ikke er lengre enn 2 timer. Om man nsker g en tur p lrdagen ogs, s er Grfjell, noen kilometer lenger nordvest ogs en fin tur. Denne toppen er 1466 moh, men utsikten herfra er ikke like vid som p Hgevarde, men man kan blant annet se innover Hardangervidda og Skarvheimen.

Etter en matpause i solveggen p den nye hytta, og faktisk etter en liten regnskur som forsvant like fort som den kom, begynte vi p siste partiet opp med Hgevarde-toppen.

Vi brukte bare snaue 20 minutter til toppen. P toppen, 1459 moh, like nordst for hyttene, er det en sikteplate som forteller hvilke fjell man ser i alle himmeretninger.

Det hadde n skyet over, men det gjorde ikke s mye, da det fortsatt var deilig temperatur og lite vind.

Etter ha foreviget utsikten p toppen, begynte vi p nedoverturen tilbake til parkeringen p Tempelseter.

Vi brukte bare 1,5 timer ned. Da hadde vi vrt p tur i snaue 5 timer. Barna avsluttet turen med et forfriskende bad i bekken. Vi kunne ikke vrt mer heldig med turvret, for da vi kom tilbake til hytta, pnet himmelen seg bokstavelig talt, med skikkelig lyn-og tordenvr!

Tusen takk for en herlig tur til vrt fine turflge.

Hvordan f den beste turopplevelsen?

Da har planleggingen av rets fjellturer startet. Kriblingen i bena starter allerede n. Jeg gleder meg enormt til nye Fantastiske Turgleder i vrt fantastiske land. Planene for denne sesongen er mange; familietur til Hgevarde, jentetur til Mugnetind, hytte-til-hyttetur i vakre Jotunheimen sammen med mine flotte jenter, campingtur til Vestlandet med flotte turer ogs her, jentetur til Sikkilsdalsh, forhpentligvis en skitur i Jotunheimen n i mai, som jeg har drmt om lenge og ikke minst alle de spontane dagsturene s ofte vi har mulighet til det.

Gjennom denne bloggen har jeg ftt mulighet til inspirere til tur. Det synes jeg er utrolig gy. Det at jeg ogs kan f lov til inspirere mine venner til vre MED p tur, er en glede i seg selv. Det planlegge turer er nesten halve moroa. Jeg str gjerne for regien, nr jeg ser at turgleden smitter.

Men for at man skal oppleve en slik turglede, er det en del elementer som m vre p plass. Det viktigste m vre planlegge tur etter evne og forhold (fjellvettregel nr 2) Dersom man ikke er vant til g p fjellturer, er det viktig at den frste opplevelsen er god, slik at man har lyst til dra p tur igjen. S kan man heller srge for litt strre utfordringer etter hvert. Dette gjelder for barn, men det gjelder ogs for voksne. Jeg tenker derfor, for eksempel p hvor lang turen er, hvor mange hydemeter det er snakk om, hvordan terrenget og underlaget er osv. Vret fr man jo ikke gjort noe med, s den vurderingen m man ta den aktuelle dagen man skal p tur. Og kanskje m man av og til endre turml eller man m snu i tide. (Fjellvettregel nr 8) Som de fleste vet, skifter vret fort i fjellet og da m man ta kloke valg og frst og fremst tenke sikkerhet.

En del av turopplevelsen henger ogs tett sammen med klr, utstyr og proviant. Hvordan skal man egentlig kle seg og hva skal man ha med i sekken? Dette avhenger selvflgelig av nr p ret man drar p tur og hvor lang turen er. Men om man tenker p fotturer i fjellet vr, sommer og hst, s er min erfaring at det viktigste er ha vind- og vanntette klr, samt gode sko. Min pakkeliste ser gjerne slik ut;

Gore tex ty, bukse og jakke med hette(eventuelt regnty)

Fjellstvler, eventuelt gore tex sko med god sttte

Ullty

Ullsokker (gjerne tykke, perfekt for forebygge gnagsr)

Fleecegenser/jakke evt litt tykk ullgenser

Lue, vanter/votter og hals/buff

Solbriller og solkrem

Shorts og t-skjorte gjerne syntetisk, ikke bomull (avhengig av sesong)

Lett tursekk (helst med regntrekk)

Sitteunderlag (lite som fr plass i sekken)

Rikelig med drikke

Matpakke

Banan, ntter og gjerne en tursjokolade.

Kart og kompass

Vindsekk

Nr vret skifter fort i fjellet, er det viktig med godt og varmt ty og ekstra skift i sekken. Det er gjerne frst nr man har startet turen at man kjenner hva som er riktig bekledning. Da er det lurt med lag-p-lag prinsippet, slik at man bare kan stoppe og ta av eller p et lag, alt ettersom.

Gode sko er ogs avgjrende for om turen blir god eller ikke. Det er en stor fordel om skoene er gtt inn p forhnd. Bruk gjerne ullsokker uansett sesong. Ofte nr man er p tur i fjellet, og man gr i mange timer, blir man gjerne fuktig eller svett p bena. Min erfaring er da at ullsokker forebygger gnagsr.

Men hva er s rikelig med drikke? Ofte drikker man for lite nr man gr slik i fjellet. Mengden drikke er ogs avgjrende for hvor tff og hvor lang turen er. Om det er en dagstur p ca 8 timer, anbefaler jeg minst 1,5 liter per person. Jeg brer heller litt mer vekt i sekken enn ha for lite drikke. Det er selvflgelig mulig fylle flasken i bekker og fosser, men da m man vre sikker p at dette er tilgjengelig. Spis gjerne oftere enn du fler deg sulten. Om kroppen ikke fr nok energi vil den heller ikke orke fysisk aktivitet over tid og man fr dermed heller ikke den samme turgleden.

Om man gr i fjellet p sommeren, er det lett tenke at lue og votter er undvendig. P mange av mine turer har jeg prist meg lykkelig over at lua har ligget i sekken. Om man gr topptur, er man gjerne veldig varm p vei opp. P toppen derimot kan det blse friskt og en lue kan vre god ha. Skift gjerne innerste laget med ull fr man starter p nedoverturen. En trt lag inn mot kroppen er gull for unng begynne fryse. Jeg har nesten alltid et lag ekstra p meg p vei ned. Kroppen bruker ikke p langt nr s mye energi ned.

Belastningen p knrne er stor p vei ned fra en fjelltopp. I den forbindelse anbefaler jeg staver. Jeg har ikke vrt s flink til bruke dette selv, men de gangene jeg har gjort det, har jeg kjent hvor godt det avlaster knrne. Staver er gode ha bde oppover, nedover og bortover. Kjp gjerne et par man kan justere lengden p. Stavene br vre litt lavere p vei opp og justeres opp et par hakk p vei ned. P vei opp avlaster stavene bde rygg og ben, p vei ned er det en spesielt god avlastning p knr. I tillegg fr man brukt flere av musklene i kroppen under hele turen nr man gr med staver.

Kart og kompass br alltid ligge i sekken, for kunne vite hvor du er til enhver tid.(Fjellvettregel nr 7) Ofte planlegger man turer som er merket av Turistforeningen, men det er lett glemme seg bort og glemme flge med p merkingen. I tillegg kan tka komme raskt sigende og da er det lett miste orienteringssansen. Om man ikke er vant til bruke kart og kompass, v gjerne i et kjent omrde fr man legger ut p langtur.

En vindsekk veier ikke mye og er kjekk ha om vret skulle snu fort. Det ske ly om ndvendig, kan plutselig bli en realitet (Fjellvettregel nr 9) Jeg har ikke en slik selv, men dette er noe som str p min turutstyr-nskeliste.

Ta gode stopp underveis og ikke minst ta deg tid til nyte naturen. Det er lett tenke at toppen er mlet, men mlet for turen m vre alt man opplever underveis p hele turen. Det er det jeg kaller Fantastisk Turglede!

Ravnsjhytta

Psken var fantastisk p alle mter; frst herlige dager p fjellet med masse sn, langrennsturer, slalm og deilig pskesol, og s flotte dager her hjemme i Rygge med blturer, vennetreff, masse frisk luft og ikke minst deilig pskesol her hjemme ogs! Selv om jeg synes det var litt galskap reise hjem fra fjellet, midt i pskeuka, i slikt fantastisk vr, skulle det bli flott med noen dager hjemme ogs!

Langfredag tok vi en tur til Ravnsjhytta og Ravnsjholmen i Svinndal, bare en halvtimes kjretur hjemmefra. Om man kommer fra Moss, kjrer man rv 115 til Svinndal kirke og deretter Fjellveien srover til man kommer til en bom og en parkering med plass til ca 8 biler. Om man kjrer fra Rde flger man fv 282 til Svinndal kirke og deretter inn p Fjellveien.

Ravnsjhytta er et herlig turml som alts ligger fantastisk og fredelig til ved Ravnsj i Svinndal. Selve Ravnsjhytta ligger oppe p en liten knaus med flott utsikt over innsjen.

Hytta har 12 sengeplasser og er ubetjent. Det er innlagt strm og drikkevannet pumpes opp med hndpumpe utenfor. Det er flotte turmuligheter i omrdet rundt hytta, eller man kan ta turen ut p Ravnsjholmen, slik som vi gjorde denne dagen.

Med et turflge p 4 barn, 4 voksne og vr lille hund, trasket vi fra parkeringen ved Klengstua, p skogsveien ca 1,5 km fra hytta. Det var knall bl himmel, lite vind, og selv om vrtemperaturen ikke hadde meldt sin anmarsj enda, ville det bli en herlig dag i sola.

For komme til Ravnsjholmen, passerer man selve Ravnsjhytta og flger skogsveien videre til man kommer til en smalere skogssti. Her str det skiltet til Ravnsjholmen, og stien skrr mot hyre ned en ganske bratt passasje. P det bratteste partiet er det festet tau man kan holde seg i.

Nr det er vinter og isen ligger tykk p Ravnsjen, kan man ogs ta snarveien over isen, mot hyre rett fr Ravnsjhytta. Selv er jeg ikke s begeistret for g p is, men vi kunne med sikkerhet si at isen var trygg. Vi kunne nemlig se hjulspor p snen, trolig fra et lite kjrety, muligens en ATV, som hadde fraktet ved ut til gapahukene!

P selve holmen er det to gapahuker, en lavvo, blplass, utedo og et hus kalt Slottet. Det skulle visst vre mulig overnatte ogs her, men jeg tror jeg hadde foretrukket Ravnsjhytta eller lavvoen p utsiden for overnatting.

Etter mat p blet og litt stt til dessert, var gutta klare for isfiske. Vi hadde glemt ta med oss isboret hjemmefra, men om man har DNT nkkel, kan man lse seg inn i Slottet og lne isboret som ligger tilgjengelig der. Vi var vel ikke helt overbevist om at det skulle bli storfangst, men etter en liten stund var det faktisk napp p kroken. En liten abbor kom til syne og gleden var stor hos sm og store. Da gjorde det ikke s mye at det bare var en liten smfisk.

Mens vi stod der ute p isen og fisket, kunne vi se flere ravner som fly over oss. Det er kanskje ikke uten grunn at innsjen har ftt navnet Ravnsj.

P vei tilbake tok vi snarveien over isen. Det var litt skummelt hre drnn og knaking fra isen, men tydeligvis er det bra at det er litt bevegelse i den. Men vi visste jo at isen var tykk, da vi boret oss gjennom med isboret, var den vel i hvert fall 40 cm tykk.

Ravnsjhytta er et anbefalt turml bde som dagstur, men ogs som overnattingstur. Det er virkelig et fredelig sted, og er man riktig heldig fr man kanskje hytta helt for seg selv. Og om man bor i stfold er jo heller ikke reiseveien s lang.

Timene flyr avsted p en slik dag. P slike dager skulle man nske at solen aldri gr ned! P slike dager nsker man at tiden kunne st litt stille! P slike dager m man lytte til stillheten! P slike dager er man glad for at man er akkurat her og n! P slike dager er man glad for at man kjenner glede ved vre ute! P slike dager er det Fantastisk Turglede som str i fokus, sammen med gode venner!

Gjendeosen

S har det gtt flere uker siden jeg har skrevet her p bloggen. Kombinasjonen full jobb, familieliv, trening og et aktivt turliv kan av og til by p noen utfordringer. Jeg prver kombinere dette best mulig og dra p tur s ofte jeg kan, bde med familien eller med venner, men de siste ukene har det dessverre blitt lite tur. Det m jeg prve gjre noe med. Og mens jeg venter p neste tur, tenkte jeg benytte anledningen til fortelle om en liten minitur.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt skrive om denne turen, men dersom man ikke nsker legge ut p langtur, er dette faktisk en hyggelig liten Fantastisk Turglede, dersom man er i omrdet ved Maurvangen-Gjendesheim i Jotunheimen.

Dagen etter turen til Mugnetind, var jeg fortsatt ivrig etter komme oss ut i luften. Med overnatting p Maurvangen camping, pakket vi sekken og vandret i retning Besseggen. Vi krysset veien ved den populre fiskeelva Sjoa p nedsiden av campingen. Herfra gikk vi videre rett fram, ved skiltingen mot Gjendesheim og Besseggen. Vi fulgte veien et stykke, til vi kom til langtidsparkeringen til Besseggen. Her str det flere treskilt merket med Gjendeosen.

Vi hadde ikke sjekket ut s mye p forhnd, og vi trodde det bare var en ca 20 minutters tur over sen til Gjendeosen; navnet p kaia der Gjendebten gr til bde Memurubu og Gjendebu. Det skulle vise seg at det var litt lengre enn det, ca dobbelt s lang tid brukte vi, i et veldig rolig tempo vel merke.

Det var en tydelig sti hele veien, og flere steder stod det skiltet mot Gjendeosen. Stien gikk slakt oppover og etterhvert fikk vi flott utsikt ned mot Gjendevannet, min favorittutsikt i dette omrdet. Deretter delte stien seg, med stier videre mot blant annet Bessheim og Glitterheim.

Det var ganske vtt i bakken denne dagen, og flere steder mtte vi balansere fra stein til stein for unng plumpe uti myra. Vi kom oss heldigvis trrskodd gjennom de fuktige partiene.

Det var fortsatt noe hstfarger igjen i fjellet, selv om jeg gjerne synes at de flotteste hstfargene fr man stort sett i begynnelsen av september, spesielt 1000 moh.

Vi fant en fin plass, oppe i lia, med utsikt over Gjendevannet, og tok fram stormkjkkenet. Dette er veldig enkelt og greit ta med seg i sekken, og det veier heller ikke s mye, spesielt hvis man bare tar med brenner, gassbeholderen og en stekepanne. Og vips s har man nok utstyr til kunne tilberede et godt mltid ute, enten om det er ostesmrbrd, plser, pannekaker eller hamburger. Og s smaker det alltid ekstra godt med et varmt mltid p tur.

Etter at lunsjen var fortrt, fulgte vi stien videre ned mot Gjendeosen. Det var ikke like mye aktivitet p kaia n, som det pleier vre tidligere p sesongen. Men det var nok likevel en del folk som hadde tatt turen over Besseggen denne dagen i begynnelsen av oktober, siste avgangs-dag med Gjendebten.

Vi tok en kaffe og en sjokoladebit p kafeen fr vi fulgte hovedveien tilbake til Maurvangen camping. Maurvangen camping er forvrig et perfekt utgangspunkt for mange fine turer i Jotunheimen og det blir nok ikke siste gangen vi camper her.

Mugnetind 1740 moh

For referere ut.no

Vi ferdes mer ute i naturen, og vi bruker den p stadig flere ulike mter. Fjellvettreglene hjelper deg planlegge og gjennomfre en fantastisk tur - som ogs er trygg.

I 2016 ble fjellvettreglene modernisert av DNT og Rde kors for vre tilpasset dagens bruk av fjellet. Det har vrt en stor kning i antall redningsaksjoner og dessverre ogs ddsulykker de siste rene i forbindelse med turer i fjellet. Dette skyldes ofte at man er for drlig forberedt for turen man har lagt ut p. For unng slike tragiske utfall, er fjellvettreglene viktige ha i bakhodet for kunne f en Fantastlsk Turglede.

De nye reglene lyder slik;

1. Planlegg turen og meld fra hvor du gr.

2. Tilpass turen etter evne og forhold.

3. Ta hensyn til vr og skredvarsel.

4. Vr forberedt p uvr og kulde, selv p korte turer.

5. Ta med ndvendig utstyr for kunne hjelpe deg selv og andre.

6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.

7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.

8. Vend i tide, det er ingen skam snu.

9. Spar p kreftene og sk ly om ndvendig.

En av disse fjellvettreglene skulle vise seg bli gjeldende for oss p vei til Mugnetind denne dagen i hstferieuka.

Mugnetind er et fjell i Vang kommune i Oppland, og er det hyeste fjellet i omrdet mellom Bygdin, Tyin og Vangsmjse med sine 1740 moh.

Turen starter fra Mugnestlen ved elven Mugna. For komme hit flger man Slettefjellvegen fra Beito/Beitostlen. Dette er en bomvei med mulighet til betale med kort. Man bruker ca 20 min med bil fra Beitostlen. Etterhvert gr veien over til grusvei, og man flger skiltene merket Slettefjellvegen, til man kommer til en stor parkeringsplass. Allerede herfra ser man toppen p selve Mugnetind.

Turen opp til toppen er beregnet til 2,5-3 timer og er gradert som en middels tur. Den passer for voksne og barn, men jeg tenker at det br vre barn som er vant til g i fjellet.

Vi var en god gjeng p 2 hunder, 3 barn og 4 voksne som hadde Mugnetind som ml denne dagen. Selv om solen hadde tvunget seg fram bak skyene, var det godt og friskt i luften. Vi hadde tatt fram lue og votter, og ekstra ty i sekken er alltid viktig nr man legger ut p tur.

Turen startet med en slak, jevn stigning fra Mugnestlen langs elven Mugna. Stien er merket med hvite V’er som er godt synlig hele veien. Frosten hadde dessverre tatt med seg de flotteste hstfargene, men det var et flott skue likevel.

Da vi kom litt opp i hyden, kunne vi s vidt skimte fjellene i Jotunheimen, som kong vinter hadde lagt et lett sndryss over. Selv om det fortsatt var hst ved Mugnestlen, tenkte vi at det ikke ville g mange ukene fr vinteren setter inn her ogs. Hsten i fjellet, kan by p det meste vrmessig.

Etter ca 1 time fikk vi synet av et lite vann p vr venstre side. For komme videre opp mot toppen gikk vi rundt dette vannet fr vi fikk Mugnebottjernet p vr hyre side. Stien gikk videre mellom disse to tjernene.

Vi hadde hele veien gtt i et relativt slakt, jevnt stigende terreng, men herfra var det en mye mer bratt stigning opp. Vi snakket med noen som hadde gtt turen tidligere, som kunne fortelle at det var mer overkommelig enn det s ut som. Turen fra Mugnestlen til toppen av Mugnetind er ca 700 hydemeter. Ved Mugnebottjernet var vi p 1280 moh, og vi hadde derfor nesten 450 hydemeter igjen. Vinden hadde tatt seg opp i styrke, men vi var fortsatt ved godt mot til fortsette.

P ca 1300 moh hadde vannet frosset til is og det l et tynt, tynt lag med sn p bakken. Vr lille hund av typen bichon frise er vant til vre med p tur. Han er alltid ivrig og nesten dro oss oppover, til tross for bare sine 5 kg. Vi hadde pakket han inn med ulldekken og regndress, da han nylig hadde klippet pelsen og ble fort kald. Nr underlaget n ble mer og mer dekket av sn, og mer og mer steinete, begynte vi lure p om det hadde vrt s lurt ta han med p denne turen. Med en gang vi stoppet opp, viste han tydelig tegn p at han frs. Flere steder mtte vi etterhvert ogs bre han, men like ivrig var han utrolig nok likevel.

Vi hadde n ftt en fantastisk utsikt til blant annet Bitihorn, som badet i sol, mens vi n hadde kommet p skyggesiden. Dersom solen hadde varmet p denne siden ogs, er det ikke sikkert at vinden hadde fltes s isende kald.

Bitihorn er forresten ogs en utrolig fin tur som jeg har skrevet om tidligere her p bloggen, og som jeg absolutt vil anbefale. En fin familietur p 4-5 timer dette ogs.

P 1440 moh stoppet vi opp for en vurdering av vr og vind. Vinden var n s kraftig at vi mtte ha hetta p hodet og snre godt igjen. Vi visste at det var et godt stykke igjen og at vinden ikke akkurat ville avta oppover fjellskrenten. Etter nye overveielser ble vi enige om at vi burde flge fjellvettregel nr 8; Vend i tide, det er ingen skam snu.

Jeg s lengselsfullt opp mot toppen og klarte ikke helt sl meg til ro med at jeg ikke fikk kommet meg til topps. Jeg ble stende noen minutter vurdere om jeg skulle g opp alene, men fant fort ut at flertallet m bestemme i slike situasjoner. Vi hadde jo planlagt tur sammen, og det hadde jo vrt en fin tur likevel. Men det var frst da jeg snakket med noen som nettopp hadde vrt p toppen, at jeg fant ut at det hadde vrt en klok avgjrelse. De kunne nemlig fortelle at det var svrt isete oppover og utrolig sterk vind. Pluss at det var enda 1 time igjen opp, et veldig bratt parti, og ikke akkurat s veldig trivelig der oppe.

Om vi hadde ndd toppen ville vi ha ftt en praktfull utsikt til Jotunheimen, Valdresflya, ut over hele Valdres og vestover mot Sognefjellene. Det m bli en annen gang, for hit m jeg dra tilbake.

Fr vi begynte p nedoverturen, tok vi raskt et liten pause. Vi hadde ikke fr satt oss ned, fr mange lemen skvatt omkring bak ryggen vr, p leting etter et nytt gjemmested. Kanskje er det lemen-r i r, for vi hadde nemlig hrt flere snakke om at de hadde sett lemen p vei opp. Jeg var ikke s fristet til sitte s lenge, da en av vre jenter, for noen r siden, fikk harepest. Harepest skyldes smitte fra ekskrementer fra gnagere. Dette kan overfres via vann, eller dersom man er uheldig og kommer i kontakt med dette nr man setter seg ned for en rast.

Det er nok kanskje slik, at om man skal p toppturer i hstferieuka, br man kanskje velge en topp som er mellom 1200 og 1500 moh. Det s nemlig ut til at det var et vrskille ved ca 1400-1500 moh, og at snen hadde lagt seg flere steder. Sn br riktignok ikke vre noe hinder, hvis det ikke er snakk om betydelige mengder, men det var vinden som stoppet oss denne gangen. Og hadde vi bare vrt voksne p tur, s hadde vi nok tatt turen opp, men om vi skal flge fjellvettregel nr 2; Tilpass turen etter evne og forhold s vil jeg nok si at evnen til komme seg til topps for vr lille hund, og kanskje ogs barna, ikke var tilstede, spesielt i slikt vr. Jeg kan forst hvorfor turen graderes som middels, det m nok vre fordi siste del opp mot toppen er rimelig bratt og krevende.

Hadde vi tenkt p det tidligere, kunne vi faktisk heller ha gtt en rundtur, videre forbi Mugnebottjernet, ned mot Skavletjern og videre p srsiden av Mathamarskarven. Men vi tok samme vei tilbake ned mot Mugnestlen.

Da vi kom tilbake til Mugnestlen hadde vi vrt p tur i 3,5 timer. Jeg m si at det var en Fantastisk Turglede likevel, selv om vi ikke ndde mlet denne gangen. Jeg gleder meg allerede til dra tilbake hit. Eller kanskje man ikke skal vre s opptatt av n toppen, det m jo vre tiden i seg selv, tiden man er p tur, som m vre det viktigste.

Gjendehe 1257 moh

Turen til Gjendehe er en fin liten tur som passer de aller fleste. Selv om fjellet bare er 1257 moh, s skal man ikke undervurdere denne lille toppturen. Utsikten herfra er nemlig utrolig flott, spesielt denne frste helgen i september hvor hstfargene hadde begynt sette sine spor i landskapet.

Gjendehe er fjellet som ligger mellom Knutshe og Besseggen. Herfra har man fantastisk utsikt over Gjendevannet, Gjendesheim og fjellene rundt; bde vestover mot Memurudalen og Gjendealpene, srover mot Valdresflya og stover mot Maurvangen.

Turen opp til toppen tar en snau time, litt avhengig av tempo, og passer derfor godt som en ettermiddagstur eller en dag nummer to tur. Turen til Gjendehe blir betegnet som en "kosetur," og det kan jeg si meg enig i.

Jeg har som tidligere nevnt, ogs gtt denne turen tidligere, men denne dagen viste vret seg fra en mye bedre side enn sist, og jeg gledet meg til f et enda bedre inntrykk av utsikten p toppen.

Vi startet turen fra riksvei 51, et lite stykke fra avkjringen til Gjendesheim (mot Valdresflya). Der stien fra Haugseter krysser veien, tar man av til hyre ned en liten grusvei, eller man kan parkere langs riksvei 51 p andre siden av veien, en parkeringslomme med plass til flere biler. Man kan ogs g turen fra Gjendesheim, dersom man nsker det.

Fra parkeringsplassen nederst ved grusveien, gr man over et viltgjerde ved en liten koselig hytte, og deretter over en bro fr man etterhvert kommer inn p selve stien. Der stien begynner str det skiltet mot Gjendesheim. Man flger denne stien et lite stykke, men nr stien skrr av mot hyre mot Gjendesheim fortsetter man rett fram. Stien er ikke T-merket, men det er et tydelig trkk hele veien, s det er likevel lett finne fram. Man flger stien langs Gjendehe p srsiden av fjellet, og etterhvert skrr stien slakt oppover mot nord i retning Besseggen.

Men fr vi kom s langt, mtte vi beundre den koselige, lille seteren vi passerte. Sist jeg gikk her, var det mange sauer p beite, men n var det ikke en sau se. Kanskje de hadde forlatt seteren for vinteren. N var det jo riktignok ikke vinter enda, men hsten var i full anmarsj og vinteren kan jo nesten komme nr som helst i fjellet.

Mot venstre kunne vi se hele Knutshe p langs og vi drmte oss tilbake til fjorrets jentetur. Dette er ogs en utrolig flott tur som byr p et par utfordrende partier. Knutshe blir gjerne kalt "Besseggens lillebror" men den er ikke noe mindre krevende av den grunn. En litt kortere tur, men samtidig et par riktig luftige partier. Dette er faktisk ogs en tur jeg kunne tenkt meg g p nytt og som jeg virkelig anbefaler om man ikke allerede har gtt turen.

Etterhvert deler stien seg og vi holdt mot hyre. Jeg tror nok egentlig man kan g begge veier, da begge stiene frer i samme retning og dermed ogs mest sannsynlig til toppen.

Det var faktisk en del folk p tur til Gjendehe denne sndag formiddagen, men ingen Besseggen-tendenser hvor man nesten kan bli gende litt i k. Det var nok flere som oss, som syntes det var deilig kunne benytte denne formiddagen til en liten topptur fr vi skulle reise hjemover.

Etter ca en halv time fikk vi igjen utsikt til Gjendevannet. Med de flotte hstfargene i forgrunnen, gikk jeg nesten amok med kamera. Men det har jeg faktisk bestemt meg for, at det er mye bedre knipse i vei, enn komme tilbake fra tur og tenke at man har tatt for lite bilder. Da er det bedre heller slette de man ikke vil ha.

Litt facinert av dette bildet over, som nesten ligner et maleri. Dette er tatt innover mot Memurubu.

Bildet under viser Gjendebten p vei inn mot Gjendesheim. Det begynner g mot slutten av btsesongen for i r, da siste avgang er 7.okt.

Toppen av Gjendehe er ganske vidstrakt, s dersom man vil f utsikt over Gjendesheim, m man g et lite stykke fra vardene p toppen, i retning Besseggen.

Med en god stopp p toppen, for en liten matbit og siste mulighet til nyte deilig fjell-luft, gikk vi samme vei tilbake. Det vil si, vi var faktisk litt usikre p om vi fulgte samme sti ned. Det kan vre litt vanskelig finne stien igjen nr man har vrt p toppen, men retningen var vi uansett ikke i tvil p, s det er ingen problem finne veien tilbake.

Jotunheimen har gitt meg mange Fantastiske Turgleder og jeg gleder meg over at flere skal det bli. S blir det spennende se om jeg rekker noen flere turer i Jotunheimen fr vinteren setter inn. Om ikke, s kan jeg jo alltids ta med meg ski!

Bukkelgeret

Nr du har en hel helg til gjre noe av det du liker aller best. Til rett og slett bare nyte utsikten av vakker natur, kjenne den friske fjell-luften, f vre ute og vre i fysisk aktivitet. Nr din lidenskap er fjell og fantastiske turgleder. Nr stillheten rundt er til ta og fle p. Sammen med de du bryr deg om. Da kjenner man p en indre glede og takknemlighet over alle de gode stundene man fr oppleve ute. Fantastisk Turglede er min lidenskap!

Hsten i fjellet er alltid fantastisk, og jeg hadde gledet meg ekstra til denne turen. Sammen med gode venninner, har dette blitt en utrolig koselig tradisjon. Jeg er s glad for at jeg har venninner som jeg ogs kan dele Fantastiske Turgleder sammen med.

Dessverre ble det bare to av oss som fikk gtt denne flotte turen over Bukkelgeret denne helgen. En tur som jeg ogs har gtt tidligere, bare motsatt vei!

Jeg har tidligere skrevet at jeg sjelden gr samme tur flere ganger. Grunnen til det er fordi jeg synes det er gy stadig oppleve nye steder. Men ved g motsatt vei p denne turen, ble det likevel som en ny opplevelse.

Det at vi valgte g motsatt vei, var egentlig litt tilfeldig. Man er avhengig av bt nr man skal g turen over Bukkelgeret, hvis man ikke har planer om vre p tur i fjellet over flere dager. Bukkelgeret er nemlig fjellet som ligger i tilknytning til Besseggen. De fleste tar bten inn til Gjendebu, gr over Bukkelgeret og tar bten fra Memurubu tilbake til Gjendesheim, eller gr videre over Besseggen etter en overnatting p Memurubu. Men fordi btavgangene ikke var like hyppige n p hsten og fordi vi ikke var fristet til st s tidlig opp, valgte vi alts motsatt vei. Det betyr at vi tok bten fra Gjendesheim til Memurubu. Det var det utrolig mange andre som gjorde ogs, men alle, bortsett fra oss, hadde tydeligvis planer om g Besseggen.

Det skulle vise seg vre et lurt valg, g over Bukkelgeret motsatt vei, vi flte nemlig at vi hadde fjellet for oss selv p denne turen.

Jeg vil ogs nevne at de har byttet ut Gjendebten med en ny og flott bt. Man bestiller n billetter p gjende.no god tid i forkant, for vre sikret f plass. Man kan kjpe billett p kaien ogs, men s populr som denne bten er, vil jeg ikke anbefale ta sjansen. Det er riktignok plass til 97 passasjerer, men jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn st igjen p kaia nr man har planlagt og er klar for tur.

Bukkelgeret ligger alts mellom Memurubu og Gjendebu i Midt-Jotunheimen. Man har utsikt mot det fantastiske, irrgrnne Gjendevannet s si p mesteparten av turen. Turen er T-merket og er beregnet til 4-5 timer. Nedstigningen eller oppstigningen, alt etter hvilken vei man gr, er temmelig bratt, med sikring av kjetting p de bratteste partiene. Det er ikke stup rett ned, da fjellsiden er dekket av vegetasjon, men dersom man har skikkelig hydeskrekk, vil jeg nok kanskje ikke anbefale turen. Det er riktignok mulig g "omveien" om Stordalen, men dette er en del lengre tur.

Fra Memurubu gikk vi p en bru over elven Muru og startet p den bratte oppstigningen til Sjugurdtinden.

Som alltid, blir man ekstra opptatt av vret nr man skal p en slik tur, men det s ikke ut til skulle bli noen bekymring denne dagen. Etter mye regn og en relativt gr hst hjemme, s det n ut til at vi skulle f se Gjendevannet bade i sol.

Memurubu ligger 1008 moh og Sjugurdtinden 1490 moh. Vi unnagjorde 480 hydemeter p en snau time, og fikk dermed veldig raskt flott utsikt mot bde Memurudalen og Gjendevannet. Jeg slutter aldri la meg fascinere av Gjendevannet. Denne dagen var det til og med helt vindstille, og skyene speilet seg s fint i vannet.

Stien opp til Sjugurdtind er tydelig hele veien, men til gjengjeld veldig bratt. Enkelte steder var det stablet steiner som en liten mur, for hindre at man havner utenfor stien. Stien kan vel ikke karakteriseres som utsatt, men det er likevel spass bratt at man br ha kontroll p balansen.

Det var mange timer til bten skulle g tilbake til Gjendesheim, s vi hadde god tid til bde nyte utsikten og bare nyte vre p tur. Dette er fordelen ved velge en tur som ikke er s lang, at man kan ta seg god tid til suge til seg alle inntrykkene. Det er jo gjerne slik at nr man gr i et spass kupert terreng, s blir man ogs gende se mye ned for ikke snuble. Da er det fint ha god tid, slik at man kan ta mange stopp underveis.

Det var frste helgen i september og de frste hstfargene hadde begynt gjre sitt inntog. Jeg liker dette landskapet spesielt godt p grunn av den rike floraen. Dersom man beveger seg hyere enn 1500 moh gr som regel vegetasjonen mer over til stein og gir ikke dette varierte landskapet med mose, lav og lyng.

Turen videre fra Sjugurdtinden, gr i et relativt kupert terreng, med flere oppstigninger og nedstigninger underveis. Vi hadde hittil ikke mtt p noe srlig med folk. Enten hadde alle satset p Besseggen denne dagen, ellers s ville vi mte p de som eventuelt gikk motsatt vei etterhvert.

P vei over mot Bukkelgeret passerte vi flere fiskevann; Sjugurdtindtjnne, Grunnevatnet og Langtjnne. Dersom man nsker ta et lite fiskestopp, s er dette fullt mulig her. Omrdet egner seg nok ogs bra hvis man vil telte i fjellet.

Det var n vi begynte mte p flere folk. Jeg hadde dermed hatt rett i mine antagelser; at de fleste hadde valgt g denne turen motsatt vei. Jeg begynte bli litt spent p hvordan det ville vre g den bratte stigningen ned Bukkelgeret, men ingen av oss har hydeskrekk, s det skulle nok g bra.

Stien er som tidligere nevnt godt merket og godt synlig hele veien. Ved to veiskiller str det skiltet mot Bukkelgeret, men det er ogs mulig ta av mot Memurudalen og etterhvert Stordalen. Vi holdt mot venstre ved disse stiskillene og kom etterhvert til Memurutunga.

P platet p Memurutunga er det praktfull utsikt i alle retninger. Mot syd ligger Gjendealpene, med blant annet Tjnnholstinden, Mesmogtinden, Svartdalspiggene og Knutsholstindene p rekke og rad. Det begynner bli noen r siden jeg var p toppen av Store Knutsholstind, men jeg kan fortsatt godt huske flelsen av st p det hyeste punktet av dette mektige fjellet og beundre utsikten av alle de flotte fjellene rundt. Til tross for at vi ikke skulle bestige en topp p denne turen, var utsikten upklagelig likevel.

Mot nord og st dominerer Memurutindene, Surtningssue og Bessh, mens Hurrungane strekker seg mot horisonten i vest.

Etter en liten pause, startet vi n p den smale stien ned mot Gjendebu. Det er alts strekningen mellom Memurutunga og Gjendebu som er selve Bukkelgeret. Lia skrner 400 meter ned mot Gjendevannet. Jeg er ingen ekspert p flora, men jeg har lest at i denne frodige lia vokser det soleier, jonsokblom, tyrihjelm og storkonvall. Rikelig med fuktighet og en berggrunn som gir godt jordsmonn danner grunnlaget for denne artsrikdommen.

Vi hadde fortsatt god tid til bten skulle g, s vi satte oss rett og slett ned, midt i lia for beundre alt det vakre rundt oss, og nyte solen som varmet s godt.

P de mest utsatte stedene er det sikret med kjetting og wire som man kan holde seg i, og det gikk egentlig like bra g ned som g opp.

Da vi hadde kommet oss ned den bratte skrningen, gikk siste delen av turen i lett skogsterreng bort mot Gjendebu, vestover langs Gjendevannet.

Gjendebu ligger i hjertet av Jotunheimen, i vestenden av det irrgrnne Gjendevannet, omkranset av mange spennende topper og breer. Gjendebu er DNT's eldste hytte som ble bygget i 1871. Jeg liker atmosfren her utrolig godt, beliggende i skjringspunktet mellom hyfjell og skog. Her er den ingen mobildekning og langt fra allfarvei. Eneste mulighet herfra til sivilisasjonen er til fots eller med bt. Til gjengjeld er Gjendebu et flott utgangspunkt for mange flotte turer. Herfra er det mulig g fra hytte til hytte bde til Torfinnsbu, Fondsbu og Leirvassbu, eller bare velge seg en topp i omrdet.

Vi hadde en hel time til nyte dette vakre stedet og jeg var egentlig fristet til bare bli. Men det var en herlig middag p Hindster som ventet p oss, s vi fikk vel ta bten tilbake til Gjendesheim.

Fr vi dro fikk vi hilse p tre sm bukker som kanskje skulle til seters for gjre seg fete:-)

Dagen og turen over Bukkelgeret ble virkelig en Fantastisk Turglede. Det har ingen betydning for opplevelsen at jeg har gtt denne turen tidligere, snarere tvert i mot. Man ser og opplever turer forskjellig avhengig av vr og vind, rstid og hvem man gr sammen med. Kanskje m jeg revurdere min oppfatning av at jeg ikke nsker g samme tur flere ganger. Dagen etter gikk vi nemlig turen til Gjendehe, ogs en tur jeg har gtt fr. Denne turen kommer som neste innlegg her p bloggen.

Flg meg ellers gjerne p Instagram under navnet; lindalyby

Klassetur til Gaustatoppen 1883 moh

Gaustatoppen er en tur jeg har skrevet om tidligere her p bloggen, men denne gangen fikk jeg mulighet til arrangere tur for en herlig 7.klasse-gjeng med foreldre. Det skulle vise seg bli en vellykket tur, noe jeg er spesielt glad for, siden det var jeg som hadde hovedansvaret for selve turen. Det krever litt mer planlegging nr man er 41 stykker som skal dra p tur, men til gjengjeld er det ekstra gy nr alle var fornyde med denne helgens turopplevelse.

Jeg er glad for f mulighet til kunne inspirere og motivere til tur gjennom bloggen min, men det ga samtidig ogs mersmak f mulighet til arrangere tur for en strre turgruppe.

Kvitvatn fjellstue var et perfekt utgangspunkt for turen til Gaustatoppen. Fjellstua ligger 945 meter over havet med utsikt over Kvitvatnet, og med imponerende utsikt til Gaustatoppen 1883 moh, bare 5 kilometer unna. P Kvitvatn er det en hyggelig, uformell og avslappet stemning, med utrolig god mat og hyggelig betjening. Her fr man ogs mye igjen for pengene.

Nr man skal p tur i fjellet er det viktig vre godt forberedt. Med en s stor gruppe, med spass ulik erfaring med fjellturer, hadde jeg derfor laget en pakkeliste p forhnd. For at forutsetningene for en Fantastisk Turglede skal vre tilstede, synes jeg det er viktig ha nok, og ikke minst riktig utstyr tilpasset vr og vind.

Vi var mange som hadde fulgt med p vrmeldingen i forkant, spente p om vret skulle vre p vr side. Nr man gr p topptur er man jo gjerne opptatt av om man fr nyte utsikten p toppen, som en bonus p selve turen. Vret begynte veldig bra p morgenen, noe som jeg dessverre ofte har erfart at kan fre til at skyene og tken kommer sigende utover dagen. Det gjorde det ogs denne dagen, men jeg hadde hele tiden troen p at tken ville lette. P toppen av Gaustatoppen kan man faktisk se en sjettedel av Norge i klarvr. Det er nesten utrolig tenke p nr toppen "bare" er 1883 moh.

Turen opp til Gaustatoppen kan gs fra flere utgangspunkt. Vi valgte g fra Stavsro, hvor turen er beregnet til 2,5 timer opp. Vi mtte kjre ca 10-15 minutter fra Kvitvatn fjellstue til parkeringen p Stavsro. Det lnner seg vre tidlig ute, da parkeringen ofte blir fort full. Ellers kan man ogs parkere langs veien, ca 1 km fra utgangspunktet for turen, men det er da viktig at alle fire hjulene p bilen er utenfor veibanen, for unng bli btelagt. Parkeringen p Stavsro koster 100kr.

En del av oss hadde planlagt ta Gaustabanen ned, vi mtte derfor sette igjen en bil ved parkeringen p Svineroi, der banen kommer ned. Det er mulig g fra Svineroi til Stavsro hvis man nsker ta banen ned, men ikke har tilgang p flere biler. Men det er et godt stykke g, da strekningen er 5 km.

Gaustatoppen er et populrt turml for mange. Dette skyldes nok at det er en relativt lett tilgjengelig topp til tross for sine drye 700 hydemeter. Denne helgen ble det ogs arrangert nattevandring og konsert p toppen, p kvelds-og nattestid, s vi tenkte kanskje at det ikke ville vre fullt s mange som ville g turen p dagtid. Men, det skal sies at det VAR mye folk likevel.

Fire Sherpaer fra Nepal var i full sving med gjre ferdig porten og trappen nede ved Stavsro. De hadde nok press p seg til f det ferdig til nattevandringen skulle starte kl 20.00. Sherpaene er innleid av Turistforeningen og Gaustabanen, og hadde ogs bygget trapper oppe ved turisthytta for gjre det enklere komme seg opp til Gaustatoppen.

Turen fra Stavsro starter med en tydelig og bred sti, som ganske raskt gr over til et mer steinete terreng. Stigningen er jevn allerede fra starten, og vi hadde ikke gtt langt fr vi begynte f flott utsikt over landskapet rundt. Det er alltid litt vanskelig kle seg p slike turer, men mitt tips er vre litt kald nr man starter. Man blir nemlig veldig fort varm med en gang man begynner p oppstigningen. Det er ogs viktig at man tar sm drikkestopp underveis, for vre sikker p at man fr i seg nok vske. Er man ikke vant til g slike turer, er det lett glemme drikke.

Til tross for at dagen hadde startet med nesten skyfri himmel, hadde tka alts kommet sigende. Selve toppen var n fullstendig dekket av tke, bare innimellom kunne vi f et lite glimt av toppen. Stemningen i gruppa var likevel god, og jeg ble veldig glad da jeg overhrte to av guttene snakke sammen; "Dette er faktisk veldig hyggelig og en veldig fin tur!" Det er jo nettopp det jeg er opptatt av nr man har med barn p tur; at de skal f en god opplevelse og at de kanskje fr lyst til gjre det igjen.

Vi fulgte de rde T'ene hele veien. Trkket er tydelig hele veien opp, og jeg vil ikke tro at det er mulig ta feil, men jeg har likevel vent meg til flge med p merkingen. Jeg har nemlig selv erfart at det er lett glemme seg bort og plutselig havne utenfor stien.

Med drye 700 hydemeter er stigningen ganske bratt hele veien, og det siste partiet opp mot toppen kjennes godt i bena. Jeg er virkelig imponert over denne fine turgjengen. Det skal sies at mange ikke har gtt en slik fjelltur fr, og selv om noen kanskje ble litt slitne underveis, var det likevel god stemning og stor motivasjon til komme seg til topps.

Plutselig oppdaget vi en liten teltleir et lite stykke fra toppen. Vi var litt forundret over at det er mulig sl opp telt i et s steinete terreng, men vi var desto mer overrasket over at en hest hadde kommet seg opp dette bratte, steinete og ulendte terrenget.

Da vi hadde gtt opp de siste sherpatrappene og kommet opp til platet der Gaustabanen gr ned, var det mange som trodde at vi hadde ndd toppen. Her bar det forresten ogs preg av forberedelser til konserten og nattevandringen, som skulle arrangeres p kvelden, med salg av diverse drikke og snacks.

Men det er alts et lite stykke til, opp til Gaustatoppen turisthytte og platet over hvor man kan nyte utsikten i klarvr. Dette platet ligger 1820 moh og er heller ikke Gaustatoppens hyeste punkt. Da vi kom opp hit var tken fortsatt s tett, at det ikke var sjans til nyte noen utsikt. Jeg hadde lagt merke til p veien opp at det bare var selve toppen som var dekket av tke. Det er jo ikke s rart siden dette var den hyeste toppen i omrdet, men s lenge ikke hele omrdet var tkelagt, hadde jeg fortsatt troen p at tken skulle sprekke opp.

Mens vi hpet p at tka skulle forsvinne, tok vi oss en god matpause og ventet p de siste som var p vei opp. Frste pulje hadde brukt ca 2 timer og 20 minutter opp og siste pulje var oppe etter drye 2,5 timer. Jeg er utrolig imponert over denne gjengen og veldig glad for at vi kunne dele denne Fantastiske Turgleden. Slike felles opplevelser er s viktig for samholdet i klassen.

Hvis man skal n det hyeste punktet p Gaustatoppen, m man flge eggen bortover bak "trnet." Sist jeg var p Gaustatoppen kom vi oss aldri helt bort hit. Vi var en god gjeng med bde barn og foreldre, som klatret oss bortover eggen. Eggen er ikke et veldig utsatt parti, men krever noe klatring enkelte steder. Fra platet over turisthytta og bort brukte vi ca 20 minutter. Det var en del folk bortover, det ble derfor ogs litt venting p de smaleste partiene.

Da vi hadde ndd hyeste punkt 1883 moh begynte tka sprekke opp. Vi fikk flott utsikt over Rjukan og fjellene rundt. Selv om Gaustatoppen er temmelig "gr" med sitt steinete terreng, m jeg si at det er en fantastisk turopplevelse likevel. Men dersom man foretrekker mer frodig terreng, er det ikke denne toppen jeg vil anbefale frst og fremst.

P vei tilbake over eggen lettet tka mer og mer, og jeg var utrolig glad for at alle fikk oppleve den flotte utsikten, som en god belnning p dagens prestasjon.

Som tidligere nevnt, nsket mange av oss ta banen ned. Gaustabanen er en kabelbane som gr i en tunnel inne i fjellet. Deretter gr man over i en batteridrevet motorvogn som gr horisontalt ut av fjellet. Det er mulig ta banen bde opp og ned, men veldig mange velger g fjellet opp og ta banen ned, slik som oss.

Gaustabanen ble opprinnelig bygget for frakte folk og utstyr opp til 1800 meters hyde for montering av radiolinjer. Banen var ferdig i 1958 og fungerte som hovedsender for radio og fjernsyn fra 1960. Kostnadene for byggingen var da 1 million dollar. I dag ville prisen vrt s hy at banen aldri ville blitt bygget. De frste 50 rene var Gaustabanen ogs et hermetisk lukket NATO-anlegg.

Banen ble frst pnet for allmen turisme i 2010.

ta banen ned er en spennende opplevelse for bde sm og store. Dersom man ikke orker g ned igjen er banen et fint alternativ. Den bruker ca 15 min ned og kan frakte 23 passasjerer pr vogn. P folksomme dager m man beregne en del ventetid.

Det var ogs en del venting denne dagen, slik at vi som gikk ned til fots var nede ved parkeringen ikke lenge etter de andre. Turen ned gr radig, vi brukte ca halvannen time ned. Jeg synes ofte det er mer vrient g ned, spesielt i et slikt steinete terreng. Man blir gende se mye ned, s vi mtte stoppe litt underveis for f et glimt av utsikten.

Tilbake ved Stavsro etter herlige timer p tur, hadde sherpaene, imponerende nok gjort seg ferdige. De virket fornyde med eget arbeid og fikk en tommel opp fra meg.

Det hadde n begynt strmme p med folk, som gjorde seg klare til nattevandringen. Mange hadde sltt teltleir i omrdet rundt og det var kaos med biler og folk overalt. Ikke visste jeg at dette var en stor happening med 7000 beskende. Det s ogs ut til at de skulle f flott vr og en vindstille kveld og natt p toppen. Jeg var nesten fristet til g opp igjen, men vi dro tilbake til Kvitvatn fjellstue for en deilig middag og en hyggelig kveld sammen med klassen.

Dagen etterp vknet vi til et fantastisk vr, med sol fra klar himmel! Vi mtte benytte anledningen til ta noen fine bilder fr avreise.

Utrolig gy at denne turen ble s vellykket. Gy se og hre at mange hadde en god mestringsopplevelse av ha ndd en topp p 1883 moh, og at det for mange fristet til gjentakelse. Kanskje blir det en avslutningstur til vren for denne fine klassen. Jeg er i hvert fall ikke lei be nr det gjelder planlegge en ny Fantastisk Turglede. Takk til dere alle som var med p gjre dette til en perfekt tur og takk til deg, Pl for lnet av noen av disse bildene:-)

Norgesferie

oppsummere vr drmmeferie i Norge blir virkelig ikke lett. Dette har vrt en ferie full av bare gode opplevelser, faktisk mer enn vi kunne drmt om. Med kjp av campingvogn, var vi ganske spente p om vi ville trives med denne mten reise p. Vi tenkte at det kanskje ville bli lenge bo i en vogn i nesten fire uker, men vi kunne gjerne vrt borte i fire uker til. Turen mot nord har gtt over all forventning, til tross for mange smale veier og tuneller, mange ferjeturer og en del mil i bilen. Men selve reisen er en del av ferien, og det var supert kunne ha friheten til kunne ta det som det kommer og stoppe akkurat der vi nsket.

Det har samtidig ogs vrt utrolig fint beske familie, se mange flotte steder i Norge og ikke minst oppleve mange nye Fantastiske Turgleder.

Vi kjrte Kystriksveien nordover som planlagt og mange av opplevelsene har jeg skrevet om underveis her p bloggen. Vi fant fort ut at vi ikke hadde sjanse til rekke alt vi kunne hatt lyst til, blant annet turen til "De syv sstre" ved Sandnessjen.Denne fjellrekka kunne vi se allerede p ferja mellom Forvik og Tjtta ca 7 mil sr for Sandnessjen. "De syv sstre" er et av de mest populre turmlene p Helgelandskysten. Fjellrekken har merkede turlyper og kan gs uten klatreutstyr. De mest ekstreme gr alle toppene p en dag, men de fleste velger gjerne ut 2-3 av de. At jeg m tilbake hit og f oppleve disse fjellene er helt sikkert.,

For oss ble det heller et lite stopp ved Petter Dass museet. Midtveis mellom Tjtta og Sandnessjen ligger nemlig Alstahaug kirke og Petter Dass museet. Alstahaug prestegjeld var i lang tid det mektigste, og dikterpresten Petter Dass bodde og virket her fra 1689 til sin dd. Bak museet var det en stor statue oppe p en liten hyde med flott utsikt.

Turen langs Kystriksveien fra Steinkjer til Bod innebrer syv ferjer. Ferjetiden varierer med alt fra 10 minutter til 1 time. Med vogn p slep, koster dette en del tusen, men det synes jeg absolutt er vel verdt pengene. I og med at vi var s heldige med vret ogs, ble disse ferjeturene bare et deilig avbrekk og en pause i sola.

Underveis p turen mot nord, gjorde vi litt om p den videre ruta vi hadde planlagt. Etter turen langs Kystriksveien og et stopp ved Saltstraumen ved Bod, kjrte vi over Hamary, til Sortland og deretter til B i Vesterlen. Videre dro vi til Andya, deretter til Senja, over Kvalya og s til Troms. Fra Troms kjrte vi E6 srover igjen mot Bod hvor vi avsluttet ferien og minstemann og jeg tok fly hjem. Det har blitt en del mil i bilen i sommer, men fordelt p nesten fire uker har ingen av oss en opplevelse at det ble alt for mye kjring! Det har bare vrt utrolig flott oppdage nye steder underveis. Det eneste jeg m si er litt synd, er at vi ikke fikk oppleve Lofoten, som jeg hadde gledet meg slik til. Til gjengjeld fikk vi se Troms som er en utrolig koselig by.

Noe av det beste med denne ferien var blant annet lyset. Selv om vi ikke opplevde midnattssola p sitt beste, blir det likevel aldri helt mrkt. Bildene over og under er tatt kl 00.40 - midt p natta. Hvem har vel da lyst til g og legge seg? Det ble mange sene netter og mindre svn enn tidligere ferier, men derimot masse tid til nyte flotte solnedganger og tiden i nord.

Strendene i nord, ser ut som sydenstrender. Det er utrolig fascinerende med de hye og mektige fjellene i kontrast til de flotte og kritthvite strendene. Mange av dagene i ferien var det absolutt strandvr, selv om vi aldri "fikk tid til" ligge p stranda. Vi hadde s mange andre ting vi hadde lyst til gjre, men det ble likevel noen bad p de tffe gutta.

Dersom man er p Andya, er Alveland ved Dverberg verdt et besk. Her lager de hjemmelagede sper med bare naturlige ingredienser, i alle mulige varianter og typer. Moltebr, blbr, tyttebr, brennesle, og geitmelk fra Andya er bare noen av de spennende ingrediensene de bruker i spene.

Butikken er dessuten utrolig innbydende og det finnes ogs en koselig liten cafe der.

Vi tok ferja fra Andenes p Andya til Gryllefjord p Senja. Innseilingen til Gryllefjord var utrolig flott. Det var mange turister ombord p ferja som stod p dekk, klare til ta bilder av dette sjarmerende stedet.

Vi kjrte videre p stkysten av Senja, forbi Hamn, Senjatrollet, Skaland og Ersfjordstranda. Vi mtte stoppe flere ganger denne dagen, bare for ta bilder av de flotte stedene og det flotte landskapet. Veiene her var virkelig smale, det kunne se ut som om det flere steder var enveiskjring, men det var det alts ikke. Det gjaldt ta det med ro, og det var kanskje en grunn til at vi ikke mtte s mange campingvogner p denne strekningen.

Senjatrollet er en spennende turistattraksjon for de med sm barn. Trollet er nesten 18 meter hyt og veier 125 tonn. Inne i trollet er det en egen eventyrverden fordelt p to etasjer med mange flotte troll.

Innerst i Ersfjorden ligger Ersfjordstranda med hvit, finkornet sand. Omgitt av spisse, hye fjell er dette Norge p noe av sitt vakreste.

Etter fine dager i Troms var det vemodig mtte sette kursen srover igjen. Jeg skulle gjerne ha fortsatt turen videre mot Nordkapp, noe jeg drmmer om at vi kan f til neste r. Ferie med campingvogn ga absolutt mersmak og m vel vre den mest opplevelsesrike ferien vi har hatt. Det sies ofte at Norgesferie er s dyrt, men med campingvogn er det nesten bare ferjer, bensin og mat man bruker penger p.

Turen til nord har vrt en Fantastisk Turglede fra start til slutt. Vi har i tillegg vrt utrolig heldige med vret, noe som ikke er en selvflge i Norge, men som har gjort denne ferien perfekt.

Fiske i nord

For oss stlendinger er det virkelig et fiske-eldorado i nord. Vi har vrt p utallige fisketurer hjemme p stlandet, uten ftt noe som helst. Men havet utenfor Nord-Norge er verdens rikeste nr det gjelder fisk. Hver vinter kommer den norsk-arktiske torsken til Lofoten for gyte og p sommeren kommer storseien inn til kysten. Kysttorsk, kveite, steinbit, breiflabb, hyse, uer og flere andre fiskeslag finnes hele ret. Jeg forstr derfor godt at vr ivrige 11-ring gledet seg spesielt til prve fiskelykken p denne nordlandsferien vr.

For mange er det fiske en Fantastisk Turglede. Jeg kan ikke si at jeg har hatt s stor interesse for fisking, men etter denne ferien m jeg kanskje skifte mening.

Frste fiskelykke opplevde vi p Torghatten camping, hvor storfiskeren i familien dro inn 6 fine makrell p kort tid. Vi mtte endre middagsplanene for kvelden, og nr fisken var lagt p grillen, spredte straks ryktene seg p campingen om storfiskerens fangst. Vi mtte bidra med vr lille fiskekunnskap p hva man burde ha p stanga for lokke fisken p kroken.

P Offersy camping opplevde vi f den frste torsken. Gleden var stor, da det var litt mer gjevt f torsk enn makrell. Men det vi ikke visste da, var hva som ventet oss i havet p Hamary.

For hydepunktet p turen skulle nemlig bli en 5 kilos torsk som storfiskeren vr fikk ved Ulsvg, p nettopp Hamary. Det var stor glede og stormende jubel. Ikke hver dag man fr en 5 kilos torsk p kroken.

Her mtte vi ogs et par fra Sverige, som hadde dratt helt hit, kun for fiske. De hadde vrt her flere r, p en bitteliten campingplass, et godt stykke fra det meste, med kun en plan, nettopp fiske.

Da vi kom til Skrvgen i B i Vesterlen fikk vi tilgang til lne en liten bt. Mulighetene for f fisk er jo nettopp strre hvis man kan komme seg ut p havet. Jeg ble med ut p fisketur en kveld, og det var virkelig moro, for vi dro opp den ene fisken etter den andre. Det var riktignok mest smsei, som vi for det meste kastet ut igjen, men moro var det likevel. Vi hadde ikke fr ftt kastet snret uti, fr fisken bet p nytt.

I tillegg fikk vi ogs noen torsk og det ble flere fiskemiddager p dagene vi var i Skrvgen. En av dagene tok vi ogs turen til "rekemannen" for kjpe ferske reker. Jeg trodde jeg hadde smakt ferske reker tidligere, men det har jeg nok kanskje ikke, i hvert fall ikke s ferske. Det gjaldt passe klokka for f tak i rekene, fr det ryktes p bygda at fiskeren hadde rekefangst. Jeg tror nok aldri reker hjemme p stlandet kommer til smake s godt, for det m vre de beste rekene jeg har smakt noengang. Det er nesten turen verdt dra til nord bare for spise reker, he, he:-)

Det er alts mange muligheter for fiske i Nord-Norge, men jeg er som sagt ingen fiskeekspert. Jeg hadde likevel lyst til skrive et lite innlegg om fiske her, nettopp fordi dere som er glad i dra p fisketur, vil f en utrolig fiskeopplevelse i nord. Det er ikke snakk om "om du fr fisk," men hvor mange.

Og hva er vel ikke mer idyllisk enn sitte i en bt, utp havet og se p solnedgangen, mens fisken spretter i vannet. Jo, det m vre en Fantastisk Turglede det ogs.

Keiservarden 366 moh

Siste topptur-ml p denne Nordlandsturen var Keiservarden, som er et av Bods mest beskte turml. Fjellet heter egentlig Veten, men har ftt kallenavnet Keiservarden. Veten betyr varden og er et vanlig navn p topper der man tidligere brant varder for varsle at ufred truet. Toppen fikk etterhvert navnet Keiservarden etter keiser Wilhelm II av Tyskland som beskte toppen i 1891. Besket ble markert med reise en varde p toppen. Varden som str der i dag, ble gjenreist i 2013.

Keiservarden ligger 366 moh og er nok spesielt populr p grunn av sin nrhet til byen og den fantastiske utsikten. Herfra har man utsikt ikke bare ut over havet, men ogs over Bodhalvya, Saltenfjorden, Lofotveggen, Brvasstindan og til og med inn til toppene p Saltfjellet og grensefjella i Sulitjelma.

Det er flere veier opp til Keiseervarden. De mest vanlige veiene gr fra Turisthytta og Maskinisten. Jeg har en venninne som er fra Bod og hun hadde en klar anbefaling om at vi burde velge g turen fra Turisthytta, og da gjorde vi selvflgelig det.

Siden ingen av oss var godt kjent i omrdet, mtte vi bruke Google Maps for finne ut hvordan vi skulle komme oss til Turisthytta. Det ble nemlig en sykkeltur dit, da vi ikke hadde bil tilgjengelig. Fra bydelen Rnvik, fulgte vi Rnvikveien et stykke, fr vi tok av mot Fjellveien. Vi var litt usikre p om vi var p riktig vei, siden det stod skiltet mot Rnvikfjellet og ikke mot Keiservarden. Selve Rnvikfjellet er visstnok kun omrdet rundt Turisthytta, men ofte blir Keiservarden regnet med. Vi satte syklene halvveis oppe i bakken i Fjellveien og valgte g veien siste stykke opp mot Turisthytta. Det kan alts vre litt forvirrende ift skiltingen, men man kan ogs velge flge skiltet hvor det str Rnvikfjellet 0,3 - P-plass, halvveis opp i bakken, da dette frer til samme utgangspunkt for turen mot Keiservarden.

Fra Turisthytta gikk frste del av turen i pent skogsterreng langs en smal grusvei. Vi fulgte grusveien et stykke langs vestsiden av vre Vollvatnet og Svartvatnet. Ved Svartvatnet var det satt ut en benk til "Bodmarkas venner." Vi mtte stoppe her og ta en selfie fr vi fortsatte videre. Like overfor Svartvatnet delte stien seg. Hvis man holder mot hyre her, fr man oppleve Sherpastien som ble laget til Bods 200-rsjubileum i 2016. Keiserstien ble offisielt pnet av HKH Dronning Sonja 19. juni 2016.

Sherpastien kunne vi flge helt opp til toppen av Keiservarden. Det er et imponerende arbeid som er lagt ned i denne stien - hndverksarbeid av skikkelig god kvalitet m jeg virkelig si. Stien ble bygget av sherpaer fra Nepal og bestr av ca 500 trappetrinn bygget av naturstein fra omrdet. Steinene hadde en rdlig farge og med sanden rundt trappene fikk jeg nesten litt rkenassosiasjoner enkelte steder.

Vi hadde ikke kommet langt opp p Sherpastien fr vi begynte f et inntrykk av utsikten som skulle mte oss. Vret hadde vrt overskyet med noen regnskyer tidligere p dagen og plutselig s det ut som om det skulle klarne skikkelig opp. Det skjedde s plutselig og jeg fikk det nesten ikke med meg, fordi skyene forsvant p en mte bak oss. Men da vi kom p toppen og skulle nyte "hele" utsikten, var skyene plutselig nesten borte.

Turen opp til Keiservarden er gjort p en dry halvtime og er derfor en lett tilgjengelig topp for de fleste. Men det betyr ikke at den er noe "drligere" likevel. Tvert imot, fra toppen er det virkelig flott utsikt, og den presenterte seg ekstra flott i det vret vi etterhvert fikk. Fargen p vannet mot vest, mot ya Landegode var absolutt helt magisk. Det er synd at ikke bildene gir det samme inntrykket, for det var virkelig spesielt flott.

P toppen str det en flott skive med forklaring av hva de ulike toppene man ser omkring heter. Retningsskiven peker ut 61 fjelltopper med navn, hyde og avstand fra Keiservarden. Om vret er drlig eller om det blser mye, kan det vre godt sette seg inn i gapahuken Kvrmannsbu. Dette er en fin rasteplass hvor det er flere sitteplasser under tak med flott utsikt over havet.

Hvert r arrangerer Nordland Musikkfestuke konsert p Keiservarden og flere tusen tar ofte turen opp i lpet av denne uka i august. Ellers er Keiservarden ogs et mye brukt startpunkt for hang- og paraglidere, eller bare for folk som vil ta seg en treningskt. Vi s mange som lp bde opp og ned fra toppen p den relativt korte tiden vi var der.

Det ble noen selfies p toppen fr vi begynte p tilbaketuren. Vi valgte g samme vei tilbake, til tross for at det er mange mulige alternative ruter. Man kan blant annet g bde st og vest for Sherpastien.

Vi ble plutselig s opptatt av telle alle trappene p vei ned, men vi mtte gi opp, da vi kom ut av tellingen. Vi tippet p at det var ca 500 trinn, noe som viste seg stemme temmelig nyaktig.

Det begynte nrme seg hjemreise, og jeg var utrolig glad for at jeg fikk med meg denne Fantastiske Turgleden til Keiservarden i Bod fr vi skulle sette kursen srover. Dagene i Bod hadde ogs gitt gode minner, og egentlig var vel ingen av oss klare for dra hjem. Spesielt takk til deg, Jorunn, som" ledet an" og bd p ditt gode humr p denne turen, nr minstemann ikke hadde turmotivasjonen helt p topp!

Flg meg gjerne ogs p Instagram; lindalyby

Kjerringy - Bod

Etter noen fine dager i Troms, begynte vi p turen srover igjen. Egentlig hadde jeg lyst til fortsette nordover, helt til Nordkapp, inspirert av en syklist vi mtte p Senja. Han hadde syklet helt fra Nord-Frankrike med Nordkapp som sitt ml. Imponerende 2 mneder p tur ( da vi mtte han) med en distanse p 8-9 mil p sykkelen hver dag.

Men for oss begynte ferien nrme seg slutten, og det var p tide sette kursen mot sr. Med to overnattinger underveis ankom vi Bod, nrmere bestemt Bodsjen camping. Her ventet nok en gang familie p oss, og vi fikk noen utrolig fine dager sammen med de i Bod og omegn.

Jeg hadde lest om Kjerringy og hadde visstnok ogs sagt i lpet av ferien; "hvis ikke det blir Lofoten, s kanskje det i hvert fall blir Kjerringy." Jeg m nesten le, for det kan jeg faktisk ikke huske at jeg har sagt. Men s er det ogs slik, at nr man har vrt p farta s lenge, p s mange forskjellige steder, s kan man nesten ikke huske hvor man har vrt heller.

Men det ble alts en Fantastisk Turglede tur til vakre Kjerringy, en halvy i den nordlige delen av Bod i Nordland. Fra Bod kjrer man ca 4 mil nordover til man kommer til ferjeleiet ved Festvg. Herfra gr det en ferje over til Misten p Kjerringy, ca 10-15 minutters ferjetur.

P Kjerringy mter man et unikt kystlandskap, fra blankskurte fjell til kritthvite sandstrender. Kjerringy har mange attraksjoner som er verdt se, blant annet Kjerringy Handelssted. Det var hit vi valgte dra denne dagen, ca 15 minutters biltur fra Misten.

Kjerringy Handelssted er et unikt kulturminne, et helt milj som har frosset i tid fra 1800-tallet. Dette handelsstedet er det mest bevarte handelsstedet i Norge og bestr av 15 fredede bygninger med autentisk interir. Hvis du kjenner deg igjen nr du kommer hit, kan det vre at du har sett en av de mange filmene som er spilt inn her.

Vi ble med p en guidet tur p omrdet, en eventyrlig reise tilbake i tid. En reise tilbake til nordlandsbtene og jektenes tidsalder. Jeg er vanligvis ikke den som er mest interessert i historie, men dette var utrolig gy hre om, og jeg levde meg inn i hvordan det m ha vrt for de som levde p den tiden.

Som guiden kunne fortelle, ble dette handelsstedet grunnlagt p slutten av 1700-tallet. Som en flge av en endring i lovverket, endret ogs nordlendingenes mulighet for handel seg. Tidligere regler tilsa at man mtte tilhre en by for drive med handel, mens etter lovendringen var ikke dette lenger et krav. Mange handelssteder blomstret dermed opp langs kysten. Handelsmennene p Kjerringy tjente gode penger p fisk og etterhvert vokste Kjerringy seg til bli det rikeste handelsstedet i Nordland. Det var mange fiskere tilknyttet Kjerringy Handelssted, og det kunne ligge hundrevis av bter dratt opp p land ved Kjerringysundet.

Handelsmennene solgte og byttet til seg varer og i kramboden kunne vi se uberrt interir, der til og med deler av vareutvalget fra 1800 og frste halvdel av 1900 tallet fremdeles str i hyllene.

Heimbrygga (se bilde over) var p mange mter hjertet i anlegget. Det str nesten uforandret slik den ble bygget i ca 1820. Dette er et av de eldste husene p omrdet og har to tmrede etasjer med loft over. Dette bygget ble brukt som lagerplass for varene. Det var lavt under taket og en veldig spesiell lukt i dette bygget.

Landskapet rundt Kjerringy er spesielt vakkert og fremstr nesten som et maleri, se bilde over.

P denne tiden var hvite hus et tegn p rikdom. Hus-fasaden som vendte mot havet var derfor hvit, for vise handelsmenn som kom utenfra, at her var det velstand. Men hvit maling var ofte veldig dyrt, slik at de hadde ikke rd til male hele huset hvitt. Baksiden p husene var derfor oftest malt i en annen farge. Se bildene av hovedhuset over og under. Hovedhuset str som om det var forlatt i gr, med alt interir intakt, og man fr dermed en ekte flelse av livet de levde p denne tiden.

Det ble drevet handel p Kjerringy fram til ca 1940. Nordlandsmuseet kjpte handelsstedet i 1959. Det hadde da vrt liten eller ingen virksomhet p anlegget i mange r. Bygningene var sterkt forfalt, men er n opprustet og fremstr i god forfatning.

Handelsstedet har en museumskafe og det er gode muligheter til sitte bde inne og ute. Vi tok en matbit og en kaffe i kafeen fr vi begynte p tilbaketuren. Regnet som var meldt hadde n startet og vi synes det var et godt valg bruke tiden her til tross for at Kjerringy har mange flere attraksjoner som det er verdt beske. yas hyeste punkt er Eidetinden p 1020 moh og gir blant annet flott utsikt mot Lofotfjellene, Mosken, Rst, Steigen og Nord-Salten. P Kjerringy kan du ogs la deg forfre av de hvite sandstrendene eller de kvasse tindene som stuper rett i havet.

Turen til Kjerringy er riktignok ikke en Fantastisk Turglede slik jeg pleier skrive om her p bloggen. Men jeg hadde lyst til fortelle om den likevel, fordi ya gir mulighet for mange flotte turopplevelser.

Flya 671 moh

Nok en gang mtte vi lsrive oss fra familie og fine dager, denne gangen p Andya. Vi skulle gjerne ha blitt lenger, men hvis vi skulle rekke oppleve flere nye steder, mtte vi reise videre fr ferien begynte nrme seg slutten.

Planen p denne nordlandsturen var opprinnelig f med oss bde Senja og Lofoten. Etter ha hrt og lest om at Lofoten ikke har "plass til flere turister," bestemte vi oss for, etter mye fram og tilbake, gjre litt om p ruta. Jeg vet fortsatt ikke helt om jeg er fornyd med det valget, spesielt ikke da vi kom i snakk med noen som akkurat hadde vrt i Lofoten, og som ikke hadde den opplevelsen. Men jeg velger tenke at da har jeg en Lofoten-tur tilgode.

I hvert fall s endte det med at vi bestemte oss for ta turen om Senja, over Kvalya og deretter til Troms. Jeg hadde ikke vrt lengre nord enn Andya tidligere, s det skulle bli utrolig gy se Troms ogs.

Vi tok ferja fra Andenes til Gryllefjord, et sjarmerende lite sted. Herfra kjrte vi langs kysten av Senja i retning Kvalya. Det ble mange stopp underveis for nyte Senjas flotte fjell og landskap. Dette vil jeg vise dere i et senere innlegg, som en oppsummering av denne fantastiske ferien.

Vi hadde planlagt en tur med Fjellheisen opp p Flya 671 moh, men vi ventet p litt bedre vr igjen. Vi hadde hatt noen dager med litt mer ustabilt vr, men det kunne vi absolutt ikke klage p, s mye fint vr som vi har hatt p denne turen.

S kom godvret tilbake og med Troms camping som utgangspunkt, kunne vi rusle bort til Fjellheisen.

Fjellheisen i Troms er en gondolbane som gr fra Solliveien i Tromsdalen til fjellhylla Storstein p Flya. Herfra kan man g videre til fots opp til toppen av Flya 671 moh. Eller man kan velge g en av stiene helt nedenfra som frer opp til toppen. Det er flere stier opp til toppen, hr gjerne med de i billettluka hvilke alternativer som finnes. Vi ble anbefalt g mot Flya via Dalbergstien srover, da dette gir den beste utsikten over Troms. Noen av oss valgte g og noen av oss tok banen opp.

Banen bruker kun 4 minutter opp og du er da 421 moh. Mange bruker banen som et utgangspunkt for g videre til ulike fjell i omrdet. Blant annet Tromsdalstinden som er lett synlig fra Flya med sine 1238 moh. Jeg fikk umiddelbart lyst til g dit, men mtte nye meg med Flya denne gangen.

Turen opp via Dalbergstien var p mage mter en Fantastisk Turglede. Stien startet i et fint, lett skogsterreng srover, med flotte bjrketrr og skogsblomster langs stien. Terrenget er ogs godt egnet for en lpetur. Det var ganske mange som benyttet denne muligheten denne dagen.

Etterhvert begynte terrenget stige, og vi fikk noen skikkelige motbakker som krevde god innsats fra bde lr-og leggmuskulaturen. Til gjengjeld ble vi belnnet med flott utsikt over blant annet Tromsya og Troms by.

Etter en dry halvtime passerte vi tregrensa og da kunne vi virkelig begynne snakke om fantastisk utsikt. Vi kunne blant annet se Troms by, Troms-brua, Ishavskatedralen, de omkringliggende yene og ikke minst flotte fjell, ja rett og slett flott natur. Det som er fascinerende med Troms, er at selve byen p en mte er rammet inn av fjell p alle kanter. Troms blir ofte kalt "Nordens Paris" eller "Porten til ishavet," og det kan jeg godt forst.

Stien var godt synlig hele veien, men da vi hadde passert tregrensa, delte stien seg. Man kan da velge ta til hyre og flge stien opp til Flya 671 moh, eller man kan holde mot venstre og flge ryggen bort mot Fjellheisen. Stien her deler seg etterhvert i flere smstier, noe som kan vre litt forvirrende, men om man skal til Fjellheisen, flg stien rett fram.

Etter ca 1 time, var vi oppe ved toppen av fjellheisen. Vi tok en tur bort dit for se p utsikten og mte de andre, fr vi begynte p siste partiet opp mot Flya. Heldige som vi var, ville vi f nok en topptur med utsikt i strlende sol.

Toppen av fjellheisen er forvrig et populrt turistml. Her fr man kjpt mat og drikke i Fjellstua restaurant. Det er fullt mulig ta banen bde opp og ned, hvis man nsker det. Billetter kan kjpes bde oppe og nede, men hvis man ikke skal g, vil man spare p kjpe tur-retur billett.

Siste partiet opp til Flya var ganske bratt, men helt overkommelig. Da vi trodde vi var p toppen, s vi plutselig enda en topp litt lengre st. Og da vi kom dit, s vi nok en topp litt lengre bort. Vi fant ut at toppen ved varden mtte vre Flya 671 moh.

Vi satt en god stund og beskuet utsikten. Hadde det ikke vrt for at det var en del knott og klegg, s kunne jeg ha sittet der i timesvis. Man blir virkelig ikke mett p en slik utsikt. Jeg s lengselsfullt bort mot Tromsdalstinden, s nre men likevel et godt stykke unna. Det er vel noe av dette vi har mttet "innfinne" oss med p denne turen nordover, at det er s utrolig mye man har lyst til se og oppleve, men at vi ikke kan rekke f med oss alt.

P turen ned mot Fjellheisen, mtte vi bort kikke p Steinbhytta. Vi s taket p hytta en god stund fr vi kom frem. Hytta er en enkel steinbu som ble restaurert i 1980. Den egner seg ikke for overnatting, men er en fin hytte for en matpause ved drlig vr eller om man bare vil ha tak over hodet.

P toppen av Fjellheisen, var det et stort plat med orkesterplass, for kunne nyte Troms i panorama. Her kunne man ogs se gondolene "Selen" og "Bjrnen" kjre opp og ned, gjennom glassvinduene, eller man kan bruke kikkerten som var montert der til ta byen i nrmere yensyn.

S var vi klare for ta banen ned. Jeg kunne gjerne ha gtt turen ned ogs, men nr jeg frst var her, hadde jeg lyst til "prve" banen. 4 minutter var veldig raskt, nesten litt for raskt, for plutselig var turen over. Likevel vil jeg si at vi hadde en fin turopplevelse bde sm og store, og er man i Troms er Fjellheisen et "must."

Mtind 408 moh

Vi mtte lsrive oss fra fantastiske Skrvgen og satte kursen videre mot Andya. Dagene i Skrvgen har skapt gode minner p alle mulige mter. Et fantastisk sted med fine folk. Vemodig dra, samtidig som vi s fram til nye opplevelser lengre nord.

Vi gledet oss til beske familie ogs p Skarstein p Andya. Der ble vi tatt godt imot av den fineste 86-ringen jeg noen gang har kjent. Det er en del r siden sist, s det ville bli koselig tilbringe noen dager her ogs.

Jeg hadde hrt at Mtind er en tur man "M" g, nr man er p Andya. Og med min Fantastiske Turglede entusiasme var jeg ikke lei be.

Jeg hadde sett bilder og var blitt fortalt at utsikten herfra var fantastisk, men at det skulle vre s flott, hadde jeg ikke forventet. Jeg har flere ganger skrevet at utsikten "kan ikke beskrives, den m oppleves." Dette kan vel ikke stemme bedre nr det gjelder Mtind-turen. Jeg har derfor gledet meg ekstra til fortelle om denne turopplevelsen.

Turen til Mtind kan gs fra flere steder. Man kan g fra Bleik, Stave eller fra fylkesvei 976 ca midt mellom Bleik og Stave. Vi gikk det sistnevnte alternativet og kjrte ca 10 min med bil fra Bleik, hvor vi parkerte langs veien. Det str skilt mot Mtind, men er man ikke kjent, kan det kanskje vre litt vanskelig oppdage.

Vi har blitt fortalt at turen fra Bleik og opp til Mtind er en enda flottere tur. Det var ikke vi klar over da vi gikk turen, s det betyr nok at vi m komme tilbake.

Turen starter i et litt slakt terreng, over en myr. Her er det lagt ut plank, slik at man kan g trrskodd over. Det neste partiet man mter p er temmelig steinete og jeg anbefaler gode sko, gjerne fjellstvler for bedre sttte. Turen egner seg godt for barn, til tross for den bratte stigningen man mter p, i starten av turen. Turen er ikke s lang, 3,8 km en vei.

Vi hadde egentlig tenkt g denne turen dagen fr, men p grunn av vret valgte vi utsette det en dag. Det skulle vise seg vre ganske lurt, da vret denne dagen var betydelig bedre. Vi var likevel spente p om vi kom til oppleve den fantastiske utsikten p toppen, da det fortsatt var noe tke p toppene rundt.

Etter den bratte stigningen, kom vi opp p et mer flatt plat. Vi fikk n flott utsikt mot Bleik. Bleik er et utrolig flott sted, med en vakker hvit sandstrand og Bleiksya rett utenfor. Dette er noe av det som fascinerer meg p denne Nordlandsturen, de hvite "syden-sandstrendene" i kontrast til de mektige fjellene. Jeg har s lyst til oppleve mer av dette.

Vi begynte n nrme oss Mtind-toppen. Men dessverre s det ut til at selveste toppen var dekket av tke. Jeg har vrt p s mange topper uten f belnningen i form av utsikt. Jeg hpet s inderlig at dette ikke skulle skje i dag.

Vi fikk farten opp, akkurat som om det skulle hjelpe i forhold til tka. Jeg tror vel at det eneste jeg tenkte p det siste stykket opp, var at vi mtte f oppleve utsikten p riktig vis.

Terrenget her er igjen noe bratt, men likevel helt overkommelig. Det er godt kjenne at man bruker litt krefter, det hrer med til selve turopplevelsen.

Det var nesten ikke til tro, men da vi kom opp p toppen, var tka skk vekk og utsikten var virkelig helt magisk. Jeg vet ikke om dette har sammenheng med min interesse for fjell og landskap, men jeg tr pst at de fleste ville blitt trollbundet av denne utsikten. Det som er s spesielt med utsikten herfra, er at den er s spesiell i alle retninger. Fjellformasjonene er virkelig utrolige.

Det var ganske s spennende legge seg ned og kikke utfor kanten. Tenk 408 meter rett ned. Jeg har som tidligere nevnt ikke hydeskrekk, men jeg m si jeg tenkte "tenk om denne fjellhyllen raser n," da jeg l der p magen.

Jeg tror vel jeg kan si at Mtind-turen m vre en av mine favoritt-turer. Jeg hadde absolutt ikke lyst til g herfra igjen. Tenk at vi var s heldige at tka forsvant.

Vi var godt over en time p toppen, og etter en liten stund kom tka sigende. De som kom opp til toppen like etterp, mtte g slukret ned igjen, uten ha ftt sett den magiske utsikten. Jeg synes litt synd p de, men m innrmme at jeg tenkte mest p at jeg var glad for at jeg hadde ftt foreviget utsikten med kamera. Mange fine bilder som jeg n kan f vise fram p denne bloggen.

Vi gikk turen ned samme vei som vi kom opp. Eller det vil si, da vi kom til det siste bratte partiet holdt vi mot venstre, slik at vi unngikk det steinete partiet. Denne stien kommer inn p den andre stien lengre ned, og tar ikke lengre tid.

Vi brukte ca 4 timer p turen, men da hadde vi riktignok godt over en times pause p toppen. Kanskje vi m realisere drmmen vr om flytte nordover 1-2 r. Tenkt kunne bo i et omrde som har s mange topper og fjell man kan oppleve. Tenk om jeg kunne leve av blogge om turene mine et par r! Det hadde vrt Fantastisk Turglede det!

Vetten 467 moh

Det gjelder holde tunga rett i munnen nr man skal beskrive turene i Vesterlen. Det er nemlig mange av fjellene som er rundt 400-500 moh. P forrige innlegg om Skrvgsfjellet kom jeg nemlig frst til publisere at fjellet er 467 moh, men det er det nemlig Vetten som er. Denne turen gikk vi dagen etter Skrvgsfjellet, klare for en ny Fantastisk Turglede i vakre B i Vesterlen.

Vetten ser du ca midt p bildet over. Bilde tatt fra hovedveien mot Steine.

Turen opp til Vetten kan gs fra flere utgangspunkt. Vi valgte starte turen fra Steine. Her er det en romslig parkeringsplass. Man kan ogs g fra Sikan skytebane eventuelt fra Lynghaugtinden, hvis man nsker f med seg flere topper p samme tur. Det som er fint med disse toppene er at de ikke er s lange og krevende, slik at man faktisk har mulighet til g flere topper og dermed f en fin, men litt lengre dagstur.

Frste delen av turen gr p en smal kjerrevei med en jevn stigning, som etterhvert gr over i en mer steinete sti. Turen er godt merket og er ypperlig ogs for barneben som er glad i vre p tur.

Ca halvveis til Losjehytta er det laget til en fin liten benk, hvor man kan ta en liten pust i bakken og nyte utsikten srover. Vr lille hund, som hadde blitt dratt med p topptur to dager p rad, benyttet sjansen til ta en pause fra sola bak den store steinen. Det var virkelig varmt denne dagen ogs, nesten for godt til vre sant.

Losjehytta ligger ca halvveis p turen. Denne hytta drives av pensjonister, som daglig tar turen opp for koke kaffe til de som gr turen og nsker ta en kaffepause her. Ta med litt smpenger hvis du nsker kjpe kaffe.

Vi tenkte vi skulle ta en liten pause i skyggen bak hytta, men her ble vi overrasket av to sauer som haddde akkurat det samme i tankene. Jeg tror de skvatt like mye som oss. Den ene sauen ble straks veldig interessert i vr hund, men rygget raskt bakover med en gang hunden vr Ludwig gjorde et lite byks.

Vi vandret videre og begynte n ogs f utsikt innover mot Skrvgen. Vi hadde ikke langt igjen til toppen og gledet oss nok en gang til flott utsikt. Det var spass varmt ogs denne dagen, slik at varmedisen gjorde det vanskeligere ta gode bilder. Jeg har vurdert dette med kamera fram og tilbake en del ganger med hensyn til min turblogg. Burde jeg investere i et bedre kamera? Alle mine bilder p bloggen er tatt med I phone kamera. Det er dette som er mest praktisk, samtidig som jeg tenker at bildene br vre mest "i farta bilder" Med det mener jeg at hvis jeg skal bruke masse tid p ta "riktige bilder" vil kanskje dette ta fokuset noe bort fra selve opplevelsen. Uansett hvilket kamera man bruker, vil nok ikke bildene yte rettferdighet overfor naturen.

Stien fra Losjehytta var bred og tydelig hele veien frem til det siste partiet opp til toppen. Terrenget har en svak stigning og er ganske s lettgtt. Siste partiet opp til toppen derimot er en del mer krevende. Ikke s bratt at man m klatre, men noe klyving enkelte steder.

Toppen p Vetten er alts 467 moh og har en utrolig utsikt i alle himmelretninger. Utsikten kan nesten ikke beskrives, den m oppleves. Her kan man blant annet se Lofotfjellene, Skrvgen, Gaukvrya og Hadselya for nevne noe. Vi stod ogs og lurte p om vi kunne se Sortland mot st, men fant ut at det mest sannsynlig mtte vre bak fjellene.

Det er en liten bu p toppen hvor man kan g inn og varme seg i drlig vr, eller bare skrive navnet sitt i boka, slik vi gjorde.

Vi beundret utsikten en god stund, og var veldig fornyd med dagens turml. Det var mange som hadde tatt turen til Vetten denne dagen, bde barn, ungdom, voksne og godt voksne.

Vi gikk turen ned samme vei. Det er som sagt mulig velge alternative ruter ned. Stiene er godt merket med skilt og rdmerking, s jeg vil tro det er enkelt finne fram, selv om man ikke er kjent i omrdet. Da vi var tilbake p parkeringen, hadde vi vrt p tur i ca 3 timer. Ganske svett, men veldig fornyd med valget av tur.

Skrvgsfjellet 403 moh

Med et stopp og en overnatting i Ulvsvg p Hamary, dro vi videre til familie p Skrvgen i B i Vesterlen, et fantastisk sted med mange Fantastiske Turgleder rett utenfor dra.

Vi campet i hagen og ble vi tatt godt imot av noe av det beste vertskapet i hele Nordland! Endelig skulle vi f se og oppleve dette flotte stedet rett mot havgapet, som vi hadde hrt s mye om.

Skrvgsfjellet ligger rett bak huset vi bodde ved, og var derfor et naturlig turml. Vi var et turflge p 6 som gledet seg til storsltt utsikt p toppen. Vi startet turen ved Krumsvgen, hvor det var et skilt merket med turlype.

For de som ikke er kjent, men som nsker ta turen, kjr fra Straume mot Skrvgen. Ca 600 meter fra krysset mot Sberg kan man parkere langs veien ved et gammelt grustak p venstre side. Stien begynner p andre siden av veien.

Stien er tydelig hele veien opp til toppen. Frste del gr ganske bratt oppover, over en liten knaus, fr stien svinger noe mot hyre. Underlaget bestr av jordbunn store deler av turen. Det var trt og fint denne dagen, men i regnvr vil jeg nok tro at det kan bli noe sleipt. Jeg tenker at uansett kan denne turen fint ges med barn, da det er en fordel at den ikke er s lang.

Vret hadde holdt seg fint helt siden Torghatten og vi begynte lure p om vi virkelig hadde klart ta med oss sola videre p turen. Det var en herlig sommerdag med sol fra klar himmel og vi flte oss utrolig heldige som skulle f oppleve dette landskapet i slikt vr. Godt og varmt var det ogs, s det var behov for noen drikkepauser underveis.

Det tok ikke lang tid fr vi fikk flott utsikt over blant annet Skrvgen, Skrvgstranda, Sbergfjellet og Straumsjen. Skrvgen er virkelig en idyllisk plass. Jeg vet nesten ikke hvilke ord jeg skal bruke for beskrive det, men jeg kan vel nesten si at jeg er trollbundet. Dette er et sted jeg nsker reise tilbake til.

Vi fulgte en tydelig rygg oppover til vi kom til et mer slett og lettgtt terreng ved Dalheia. Her holdt vi mot nordkanten av heia og fikk flott, men bratt utsikt mot Straumfjorden.

Like ved toppen ligger "Drholet," skapt av en stor stein som ligger over en bergklippe. Det minte oss nesten om hullet i Torghatten, bare i miniatyr. Det er alltid fascinerende med slike fjellformasjoner, uansett om de er sm eller store.

Turen er beregnet til ca 2-3 timer tur retur. Vi brukte 1 time og 20 minutter til toppen i et rolig tempo. Utsikten herfra er mektig imponerende og kan nesten ikke sammenlignes med andre fjelltopper jeg har vrt p. I det fjerne, kunne vi skimte Lofotveggen bak varmedisen mot srst og Gaukvrya mot sr.

Vi tok oss god tid p toppen, til nyte utsikten og f i oss en liten matbit. Det eneste som kan vre litt plagsomt p denne turen, er svartfluene som surrer rundt deg hele tiden p denne tiden av ret. Dersom man har mulighet anbefales det g turen en dag det er litt vind.

Turen ned gr samme vei, alternativt kan man flge eggen videre vestover fr en noe bratt nedstigning mot Skrvgshagan og tilbake til bygda.

Vi valgte g samme vei tilbake og kunne dermed nyte utsikten nesten hele veien ned. Man ser seg ikke mett p en slik utsikt, i hvert fall ikke oss stlendinger:-)

Jeg er utrolig glad og takknemlig for denne turopplevelsen sammen med et perfekt turflge.

Saltstraumen i Bod

Saltstraumen i Bod var ogs en av de tingene jeg hadde gledet meg til oppleve p denne turen. P nettet kam man lese at 120 000 til 180 000 mennesker besker Saltstraumen rlig. Jeg m si at det absolutt er verdt et besk.

Vi ankom Saltstraumen camping, ca 30 km sr for Bod, i fortsatt strlende solskinn. Vi mtte bare prise oss lykkelig for at vi hadde vrgudene med oss fortsatt.

Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannsstrm. Hver 6. time oppstr tidevannsstrmmen ved at vannmasser p nesten 40 millioner m3 passerer i en hastighet p opptil 20 knop gjennom det ca 3 km lange og det 150 meter brede sundet mellom Saltenfjorden og Skjerstadfjorden. Strmmen er p sitt sterkeste visse tider p dgnet og p visse tider i mneden.

Det var ekstra gy hre at strmmen denne dagen kl 18.03 ville vre p sitt sterkeste. Det finnes en tidevannstabell som beskriver hvilke tidspunkter den er svak og nr den er sterk. Det var bare en tilfeldighet at vi skulle treffe p dagen den var sterkest. Saltstraumen er p sitt kraftigste like etter ny- og fullmne.

Saltstraumen er verdenskjent for havfiske og strmdykking. Sei, torsk, kveite og steinbit er det vanligste f her. Vi mtte ogs prve fiskelykken, men etter at en krok satte seg fast p frste forsk, p grunn av den sterke strmmen, fant vi ut at vi heller fikk prve lykken et annet sted.

Omrdet rundt er vakkert, med fjellene i bakgrunnen er det ingen tvil om at dette ogs er en Fantastisk Turglede.

Det er mulig rafte p Saltstraumen for de som nsker det. Det er sikkert litt av en opplevelse, men ganske dyrt.

Jeg tok en tur ned til Saltstraumen 6 timer etter, ca kl 00.30, da strmmen var p sitt svakeste. Det var rimelig mye roligere p denne tiden. Det var vakkert skue utover. Selv om vi ikke kunne oppleve midnattssola her, ble det likevel ikke ordentlig mrkt og himmelen hadde et fint rosa skjr. Hadde ikke mye lyst til legge meg da. "Vi kan ikkje sove bort sumarnatta, ho er for ljos til det." (Aslaug Lstad Lygre)

Svartisen

Svartisen er en stor turistattraksjon langs Kystriksveien. Det er utrolig mye vi har lyst til se og oppleve p denne turen mot nord, men vi kan dessverre ikke rekke alt. Vi bestemte derfor at vi bare mtte passere isbreen med et stopp langs veien. Heldigvis hadde vi kikkert med, slik at vi fikk et litt bedre inntrykk av breen. Det ha med kikkert, er noe jeg forvrig anbefaler uansett, nr man er p tur.

Svartisen er Norges nest strste isbre og dekker et areal p 370 kvadratkilometer fordelt p tre kommuner, Rana, Mely og Rdy, alle i Nordland fylke. Svartisen er en sammenhengende isbre, delt i to, stisen og vestisen. Hyeste punkt p breen er "Sntinden" 1594 moh.

Isbreens lavest liggende punkt, mlt i 2007, var 20 moh. Dette gjr at isbreen er lett tilgjengelig som turistml. Det gr skyssbt inn til isen, jevnt gjennom hele dagen i perioden mai til september. Btturen fra Holandsvik tar 10 minutter. Fra kaia er det 20 minutter g opp til Brestua. Fra Brestua m man beregne 30-40 minutter opp til selve brekanten. Siste del av turen gr p fjell. Det er ogs mulig bestille guide til turen.

Vi skulle gjerne ha ftt med oss denne turen, men vi fant ut at det fr bli neste gang vi reiser nordover.

Isbreen viser et bredt spekter av fargenyanser, fra blank, krystallklar is til turkis, hvit og lyse og mrke blfarger. Breen har ftt navnet Svartisen p grunn av den karakteristiske dype blfargen p isen i kontrast til den hvite snen, derav betegnelsen "Svartis."

Dersom man nsker ta turen langs Kystriksveien, som er en opplevelse i seg selv, anbefaler jeg det lille heftet, som man fr gratis p blant annet ferjene langs Kystriksveien, se bildet ovenfor. Heftet beskriver det meste det er verdt se, og her er det Fantastiske Turgleder i fleng.

Toppen av Torghatten

P denne turen gikk vi opp til toppen av selve fjellet Torghatten, ikke til det bermte hullet. Turen opp var virkelig en magisk opplevelse, en Fantastisk Turglede jeg sent vil glemme. Vi startet turen ved 22-tiden p kvelden og gledet oss veldig til kunne nyte utsikten og solnedgangen p toppen. Vret hadde snudd og det var ikke en sky se. Selv om vi ikke var langt nok mot nord til at vi kunne oppleve midnattssolen, s var det ikke langt unna. Det blir likevel ikke mrkt her, slik vi er vant til p stlandet.

Turen starter ved Torghatten camping, p samme turvei vi kom fra da vi hadde gtt turen gjennom hullet. Et lite stykke fra campingen str det skilt opp mot toppen. Vi fulgte trkket og rdmerkingen som gikk bratt oppover. Turen er relativt bratt hele veien og enkelte steder kan det sikkert for noen oppleves som litt skummelt. Det er satt opp et kjetting-gjerde p deler av det bratteste partiet.

Det tok ikke lange stunden, fr vi fikk en forsmak p utsikten som ventet lenger opp. Vi flte oss utrolig heldige og privilegerte som skulle f oppleve denne turen i slikt vr.

Moro eksperimentere med skygger!

Det bratte partiet var ganske s utsatt og det var godt ha kjetting-gjerdet sttte seg til. Dette partiet minte oss litt om eggen p Besseggen, bare i en mini variant. Da vi trodde at vi hadde ndd toppen, var det en liten kneik til fr vi var framme ved det hyeste punktet.

Etter snaue 45 minutter var vi oppe p toppen. Utsikten vi opplevde her kan nesten ikke beskrives med ord. Her har man fantastisk utsikt til alle kanter, til Smna, Leka, Vega, utallige yer, holmer og skjr, og mot Brnnysund og "De syv sstre" i det fjerne. Ja, det var virkelig magisk og litt romantisk st her p toppen i vakker solnedgang.

Vi ville prve fange solen og ta den med oss resten av ferien:-)

Turen ned gr samme vei, og vi brukte i underkant av halvannen time p hele turen. Dette er nok et yeblikk jeg vil minnes som en FantastiskTurglede i samlingen min om de fantastiske turopplevelsene. Norge er virkelig et flott ferieland vi kan vre stolte av. N gleder jeg meg til den videre reisen mot nord.

Torghatten

P grunn av drlig tilgang til nett kommer dette innlegget litt sent. Vi ankom Torghatten camping i noe ruskevr. Hittil hadde ikke ferien startet p sitt beste vrmessig. Vi hpet at vrvarselet skulle stemme og at vi skulle f sol og fint vr p turen til Torghatten. Jeg hadde gledet meg veldig til denne turen. M si jeg er veldig fascinert av formasjonen p dette fjellet. P lang avstand ligner det p en hatt og hullet i fjellet er absolutt fascinerende i seg selv.

Torghatten er et fjell som ligger p ya Torget srvest i Brnny kommune i Nordland. Fjellet er kjent for sitt hull som gr tvers gjennom fjellet. Dette hullet, som er 160 meter langt, 35 meter hyt, og 20 meter bredt, ble skapt i istiden, men det finnes ogs et sagn som har sin forklaring p hvorfor fjellet har blitt som det har blitt.

I flge sagnet ble Torghatten dannet da Hestmannen i skuffet kjrlighet skjt en pil etter Lekamya som rmte fra ham. Kongen i Smnafjellet s dette og kastet hatten sin imellom, og pilen gikk tvers gjennom hatten og dannet hullet. S rant sola, og alle ble til stein.

Turen opp tar bare ca 20 minutter og gr p en tydelig sti i et steinete og relativt bratt terreng. Det er ogs laget en trapp, som gjr adkomsten lettere. De eldste trappetrinnene p stien er faktisk fra 1870 rene. Turen kan fint gs med barn, og det er spennende bde for barn og voksne oppleve selve "hulen."

Et lite stykke p vei opp, snudde jeg meg for nyte utsikten i srlig retning. Jeg fikk med en gang flelse av at dette ville bli nok en Fantastisk Turglede i et fantastisk vr.

Oppover i lia gr stien mer og mer inn i ei klft med steile vegger. Turen er merket med ferdsel p eget ansvar, da det kan g steinras i omrdet. Det s ikke ut til at det var s mange som tenkte p dette, i sin iver etter komme til topps. Det gjorde ikke vi heller, for maken til flott utsikt gjennom hullet og ut p andre siden i nordvestlig retning skal man lete lenge etter. Jeg har blitt fortalt hvor vakkert det er i Nord-Norge, men dette m bare oppleves.

Inne i hulen er det ogs laget en trapp, for komme ned p neste plat og ut av hullet p andre siden.

Utsikten er helt utrolig vakker, her kan du virkelig se Helgelandskysten p sitt aller vakreste, med hundrevis av sm yer. Dette synet alene er verdt ta turen opp til hullet.

Vi tok en liten pause, rett og slett for nyte utsikten. Man ser seg virkelig ikke mett p en slik utsikt, spesielt ikke i slikt vr. Helt mot nord kan man se Brnnysund og "De syv sstre" i det fjerne.

Da vi hadde sugd inn alle inntrykkene i dette flotte landskapet, fortsatte vi turen videre ned mot vest, p en steinete sti. Det er mulig flge stien rundt hele Torghatten, men vi ruslet tilbake til campingen, med en plan om at vi ogs skulle g opp p toppen av Torghatten 258 moh. Dette kommer i neste innlegg.

Bildet under viser Torghatten p lang avstand, da vi kjrte fra campingen dagen etter. Ut fra formen p fjellet kan man absolutt forst hvorfor det har ftt navnet Torghatten.

Dresinsykling i Namsos

Det finnes kun noen f dresinbaner i Norge. En av de finner man ved Namsos camping. Jeg har lest om dette p nettet, og nr vi frst skulle ta vr andre overnatting i Namsos, mtte vi jo benytte muligheten til prve en dresin. Det s utrolig morsomt ut, og det var det virkelig bde for liten og stor.

Dresinen leier man i resepsjonen p Namsos camping. Det er mulig leie enten singel eller tandem dresin. Begge har en liten sittebenk, hvor det er mulig ha med en passasjer, og man kan faktisk ogs leie med barnesete for barn opp til 22kg. Det koster 250 kr for singel og 350 kr for tandem i 4 timer.

