Vegatrappa ble en av mine favoritt-turer denne sommeren. Som nevnt i forrige innlegg her på bloggen, var vi på vei nordover langs Kystriksveien som strekker seg fra Steinkjer i Trøndelag til Bodø i Nordland. Veien langs kysten byr på fantastisk natur og mange flotte opplevelser, man bør derfor beregne god tid på denne strekningen. Totalt er det 6-7 ferjer på denne distansen langs Fv 17 på Helgelandskysten, og i tillegg kommer ferjer ut til øyene.

Jeg hadde lest om øya Vega på forhånd, og via Facebook hadde jeg sett bilder fra Vegatrappa. Med min tur-interesse, var fristelsen stor til å få med meg denne turen i min Fantastisk Turglede-samling. Vi valgte derfor å ta ferja fra Brønnøysund til Vega, altså en liten avstikker fra selve Kystriksveien. Ferjeturen over tar ca 50 minutter.

Vega er en sjarmerende liten øy nordvest for Brønnøysund. Her er det muligheter for flere toppturer, som blant annet Vegtindan eller Trollvasstinden, man kan ta et besøk på Vegas Verdensarvsenter eller klatre Via Ferrata på vestsiden av øya. Her er det  også gode muligheter for fricamping ved Sundsvoll, hvor man kan nyte midnattssola på solrike dager.

Vegatrappa finner du med samme utgangspunkt som Ravnfloget Via Ferrata, altså på vestsiden av øya. Følg Fv 83 fra Gladstad til Brandsvika og fortsett videre på landbruksveien til Sundsvoll. Ved Sundsvoll er det gode muligheter for parkering og deler av trappen begynner allerede nede ved grusveien like ovenfor rullesteinsstranden. Selv om jeg gjerne skulle klatret Via Ferrata, var jeg mest motivert for å gå trappen denne dagen, sammen med mine foreldre.

Underveis på turen møter man på ulike skulpturer, og ved første rasteplass var det en søt liten maur som ønsket oss velkommen. Det er mange muligheter for små pauser underveis på turen, hvor det er tilrettelagt  for rasteplasser med krakker.

Det første stykket av turen går man vekselsvis i noen enkeltstående trapper, på utlagte klopper og i et svakt skrånende fjellterreng, før man kommer til utgangspunktet for Via Ferrata klatreruten, ca 30 minutters gange og ca 100 høydemeter fra parkeringen. Det var en del folk i området denne solrike dagen på Vega, både folk som skulle klatre og folk som skulle gå trappen slik som oss.

Vegatrappa har omlag 2000 trappetrinn og ligger fantastisk til med flott utsikt ut mot havet, samt øya Søla og Vegaøyan.

Etter ca 400 meter kommer man altså til der hvor selve Vegatrappa begynner. Innen vi hadde kommet oss hit, hadde vi måttet få av oss noen lag med klær. Man blir fort varm når man begynner å gå, selv om det, på den første etappen ikke var særlig mye stigning. Trappa snirkler seg oppover i terrenget, se bilde under.

Trappen er blant annet finansiert av folk som har ønsket å kjøpe trinn. Alle som kjøper trinn får navnet sitt på en messingplate som skrus fast på trinnet. Trinnene oppover er gode å gå i og det er rekkverk hele veien, så selv for de med litt høydeskrekk, tenker jeg det er helt overkommelig å gå trappen. Denne trappen kan derfor ikke sammenlignes med Fykantrappa, som jeg har skrevet om tidligere her på bloggen.

Et godt stykke opp i trappen møtte vi på den fine uglen Elias. Vi begynte nå å få et godt inntrykk av den imponerende utsikten som ville møte oss på toppen av Ravnfloget. Jeg priste meg lykkelig over at vi hadde et så fantastisk vær på denne turen, og jeg var virkelig spent på hvordan resten av ferieværet ville bli denne sommeren, da slike turer som denne presenterer seg mye flottere i godt vær. Men akkurat nå måtte jeg nyte øyeblikket her og nå, og det gjorde jeg i fulle drag.

På siste delen av turen smalner trappen noe og trinnene blir enkelte steder noe mindre. Det er også ganske bratt det siste stykket, så lårmuskulaturen fikk absolutt kjørt seg, men jeg synes stort sett det er bedre å gå opp enn ned.

Aller siste del av trappa svinger inn under Nepalbrua, som er en del av klatreløypa, hvor det går en line over den store sprekken i fjellet.

Og brått var vi på toppen av Ravnfloget 349 meter over havet, etter ca 45 minutter. Utsikten som møtte oss her oppe, på en slik solrik dag som denne, kan jo nesten ikke beskrives med ord. Det var blått hav så langt øyet kunne se.

Og øya Søla lå så flott til der ute i havet midt i kontrasten mellom det knallblå havet og den lyseblå himmelen.

Vi tok en lang pause på toppen for å spise litt og rett og slett for å ta inn den fantastiske utsikten. Vi angret plutselig litt på at vi ikke hadde campet her på vestsiden av øya, for jeg vil tro at solnedgangen her må være utrolig vakker. At fricampingen på Sundsvoll er veldig populær, kunne vi se fra toppen, og man bør nok derfor være tidlig ute for å få plass der i høysesongen.

Fra toppen av Ravnfloget kan man velge å ta turen videre opp til Gullsvågfjellet 725 moh og videre tilbake ned mot Vegdalen noe lengre sør for Sundsvoll. Jeg gikk et lite stykke videre opp mot dette fjellet av ren nyskjerrighet, for å se om man fikk bedre utsikt mot nord lenger opp. Jeg hadde ikke planlagt en lang topptur denne dagen og hadde derfor bare valgt joggesko denne gangen. Turen i trappen krever ikke noe annet, men terrenget oppover mot Gullsvågfjellet krever bedre skotøy, så jeg tuslet ned til trappen igjen, der mine foreldre ventet.

Også på toppen av Ravnfloget er det en flott skulptur, denne gangen en ravn, derav navnet Ravnfloget. Det var faktisk ganske flott med disse skulpturene underveis, og dette er noe jeg aldri har sett på andre turer jeg har vært på.

Så var det tid for å ta turen ned igjen. Om ikke beina får kjørt seg på vei opp, så kjenner man det i hvert fall på vei ned. Vanligvis pleier jeg alltid å ha med meg staver på tur for å avlaste knærne. Denne gangen hadde jeg ikke tatt de med, men det hadde min mor. Hun valgte å ikke bruke de, da det nok kanskje kan være litt vanskelig å koordinere bein og staver i trappetrinnene. Siden det er rekkverk hele veien, har man mulighet til å “holde litt igjen” hvis man trenger det.

Jeg hadde ikke noe lyst til at denne turen skulle ende, men med vissheten om at det ville bli mange flere Fantastiske Turgleder denne ferien, så var det greit likevel. Beskrivelser av disse turene kommer her på bloggen etterhvert.

Ellers vil jeg nok en gang takke dere alle som benytter bloggen min som inspirasjon til turer. Jeg er veldig glad for å kunne dele min turlidenskap med dere og jeg er overveldet over hvor mange som har benyttet bloggen min i sommer.