Djevelporten og Fløya 590 moh

Godværet var tilbake og vi hadde beveget oss et lite stykke lengre nord i Lofoten, nærmere bestemt Kabelvåg på Austvågøy. Det var egentlig ikke så vanskelig å velge neste tur, da bildet av Djevelporten er er et obligatorisk “skrytebilde” jeg har sett mange ganger på sosiale medier. Når vi først var i nærheten av Svolvær, hadde vi lyst til å få med oss denne turen også.

Turen til Djeveporten kan kombineres med topptur til fjellet Fløya 590 moh, som byr på flott utsikt over Svolvær. Stien opp er bratt og ganske luftig flere steder, men enkelte partier flater terrenget noe ut. Beregn ca en time opp til Djevelporten og en halv time derfra og videre opp til Fløya.

For de som eventuelt ønsker en litt mer utfordrende tur i området, så ligger Svolværgeita, en 150 meter høy fjelltopp på sørvestsiden av Fløyfjellet. Om du skal opp på denne fjelltoppen med to spisser, som kan minne om to geithorn, bør du ha komplett klatreutstyr og eventuelt ha med deg en kyndig klatreguide, dersom du ikke har tilstrekkelig klatreerfaring selv.

Turen opp til Djevelporten og Fløya er altså en sentrumsnær tur med gangavstand fra Svolvær sentrum. Stien starter ved et skilt ved barnehagen i Blåtindveien. Her er det en liten parkeringsplass, men det er også mulig å parkere ved kirka/Svolvær kapell.

Allerede fra parkeringen starter stien bratt opp i terrenget. Enkelte steder er det festet tau og kjettinger slik at man lettere kan komme seg opp den bratte fjellsiden. Ellers er det mulig å dra seg opp mellom busker og trær. Stien er godt merket, samtidig som vi tenkte at den også bærer preg av at det er mange om har gått denne turen før oss. Vegetasjonen har blitt noe sårbar på dette første partiet og underlaget kan nok være ganske sleipt i fuktig og vått vær. Det kreves en del klatring og klyving på starten, jeg vil derfor anbefale at man er noe fjellvant før man legger ut på denne turen.

Da vi hadde kommet oss opp den første, lange og bratte kneika, delte stien seg i to. Stien mot høyre leder mot Svolværgeita, mens stien rett fram, leder inn i den brede dalen som fører deg videre mot Djevelporten i et dalsøkk mellom fjellet Fløya og Frosken.

Jeg hadde på forhånd vært litt fristet til å klatre opp på Svolværgeita, Lofotens mest berømte fjellformasjon. Nå da vi fikk utsikt til geita på såpass nært hold, må jeg innrømme at jeg ble litt overrasket over hvor lavt nede og hvor “lite” dette fjellet faktisk er. Men det er nok ikke sikkert jeg hadde tenkt akkurat slik, dersom jeg hadde hengt og dinglet i denne fjellveggen 150 meter over bakken. På bildet over kan man skimte to personer på toppen.

Vi hadde nå også kommet oss såpass høyt opp i terrenget, at vi fikk flott utsikt over Svolvær. Det var godt og varmt, og vi kunne nesten ikke tro at vi fortsatt skulle få oppleve Lofoten fra sin beste side værmessig. Det gjaldt virkelig å bare nyte denne Fantastiske Turgleden.

Vi begynte så på det siste bratte partiet opp mot Djevelporten. Djevelporten er en steinblokk som har kilt seg fast i en kløft mellom fjellsidene av nettopp Fløya og Frosken, og som altså har blitt et populært sted å ta bilde. Det merket vi fort da vi kom opp hit, hvor det faktisk var kø for å komme seg ut på steinblokken. Jeg syntes nesten det var litt ille å skulle stå i kø, men jeg klarte liksom ikke å gå videre heller, før jeg hadde fått foreviget det obligatoriske “skrytbildet.”