Namsosbanen er opprinnelig en jernbanelinje mellom Grong og Namsos i Nord-Trndelag. Strekningen mellom Grong og Skagmo er pen for togtrafikk, mens strekningen mellom Skagmo og Namsos er stengt, og det er derfor mulig sykle p dresin fra Namsos til Skage. Det var faktisk Bjarne Brndbo fra DDE som lanserte ideen om utleie av dresinsykling p Namsosbanen i 2003.

Fra Namsos camping kan man enten sykle 4 km mot Namsos sentrum eller 13 km mot Skage. Vi valgte sykle mot Skage, da dette var en lengre tur, samtidig som det var denne turen de anbefalte p campingen. Turen til Skage gr gjennom et flott landskap med blant annet tre tunneler, badeplasser og en gapahuk som rasteplass underveis.

Dette var en utrolig morsom og absolutt en Fantastisk Turglede. Med en strekning p 2,6 mil tur retur ble det ogs en skikkelig treningskt.

Frste stopp Trondheim

Endelig har turen startet! Dette har vi gledet oss til lenge. Forventningsfulle og spente med frste stopp i Trondheim, klare for nye eventyr og Fantastiske Turgleder.

Dette blir en ferie med mye kjring, derfor valgte vi at minstemann og jeg tok fly til Trondheim, mens de andre kjrte avgrde i forveien.

Det skulle bli gy se Trondheim igjen, det begynner bli mange r siden sist. Trondheim er Norges tredje strste by med 190 000 innbyggere og verdt et besk. Byen ble grunnlagt allerede 997 e. Kr og hadde helt fram til Middelalderen navnet Nidaros.

Trondheim har mye by p, men Nidarosdomen er en turistattraksjon det absolutt er verdt f med seg. Den er bygd over St Olavs grav, og er verdens nordligste gotiske katedral. Den ble bygd i flere trinn og det tok 230 r bygge denne mektige kirken, slik den fremstr i dag. Det er begravet tusenvis av mennesker inne i og utenfor kirken. Gravlegging inne i kirken ble forbudt i 1804.

(Det var dessverre ikke lov til ta bilder inne i kirken.)

I sommersesongen kan man g opp i trnet og f en fantastisk utsikt over byen i alle retninger, slik vi valgte gjre denne dagen. Det er en lang og trang trapp opp til trnet med 172 trappetrinn. Man m betale 50 kr ekstra, og hver halvtime er det en gruppe p 20 stk som kan g opp.

Toppen av spiret som rager 98 meter oppe i lufta. Her sett fra "balkongen."

I Erkebispegrden, bygningen ved siden av Nidarosdomen, er de norske kronjuvelene utstilt. Her kan man se kongekronen og resten av de norske kronjuvelene, bestende av blant annet gull, rubiner, edelstener og ametyster.

(Her var det dessverre heller ikke lov til ta bilder.)

Etter besket i Nidarosdomen, mtte vi ogs f med oss et lite besk i Bakklandet, som er en av den eldre delen i Trondheim by. Her finnes flere koselige kafeer, restauranter og nisjebutikker. Det var koselig bare rusle i gatene der og kikke p de velholdte, gamle husene.

Vi avsluttet dagen med et kort besk i Tyholttrnet for se p utsikten ogs herfra. Trnet er 120 meter hyt og er egentlig et telekommunikasjons- og radiotrn for fjernsyns- og FM sendere. P toppen kan man spise p restaurant Egon, hvor trnet roterer 360 grader i lpet av en time.

Vi hadde bare et kort stopp her fr vi dro p campingen p Storsand grd litt utenfor Trondheim.

Drmmetur i Norge!

En drmmetur begynner snart. Drmmen om Norge, drmmen om Nord-Norge, drmmen om Senja, Lofoten og mye mer. Mens mange drmmer om eksotiske steder, drmmer jeg frst og fremst om f oppleve mer av det srnorske og alle de flotte stedene Norge har by p. Denne ferien blir en eneste stor Fantastisk Turglede som jeg vil fortelle om underveis!

Turen er planlagt lenge og har krevd en del forberedelser. Vi endte opp med kjpe campingvogn for kunne ha friheten til stoppe akkurat der vi vil nr vi vil. Friheten til kunne ta det akkurat som det kommer ut fra vr og vind og rett og slett hva vi har lyst til. S gjenstr det se om vi trives med denne mten reise p.

Planen er starte selve turen med et stopp i Trondheim. Vi vil deretter flge Kystriksveien nordover med frste stopp i blant annet Namsos. Kystriksveien fra Steinkjer til Bod kalles ofte som "verdens vakreste turistvei." De fleste tar turen med bil, men det er ogs mulig sykle. Man br beregne 5-7 dager p strekningen og p veien vil man kunne oppleve blant annet attraksjoner som Torghatten, De syv sstre, Svartisen og Saltstraumen. Kystriksveien byr p 650 km fantastisk kystlandskap!

I Brnnysund har vi planlagt g turen til Torghatten, deretter gr turen videre forbi Sandnessjen og til Bod. Planen er dra videre til Senja, over til Andya og etterhvert Lofoten, men om det er slik det blir gjenstr se!

N gjenstr bare resten av pakkingen, fr vi er klare for tur. Nr man skal vre borte spass lenge og man ikke er garantert fint vr, kreves det alt fra badety og solkrem til lue, votter og ullty. Vi har heldigvis vrt mye p tur tidligere og er vant til at vret snur fort og at man br vre forberedt p det meste.

Dette blir vrt "hus" i 3 til 4 uker!

Lofoten gleder jeg meg spesielt til se og jeg tror det kan bli vanskelig velge mellom alle de flotte turene og stedene Lofoten har by p. Vi vil komme til planlegge underveis og forhpentligvis fr vi med oss mye av det som er verdt se.

Dette blir en ferie full av opplevelser, s fr vi bare hpe at Nord-Norge viser seg fra sin beste side vrmessig disse ukene.

Slen 1755 moh

Aller frst, tusen takk til alle dere som leser eller flger bloggen min! Jeg samler p Fantastiske Turgleder, og det at jeg kan f muligheten til dele de med dere, er en glede i seg selv! Mlet mitt er kunne inspirere til tur!

I dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle ta dere med til Slen, et omrde som er nytt for meg. De fleste av mine turer er fra Jotunheimen, som jeg virkelig har forelsket meg i, men Slen er absolutt et omrde jeg kunne tenke meg dra tilbake til!

Slen er et fjellomrde i Rendalen kommune i Hedmark fylke. Mlet for denne turen var fjelltoppen Midtre Slen 1755 moh. Dette er en relativt krevende tur, med sine 1091 hydemeter. Vi brukte 8,5 timer p turen, riktignok med noen pauser innimellom.

Midtre Slen kan ns fra flere kanter, bde fra Mistdalen i vest, Slenstua i st eller fra Grndalen/Gravsen i sr, slik som vi gjorde.

Med krestrmmen, og Storsjsenteret camping som utgangspunkt, kjrte vi ca 20 minutter nordstover opp p fjellet, fr vi tok av en grusvei mot venstre ved Grndalen, merket mot Slen. Dette er bomvei og koster 50 kr som legges i konvolutt i en postkasse der. Etter ca 10 min kom vi til en stor parkeringsplass hvor det var skiltet videre mot Slen til fots.

Allerede p parkeringsplassen kunne vi se toppen p Slenfjellene, sndre, midtre og nordre Slen. Navnet Slen, kommer opprinnelig fra norrn som betyr sal, dette fordi omrdet mellom sndre og midtre Slen har en salformet formasjon, som kan ses p lang avstand. Stien er godt synlig og relativt bred mesteparten av veien, og den gr i et lett fjellterreng.

Vi var veldig spente p vret denne dagen. Det var nemlig meldt en del regn. Heldigvis var det forelpig opphold, men toppen av Slen var tidvis dekket av tke. Vi hpet veldig p at tka skulle lette innen vi ndde toppen, da vi hadde lest at det var panoramautsikt med mulighet til se langt inn i Sverige i st og Rondane i vest i klarvr.

Etter ca 2 km kom vi til et skilt merket Sandbu. Dette er en enkel bu som er pen bde sommer og vinter. Den er lite egnet til overnatting, men er innredet med ovn, noen brisker og litt enkelt kjkkenutstyr. En fin liten hytte ske ly i ved drlig vr. I tillegg ligger den rett ved Sandtjnna, hvor det er mulig ta en dukkert sommerstid.

Vi stoppet ikke ved hytta, men vandret mlbevisst videre, rett fram mot Slenfjellene.

Vi fulgte stien videre innover forbi Sukkertoppen og krysset Halvorsbekken. Her kan man velge retning, da det er to alternative ruter videre mot Slenskaret. Vi bestemte oss for holde mot venstre, se kartet under, og at vi kunne g den andre veien tilbake, for f en liten rundturflese.

Overraskende nok passerte vi ogs en snflekk, til tross for det pne landskapet og at vi er kommet til midten av juli.

Terrenget bd hele tiden p en jevn stigning fram til vi ndde Slenskaret 1250 moh etter drye to timer. Vi visste ikke da, akkurat hvor mange hydemeter vi hadde gtt, og det var vanskelig vite nyaktig, i og med at terrenget hadde gtt s slakt oppover. Vi antok at vi hadde ca 500 hydemeter igjen bestige til toppen og dette skulle vise seg stemme ganske bra.

Men frst skulle vi nyte en deilig lunsj ved vannet Skardtjnna. Her er det fint ta et forfriskende bad eller sl opp telt for overnatting! Det fristet ikke akkurat med et bad i dette vret, selv om vi allerede var ganske s svette.

Fra vi hadde gtt fra parkeringen, hadde vi ikke mtt p et eneste menneske, men i kikkerten kunne vi se en som var p vei ned fra toppen og et turflge p 10 stykker som var p vei opp. Plutselig flte jeg meg som en "kikker" da jeg oppdaget en dame som satt p huk med buksa nede, he, he!

Fra Skardtjnna og opp til toppen er det en bratt stigning og mye stein. Stien er relativt tydelig fordi steinene her var rdoransje hele veien. Vi fant ut at det mtte vre fordi de m ha ryddet bort store steiner for lage en sti, og at steinene under hadde denne rdoransje fargen.

Tka hadde n blitt tett rundt oss og det begynte bli vanskelig se. Vi hadde ihvertfall ikke utsikt utover, og vi konsentrerte oss mest om flge vardene oppover.

Etter en dry time ndde vi toppen i et skikkelig tkehav. Det hadde n begynt regne ogs, og vi var begge litt skuffet over at vi ikke skulle f oppleve utsikten. P vestsiden av toppen er det en bratt fjellvegg ned mot Mistdalen. Til tross for tka, kunne vi kjenne litt p suget i magen nr vi kikket utfor.

Etter en stund p toppen, virket det plutselig som om det skulle lysne, og vi ble forventningsfulle til at vi skulle f oppleve se utsikten likevel. Det ble riktignok ikke helt klart, men det pnet seg litt mot st, nok til at vi fikk en flelse av hvor flott utsikt det er i klarvr.

Turen tilbake gikk samme vei ned til Skardtjnna. Deretter fulgte vi stien stover og etterhvert srover. Det regnet stort sett hele veien tilbake til parkeringen, og vi snakket om at vi kunne tenke oss dra tilbake til dette omrdet i forhpentligvis noe bedre vr.

Slenomrdet byr ogs p fine muligheter for multeplukking, jakt og fiske. Vegetasjonen her har stor forekomst av kvitrull og reinlav og gir et flott hvitt teppe i landskapet. Er man riktig heldig kan man ogs oppleve se reinsdyr i omrdet.

Turen tilbake fltes noe lang, men vi kunne ikke si annet enn at vi akkurat hadde opplevd en ny Fantastisk Turglede. Turen byr p noen utfordringer, akkurat passe ift hva vi liker. Kombinasjonen fysisk aktivitet og naturopplevelse blir jeg aldri lei av, og jeg gleder meg allerede til fortelle om neste tur.

Mlen

Med vr nyinnkjpte campingvogn planlegger vi dra land og strand rundt p jakt etter nye Fantastiske Turgleder. Fr vi legger ut p skikkelig langtur, mtte vi teste vogna p noen smturer, for kjenne litt p hvordan dette fungerer for oss, hva slags utstyr vi trenger osv.

Mange av oss har kanskje noen "fordommer" mot dette med campingvogn, og kanskje handler det om hvordan campinglivet har blitt fremstilt i blant annet diverse TV programmer, hvor grilldress, tre-sko og rullings er fremtredende "harry-faktorer." Harry eller ikke, s lenge man trives med campinglivets gleder, s er det det viktigste, tross alt! For oss er det frst og fremst tur som str i fokus, det kunne reise rundt med en frihet til kunne stoppe akkurat hvor man vil nr man vil.

Jeg har selv vokst opp med ferieturer med campingvogn og har mange gode minner fra dette. Det stadig komme til nye plasser og oppleve nye steder, vekker eventyrlysten i meg, og det er noe av det jeg ser fram til ved denne mten feriere p.

For vi ser virkelig frem til reise rundt med vogn, frst og fremst i Norge, for oppleve mange nye Fantastiske Turgleder.

Men nok om det, n har jeg lyst til fortelle om vr andre tur med vogna til Omlidstranda camping i Vestfold. En fantastisk plass mellom Helgeroa og Nevlunghavn. Stedet assosierer til ekte srlandsidyll og selv om vret ikke var p sitt beste, var dette en super helg med gode opplevelser!

Planen var oppleve Mlen som tursted, som ligger i Larvik kommune og er navnet p kyststrekningen nettopp mellom Helgeroa og Nevlunghavn.

Mlen er en del av en endemorene fra istiden. Vestfold-raet er en sammenhengende morenerygg som gr gjennom hele Vestfold, fra Horten og helt ut til rullesteinene p Mlen. Det store raet strekker seg fra Finland, gjennom Sverige og langs norskekysten helt til Kolahalvya.

Mlen omtales som Norges mest historiske og fascinerende naturomrde. Her finnes 230 gravryser fra helt tilbake fra 1800-500 r f.Kr. Man tror at hvdinger og tjenere ble begravet her under sm og store steinryser. De strste gravrysene er opp til 35 meter i diameter er godt synlig p den store rullesteinstranda.

Mlen og Raet inneholder bergarter av mange ulike alder og opphav, som breen fraktet hit fra mange steder i Sr-Norge. Blant rullesteinene p Mlen kan du finne minst 100 ulike bergartstyper. Noen av disse var utstilt p granittblokker nede p stranda.

Turmulighetene i omrdet er mange bde mot Stavern i st og Helgeroa i vest! Kyststien passerer rett ovenfor rullesteinstranden og er absolutt en opplevelse man br unne seg.

Mlen viste seg fra en dramatisk side denne dagen. Vinden var oppe i 12 m/s og kraftige dnninger og skumspryt slo inn fra det pne havet. Selv om solen skinte fra klar himmel, var det lite som minnet om en deilig varm sommerdag. Men som en motsats til grsdagens kraftige regnvr, syntes vi tross alt at vi var heldige med vret.

Himmelen og havet er uendelig over Mlen, og Mlen er faktisk det punktet s langt syd du kan komme i Vestfold fylke.

Vi prvde legge oss i ly for vinden bak en av gravrysene. Det var faktisk ganske behagelig ligge der p rullesteinene og bare lukke ynene og slappe av en liten stund. Vi prvde forestille oss hva som hadde skjedd p denne stranden for flere tusen r siden.

Dessverre gir ingen av mine bilder et godt inntrykk av selve gravrysene. Noen av bildene p Google gir derimot et fantastisk skue av Mlen i solnedgang for de av dere som har lyst til se dette.

Mlen er et sted jeg vil anbefale, et sted for rekreasjon, hvile, historie eller rett og slett en Fantastisk Turglede!

Bitihorn 1607 moh

Jeg samler p Fantastiske Turgleder og det er ikke s ofte jeg gr den samme turen flere ganger. Men fjellet kan virkelig vise seg fra forskjellige sider avhengig av vret, og turen til Bitihorn er et godt eksempel p det. Ekstra gy er det n en fjelltopp i strlende sol med utsikt i alle himmelretninger!

Turen til Bitihorn gikk vi i fjor hst, en litt annen rstid enn vi er i n. Jeg ligger dessverre litt etter i bloggingen og det skal jeg prve gjre noe med n!

Bitihorn ligger, som sikkert mange kjenner til, i fantastiske Jotunheimen, en liten biltur unna Beitostlen. Det er en helt overkommelig topp beregnet til 4-5 timer. Toppen er kjent for sin karakteristiske form og navnet benyttes ogs som navn p noe av Norrnas turty.

Nr jeg n tok fram bildene fra turen til Bitihorn, fikk jeg raskt tilbake minnene fra denne flotte turen i hstferien i fjor. Sommeren hadde vrt fantastisk turmessig og jeg var p ingen mte mettet p turopplevelser!

Vi hadde planlagt et stopp p Beitostlen med bob-bane-kjring, fr vi skulle ta fatt p turen opp til toppen av Bitihorn. P toppen av heisen ved bob-banen kunne vi se rett over til selvste toppen av Bitihorn. Det var et flott skue, med knallbl himmel og nydelige hstfarger!

Vi startet turen fra parkeringsplassen rett overfor sameleiren, ca 10 km fra Bygdin. Det er ogs mulig g turen opp fra Btskaret, men dette er en betydelig brattere variant.

Vi fulgte den T-merkede stien slakt innover dalen i et ganske gjrmete terreng. Det hadde sndd p toppene denne natten, s vi regnet med at det hadde kommet som regn her nede. Det var ikke s praktisk med en hvit hund, som etterhvert ikke var s hvit lenger. Vi fikk en del kommentarer p dette innover p stien, men han er jo "vaskbar," s hva gjr vel det, s lenge han koser seg p tur.

Frste del av turen er godt merket, men etterhvert gr terrenget mer og mer over til stein, og det kan da vre litt vanskeligere se T-ene. Utsikten herfra er fantastisk. Jeg begynner bli godt kjent i omrdet og det er gy kunne peke ut de fleste toppene. Det er samtidig en god flelse fle seg "hjemme" i dette landskapet.

Siste del av turen gikk jeg alene opp til toppen. Vr 10-ring var ikke s motivert for topptur denne dagen og da "vant jeg billetten" om f g opp til toppen. Vi er opptatt av ikke delegge turgleden til vr snn, og presser han derfor ikke hvis han ikke er motivert. Mest sannsynlig er han mer motivert for neste tur.

Ivrig hastet jeg videre opp mot toppen. Underlaget var mer og mer dekket av sn jo lengre opp jeg kom. Enkelte steder var det litt sleipt og glatt og jeg prvde ta det med ro. Men med "topptur-syke" og utsiktsabstinens (he, he) var ikke dette s lett.

S kom mastene p toppen til syne og jeg kunne se varden p toppen. Selve toppen er ikke like uberrt og vakker, som mange av de andre fjelltoppene jeg har vrt p. Mastene og sylen (som jeg er usikker p hva benyttes til) delegger noe, men til gjengjeld er utsikten storsltt. Man kan se store deler av Jotunheimen og Valdres herfra.

Det bratte stupet ned mot Btskaret gir litt sug i magen, s det gjelder holde seg godt innenfor kanten. N gr det riktignok ikke rett ned, da det som tidligere nevnt er mulig komme seg opp denne veien, men det er viktig ha respekt for slike hyder likevel.

Jeg stod en stund helt alene og nt utsikten. Dette er virkelig Fantastisk Turglede p sitt beste. Det var begynt bli godt ut p ettermiddagen og solen var p vei ned. Jeg var utrolig glad for at jeg hadde tatt denne turen p nytt, glad for oppleve slik en fantastisk utsikt i et omrde jeg "elsker."

P turen ned prvde jeg vre ganske rask, siden gutta ventet langt der nede. Men jeg fant fort ut at det ikke var s lurt. Det var temmelig sleipt og glatt p steinene og jeg hadde lyst til komme meg helskinnet ned, noe jeg gjorde etter snaue 4 timer p tur. For en fantastisk tur, for et fantastisk landskap, for noen fantastiske fjell, for et fantastisk land Norge er! Jeg gleder meg allerede til neste Fantastiske Turglede!

Haukenes trnet, ogs kalt Branntrnet

Rmskog spa er et perfekt sted for kombinasjonen luksus og tur. Denne helgen i mars gledet vi oss derfor til en skikkelig luksustur! Rmskog spa ligger stille og rolig til rett ved innsjen Vortungen i Rmskog i stfold, bare 20 km fra svenskegrensen. Vi kom hit fredag kveld, og det frste som mtte oss var en fantastisk tre retters middag. Planen for morgendagen var trening, bading og en tur til Haukenes trnet. Vi hadde lest om dette trnet tidligere via DNT sine nettsider og kunne tenkt oss tatt en overnatting i trnet, som faktisk ogs er mulig. Men det fr bli en annen gang, n var vi innstilt p hotell og litt ekstra luksus.

Rmskog spa har mange ulike fasiliteter og egner seg nok spesielt godt p denne tiden av ret. Det ligger som sagt et steinkast fra innsjen Vortungen med mulighet for bading, leie av blant annet kano og SUP. P vinteren kan man leie skyter og g p innsjen. Det var mange som gjorde dette denne helgen da isen fortsatt l tykk over vannet.

Ellers kan man leie terrengsykler, benytte de ulike turstiene i omrdet, eller rett og slett bare slappe av og nyte stillheten p dette fantastiske stedet.

Lrdag morgen vknet vi til herlig vr, og alt l til rette for nok en Fantastisk Turglede. Etter noen kilometer p tredemlla, et herlig bad i utebassenget og en deilig lunsj, pakket vi tursekken og var klare for inspisere Haukenestrnet, ogs kalt Branntrnet. Dette fordi det fram til 1975 ble benyttet som branntrn for vakthold i omrdet. Trnet har 4-6 sengeplasser og kan benyttes for de som har DNT nkkel. Dersom man planlegger overnatting, br dette bestilles p forhnd for vre sikret f plass.

Turen til trnet er godt merket og gr p bde sti og grusvei. Vi fikk hre at p enkelte partier var det ganske isete og vtt, s vi var glade for at vi hadde tatt med oss Goretex-sko. Vi hadde bestemt oss for ta rundturen som hotellet anbefalte og var klare for en ca 8 km lang tur.

Frste delen av turen startet p grusvei, for deretter g over til en fin skogssti mot venstre ved en liten brun hytte. Da vi hadde kommet inn p stien holdt vi hele tiden mot hyre, siden det var dette vi var blitt anbefalt.

Etter et lite stykke kunne vi se hotellet i det fjerne. Stien var godt merket og gikk vekselsvis p skogssti og grusvei. Enkelte steder var det skikkelig isete og litt vanskelig ta seg frem.

Etter ca 1 time var vi framme ved trnet. Det minnet meg veldig om Mummihuset eller trnet til Tobias i Kardemommeby. Trnet ligger virkelig idyllisk til p en liten hyde og var helt folketomt da vi ankom. Ingen overnattingsgjester denne helgen, men kanskje var det litt tidlig p sesongen enda.

Trnet er 12 meter hyt og dermed stfoldsk hyeste utsiktspunkt. Fra verandaen p toppen kan man se store deler av indre stfold og langt innover Sverige. Dersom det er godvr p hsten, kan man faktisk ogs se Gaustadtoppen ved Rjukan og Blefjell ved Kongsberg.

Vi tok en liten stopp ved trnet fr vi ruslet videre p vei til hotellet.

Rundturen til Haukenestrnet tok oss drye to timer med stopp. En fin tur som anbefales om man er i omrdet. N som vren har kommet, vil det jo ogs vre lettere uten is og sn, og en helt overkommelig tur ogs med barn.

Resten av helgen skulle vi nyte p hotellet, med god mat, trening og bading. En aktiv helg, akkurat slik vi liker!

Bjrgovarden 1138 moh

Mens jeg forventningsfullt planlegger nye turer for kommende sesong for fotturer i fjellet, er det p sin plass mimre tilbake til turen til Bjrgovarden i fjor sommer. Turen til Bjrgovarden er en familievennlig tur, som er relativt lett, men litt lang. Jeg vil si at turen passer godt for turglade barn og voksne. Fra toppen er det god utsikt i de fleste himmelretninger, hvor det hyeste punktet er 1138 moh.

Bjrgovarden er et fint turml bde fra Etnedal og fra Nord-Aurdal. Dersom man skal g turen fra Nord-Aurdal, slik som vi gjorde, kan man starte ved Danebu, flge den blmerkede stien opp til Frningen, og deretter videre mot hyre via Storstlknatten til Bjrgovarden. Stien er tydelig hele veien, det er merket med bltt p steinene og det er satt opp flere skilt merket Bjrgovarden. Det skal alts vre ganske lett finne fram.

Vi startet turen litt sent p dagen, mamma og jeg, og vi var ikke helt sikre p om vi skulle g helt til Bjrgovarden. Vi hadde tenkt at vi tar det litt som det kommer, men nr vi frst hadde begynt g, kunne vi jo ikke snu. Fjellvettregel nr 8 sier jo "Vend i tide, det er ingen skam snu." Dersom vr og freforhold tilsier det, er jeg veldig enig, men det sitter likevel langt inne for meg snu, nr man frst har satt seg et turml.

N var riktignok vr- og freforholdene absolutt p vr side denne ettermiddagen, men det vi skulle angre p litt senere p denne turen, var at vi ikke hadde tatt med oss drikke. Det er jo nesten galskap legge ut p tur uten vann, spesielt midt p sommeren og uten mulighet til drikke fra bekker eller fosser. Det er jo en av de tingene som er en ndvendighet for kunne f en Fantastisk Turglede, og som jeg alltid har med meg i overkant mye av nr vi legger ut p tur. Spesielt hvis jeg vet at det ikke er bekker eller fosser langs stien hvor man kan fylle p.

Men det skulle vise seg bli en fin tur likevel. Naturen her er frodig og flott, og gir god utsikt mot blant annet Etnedal. Det var en stille ettermiddag, med lite folk ute p tur.

Etterhvert som vi beveget oss opp i hyden, fikk vi Storivdalsvatnet og Langevatnet p hver side av stien, samt at man ser, p ganske lang avstand, den flotte varden p toppen av Bjrgovarden.

Etter ca 1 time og 50 minutter var vi framme p det hyeste punktet. Det ER virkelig fantastisk utsikt p toppen av Bjrgovarden og man HAR faktisk utsikt i alle himmelretninger. Skyene hadde begynt tetne til og det blste ganske friskt. Vi tok noen bilder og skrev i gjesteboka som ligger i postkassen der, fr vi raskt begynte p tilbaketuren, samme vei som vi hadde kommet. Jeg begynte lengte litt etter et iskaldt glass med vann og tenkte med meg selv at en spontan tur hit var vel s bra, men at neste tur blir med sekk p ryggen.

Bjrgovarden er ogs et fint turml p vinteren. Det kjres opp mange flotte lyper i omrdet og en av de gr til Bjrgovarden. Jeg har tilgode g dit p ski, men hper f til en tur i psken!

Rundtur fra Bessheim, langs Bessvatnet, opp selve eggen p Besseggen og tilbake til Bessheim.

Nr julefreden har senket seg i heimen, passer det ekstra bra mimre tilbake til hstens fantastiske rundtur fra Bessheim, langs Bessvatnet, over eggen p Besseggen og tilbake til Bessheim igjen.

Det skal sies at det egentlig ikke var dette som var planen for denne turen, men den ble minst like fin, om ikke enda finere likevel. Vi hadde peilet oss ut Besshe, den kuppelformede fjelltoppen som er godt synlig og et blikkfang fra riksvei 51 over Valdresflye, som turml. Men p grunn av drlig vr og mye tke, fant vi ut at vi skulle starte turen ved Bessheim fjellhotell og se hva dagen ville bringe.

Bessheim ligger i Sjodalen, langs riksvei 51, 964 meter over havet ved vre Sjodalsvatnet. Til tross for drlig vr, gledet vi oss til en herlig tur i den norske fjellheimen. I tillegg var det ogs fantastiske hstfarger i fjellet denne septemberhelgen og jeg hadde flelsen av at det ville bli en tur med mange Fantastiske Turglede inntrykk.

Vi fulgte den merkede stien opp til utlpet av Bessvatnet. Stigningen var jevn oppover, og da vi kom til Bessvatnet etter ca 1 time, hadde vi allerede tilbakelagt 410 hydemeter.

P grunn av tken var det noe vanskelig orientere seg. Vi var derfor litt usikre p hvor det var best g, men s mtte vi p en eldre, trivelig fisker, som nt tiden i en liten koie helt for seg selv. Han anbefalte flge trkket videre langs vannkanten. Det kunne enkelte steder vre litt vanskelig se trkket, men hvis vi holdt oss langs vannet, ville det ikke vre noe problem finne fram.

Etter en stund kom vi til en jakthytte hvor et eldre ektepar tilbrakte tiden. Det er alltid s utrolig koselig mte folk i fjellet p denne mten, og vi ble stende prate med kona som hadde s mye fortelle. Vi fortalte at vi hadde tenkt oss opp p Besshe, men at vi mtte vurdere det pga tken. Hun utbrt: Dere kan ikke finne p g opp dit i dette vret, men jeg kan vise dere bilder av hvor flott fjellet er i klarvr. Ja, dere skjnner der har jeg vrt opptil flere ganger og utsikten er virkelig fantastisk!"

Jeg ergret meg litt over at vi ikke ville komme oss opp p Besshe denne dagen, men i og med at tken var temmelig konstant, ville vi uansett ikke ha ftt noen utsikt derfra.

Vi bestemte oss for g videre langs vannet i retning Besseggen. Derfra ville det vre to mulige alternativ; g ned til Memurubu og ta bten tilbake til Gjendesheim, for deretter g derfra til Bessheim, eller vi kunne g opp selve eggen p Bessegggen og skr av mot Bessheim igjen etter topp-punktet p Besseggen. Jeg var mest fristet til det siste. N har jeg riktignok gtt Besseggen to ganger fr, men selve eggen kunne jeg gjerne oppleve en gang til. Og s var det samtidig spennende f en mer rundturflelse av hele turen.

Etter hvert som vi nrmet oss eggen, kunne vi begynne skimte alle menneskene som beveget seg som sm maur p det flate partiet fr man starter p selve klatringen. Til tross for drlig vr og mye tke, var det mange som hadde tatt turen over Besseggen denne dagen. Det skulle vise seg at de arrangerte Norsk fjellfilmfestival denne helgen, og det var derfor rimelig folksomt over fjellet. Jeg var da litt glad for at vi skulle skr av ned mot Bessheim og slippe "g i k" ned mot Gjendesheim.

Etter ca 4 timer p tur var vi klare for starte p selveste eggen. Vi hadde da tatt oss en god stopp med litt pfyll av mat og drikke. Vi var ogs s heldige at akkurat da vi hadde mulighet til nyte litt utsikt ned mot Gjendevannet, sprakk tka opp og vi kunne se innover til Gjendebu og over til Knutshe, hvor jeg hadde vrt bare noen uker tidligere.

Merkelig nok, syntes vi det var noe mer "scaring" klatre opp selve eggen enn tidligere. Vi kom fram til at det mtte skyldes at tka hang s tett og at det var mye mer sleipt og glatt underlag enn de to foregende gangene jeg hadde gtt der. Jeg har riktignok ikke hydeskrekk, men man skal ha respekt for fjellet i vr og vind som dette.

Vi fulgte menneskemengden oppover, og plutselig skjnte vi at vi var litt p villspor. Det er fort gjort bare flge p og tenke at de foran vet veien, derfor pleier jeg alltid, uansett om det er mye folk eller ikke, flge med p de merkede T'ene. Denne gangen hadde jeg glemt meg litt bort, men heldigvis var vi mange som hadde kommet litt ut av kurs. Vi fant raskt fram til riktig sti og slo av en prat med andre turglade folk.

Etter ca halvannen time skrdde vi av ved skiltet mot Bessheim. Da var det ikke lenger et eneste menneske se. Tken hang fortsatt tungt og vi fikk bare av og til et lite glimt av Bessvatnet ca 400 hydemeter lenger ned. Plutselig mtte vi p en jentegjeng som kom litt lunkende opp fjellsiden. Det viste seg at de hadde prvd seg p Besshe, men at de var litt skuffet over at de hadde mttet snu. Vi inns da at vi hadde vrt veldig heldige med turvalget, og at vi hadde ftt en skikkelig fin rundtur av hele turen. Det er jo alltid litt kjedelig mtte snu og ikke f gjennomfrt det man har planlagt. Da var det lurt av oss tenke at veien blir til mens vi gr og at vi vurderte veien underveis ut fra vr og vind.

Nede ved Bessvatnet igjen tok vi oss en liten pause ved et naust. Det hadde n begynt regne, og vi prvde ske litt ly under et lite tak. Det ble en kort pause, fr vi begynte p siste strekning ned mot Bessheim. Etter hvert som vi beveget oss nedover forsvant ogs tka, og vi ble fasinert av de flotte hstfargene rundt oss.

Etter nesten 8 timer p tur var vi tilbake ved Bessheim fjellstue. Vi gledet oss n til god mat og avslapning p Hindster fjellhotell, som nesten har blitt mitt stamsted.

Les mer i arkivet Juli 2018 Juni 2018 Mai 2018