Allerede dagen etter turen til Reinebringen, var vi klare for en ny tur. I Lofoten er det Fantastisk Turglede i hver krik og krok, og vi ville gå flest mulig turer, når vi først hadde muligheten. Det var helt utrolig å våkne opp til nok en solskinnsdag, og vi var spente på hva denne dagen ville bringe av inntrykk og opplevelser.

Siden vi fortsatt var på Moskenesøy og avstandene mellom turmulighetene er korte, valgte vi å ta turen til Kvalvika og Ryten, som ligger nordvest på Moskenesøy, på grensa mot Flakstadøy. Dette er også en av turene som er beskrevet i boka “Turguide Lofoten”, en bok vi hadde utrolig mye glede av denne ferien.

Turen til Kvalvika og Ryten, kan man starte fra Torsfjord, Bergland, Medvold eller Marka. Vi valgte å starte turen fra Torsfjord. For å komme hit kjørte vi E10 nordover fra Moskenes, mot Yttersand og tok av over brua mot Fredvang litt sør for Ramberg. Vi fulgte veien langs Torsfjorden til vi kom til parkeringen langs veien. Den var allerede full denne dagen, men vi fikk heldigvis parkert i en liten lomme litt lengre bort. Ellers er det mulig å parkere ved Fredvang, men da er det litt lengre å gå langs veien til startpunktet av turen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Turen over mot Kvalvika stranda er skiltet på andre siden av veien ved parkeringen, og stien følger det slake terrenget på sørøstsiden av Torsfjordtinden, se kartet over.

 Kvalvika kan by på kritthvit strand, stupbratte fjell, som virkelig gir deg sug i magen og en fantastisk utsikt mot langstrakt hav. Ingenting av dette ser du når du begynner på stien og beveger deg gjennom passet ved Skoren ca 170 moh. Derfor blir opplevelsen desto bedre når man kommer over på vestsiden, og man får synet av krystallklart hav og en endeløs horisont, omkranset av bratte fjellsider.

Turen over til Kvalvika er relativt kort (ca 30 minutter), og kan dermed fint gås med barn. Stien går etterhvert over til en steinrøys ved nedstigningen mot selve stranda, så det kreves litt ekstra konsentrasjon her for ikke å trå feil. Med blikkstille vann og ikke en sky på himmelen, presenterte stedet seg som reneste paradis denne dagen. Stranda er også et yndet turistmål på kveldstid, da midnattsola er spesielt flott her.

Mens gutta koste seg på stranda, hadde vi jentene Ryten som turmål. Ryten rager 543 meter over havet og gir panoramautsikt over Kvalvika. Stien går nedenfra stranda, på venstre side av bekken, på sørøstsiden av fjellet. Den første oppstigningen fra stranda er temmelig bratt, men når man har kommet seg et stykke opp, flater terrenget noe ut.

På alle mine turer benytter jeg staver. Disse er gode å ha både oppover og nedover, for å avlaste både rygg og knær. Jeg anbefaler teleskop-staver, slik at man kan slå de sammen og feste de på sekken, for eksempel på spesielt bratte partier hvor det kan være litt kronglete med staver. Også denne dagen priste jeg meg lykkelig over stavene, til tross for at turen ikke er så lang. Det ville bli en uke med mange topp-turer, og belastningen på kroppen blir bedre fordelt med stavene, synes jeg.

Et lite stykke opp i høyden, begynte den flotte utsikten ned mot stranda å gjøre seg gjeldende, og alle menneskene der nede ble som til små maur. Det var ikke vanskelig å forstå at denne stranda er et populært turistmål som man ikke vil gå glipp av, det var nemlig mange om hadde tatt turen hit denne herlige sommerdagen i vakre Lofoten. Stranda ligger der så innbydende, og man får virkelig lyst til å ta seg et forfriskende bad, men for oss søringer er det lett å glemme hvor kaldt vannet faktisk er her oppe i nord.

Der terrenget opp mot toppen flater ut, er det et langt parti laget en “tre-sti.” Jeg vil tro at dette myrområdet er temmelig bløtt i perioder med mye nedbør, så derfor er det nok veldig kjekt med denne “trestien.” Vi hadde nå kommet til Forsvatnet, og herfra har man flott utsikt mot fjellene i nord, på Flakstadøy. Etterhvert skrår stien av mot vest, og vi hadde da ca 300 høydemeter igjen til toppen.

Siste partiet opp mot selve toppen av Ryten, går slakt oppover ryggen av fjellet, hvor man hele tiden har fabelaktig utsikt ned mot stranda. Det blir igjen et noe brattere parti, før man til slutt skrår opp mot nord til selve topp-punktet av Ryten.

På toppen er det en spesiell stein som er et yndet fotomotiv. Det er veldig populært å redigere litt på bildet her, for å få det til å se ut som det er mye lenger ned enn det faktisk er. Men jeg kan forsikre om at det er mye tryggere enn det ser ut til, og at jeg aldri tar unødvendige sjanser når jeg beveger meg i fjellet. Jeg har ikke høydeskrekk, men respekt for høyder, pleier jeg å si.

Fra Ryten har man altså en fantastisk utsikt mot stranden og mot åpent hav, og man blir rett og slett trollbundet. Vi kunne nesten ikke tro at vi i tillegg skulle være så heldige med været, det var nesten som om dette bare var en drøm. Man blir jo utrolig glad av slikt!

Men etterhvert måtte vi løsrive oss fra utsikten, og begynne på nedoverturen.

Turen ned gikk vi samme vei som vi kom opp. Det er mulig å gå flere rundturer i området, og vi var litt fristet til å gjøre nettopp det. Men det er dårlig dekning på stranden, så vi hadde ikke mulighet til å få gitt beskjed til gutta der nede.

Bildet over viser “tre-stien” jeg nevnte tidligere. Det var en liten utfordring å nyte utsikten framover og samtidig sørge for ikke å snuble, da avstanden mellom listene på tvers var litt for lange til ett skritt og litt for korte til to.

Etter ca to timer var vi nede på stranden igjen, og klare for siste tur tilbake til parkeringen, samme vei som vi kom. Og vi var ikke sene med å begynne å planlegge neste tur, for nå hadde vi virkelig fått blod på tann i dette tur-paradiset som Lofoten virkelig er.