Vær forsiktig dersom du drister deg utpå, det er virkelig stupbratt og veldig langt ned. Ta forsiktige skritt nedenfor steinen, på høyre side og klyv varsomt ut på midten av steinblokken, så er det ikke så skummelt som det kanskje kan se ut som, med mindre man har høydeskrekk da.

Fra Djevelporten fulgte vi stien videre på en bratt og smal rygg i en bueform bortover fjellsiden. Vi fikk et glimt til av de flotte fjellene mot nord, før vi kom opp på platået av Fløya hvor man får utsikt mot blant annet Vestfjorden og ned mot Svolvær.

Fra dette platået er det et bratt parti med utfordrende klyving opp på høyeste punktet av Fløya 590 moh. Det var mye folk på toppen denne godværsdagen, men vi valgte heller gå det lille stykket fram på tuppen av Fløyas fortopp, hvor vi fikk enda bedre utsikt over Svolvær.

Men aller først måtte vi rett og slett bare nyte denne imponerende utsikten i alle retninger, som presenterte seg ekstra flott i slikt vær. Det var nesten som om det lå et slør over landskapet.

Mot sør, se bilde under, kunne vi beundre fjellene i retning Kabelvåg. Vi hadde lest om mange av disse toppturene i “Turguide Lofoten,” men det var vanskelig å plukke ut hvilken topp som var hvem her oppe fra. Jeg drømte meg helt vekk og hadde lyst til å gå alle disse turene, men jeg måtte likevel si meg fornøyd med at vi hadde fått oppleve 5 fantastisk fine toppturer på under en uke.

Det var to blide jenter som gikk litt amok med kamera på denne turen og vi klarte nesten ikke å rive oss løs fra denne vakre utsikten.

Det var samtidig litt vemodig at denne opplevelsesrike uka begynte å nærme seg slutten, og at turen til Fløya ville bli den siste turen sammen i Lofoten for denne gang. Men vi var ganske samstemte på at vi skal tilbake til Lofoten og utforske mye mer av hva Lofoten har å by på.

Siste partiet ut til fremste punkt av Fløya er noe smalt, se bilde av stien under. Jeg vil absolutt anbefale å ta turen ut hit, da man får enda bedre utsikt ned mot Svolvær herfra. Så lenge man tar det rolig, er det ikke skummelt å gå ut her, ofte ser det smalere ut på avstand enn hvordan det faktisk oppleves.

Svolvær er det største tettstedet i Lofoten og byen preges av kaipromenader, rorbuer, fiskebruk, fiskebåter og den vakre naturen. Nå som sola hadde brutt seg mer gjennom disen, fikk vi også glimt av den klare, flotte grønnfargen i havet.

Vi hadde nå kommet til det ytterste punktet, hvor fjellsiden går drøye 550 meter bratt ned.

Svolværgeita ses i forgrunnen av bilde over, her zoomet en del inn, eller på bilde under hvor man får bedre inntrykk av hvordan geita ligger i forhold til Svolvær sentrum.

På turen tilbake kan man skrå av litt tidligere ned dalsiden mot venstre, slik at man ikke trenger å gå bortom Djevelporten på nytt. Her er det også et temmelig bratt parti hvor man må klyve forsiktig nedover. Etter et lite stykke kommer man ned igjen til det brede dalsøkket i forgrunnen av Fløya og Frosken. Herfra og videre ned går man samme vei som man går opp.

Vi tok en liten pause i sola før vi måtte innse at denne flotten turen straks var over. Jeg var fortsatt litt nysgjerrig på turen til Svolværgeita, men jeg ville ikke byttet ut dagens turopplevelse sammen med min datter, med en klatretur dit. Lykken er virkelig å ha en datter som er like glad i toppturer som meg. Takk for en magisk uke sammen med deg i Lofoten, min aller beste turvenn!

2 kommentarer
    1. Hei! God tur, håper dere får oppholdsvær og ikke altfor mye vind. Vi er også på ferie i Lofoten nå, men hadde ønsket oss litt bedre vær. Ha en fortsatt fin sommer! Hilsen Linda

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg