Sted: Rondane nasjonalpark
Lengde: 60 km
Varighet: 4 dager
Vanskelighetsgrad: Middels krevende fottur
Veibeskrivelse: Turen starter ved Spranget parkeringsplass ovenfor Mysussæter. Ta av mot Rondanevegen Fv444 ved Otta og følg veien bratt oppover. Bilturen fra Otta til Spranget tar ca 30 min. Etter ca 20 min ta av mot Tjønnbakkvegen ved Mysussæter og følg vegen fram til du kommer opp på vidda og du ser parkeringen ved Spranget rett imot deg. Dette er bomveg med mulighet for å betale med kort.
Rutebeskrivelse: Denne hytte til hytteturen kan gås fra forskjellige utgangspunkt, men turen jeg beskriver er nok den mest vanlige. Turen går fra Spranget til Rondvassbu, deretter til Dørålseter, så til Bjørnhollia og tilbake til Rondvassbu og Spranget.
Instagram: @fantastiskturglede
Hytte til hyttetur er noe som virkelig fasinerer meg og som jeg bare har lyst til å gjøre mer av. Det er alltid så hyggelig å treffe andre turglade folk, og DNT hyttene byr alltid på god mat og god stemning. På denne turen var jeg så heldig å få meg meg mann og sønn, til tross for at det er jeg som er den mest ivrige fjellgeita i familien. Vi gikk turen i midten av juli 2023 og dessverre var det ikke meldt det beste været, men heldigvis ble det mye bedre enn fryktet. Det sies at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlig klær, men forutsetningene for en Fantastisk Turglede ligger jo bedre til rette ved godt vær.
Rondvassbu ligger fantastisk til inne i fjellheimen i Rondane nasjonalpark, ca 7 km fra parkeringen ved Spranget. Denne strekningen kan man gå eller sykle. DNT har sykler tilgjengelig ved parkeringen som man kan leie, eller man kan ha med egne sykler. I høysesongen kan det dessverre være en utfordring med tilgangen på sykler, det vil si at man kan bli stående å vente på sykler, da betjeningen ikke har lov til å frakte sykler frem og tilbake av hensyn til nasjonalparken.
Vi syklet inn til Rondvassbu og tok første natten her. På den måten ble det en myk start på turen og vi fikk kjenne på den gode fjell-følelsen. Fra Rondvasbu har man utsikt til mange av toppene i Rondane som til sammen består av ti 2000-meterstopper, og hytta ligger fint nede ved Rondvatnet, som kan by på et forfriskende bad om man ønsker.
Etter en deilig tre-retters middag i hyggelig selskap med andre turinteresserte folk, ble det en tidlig kveld og opplading til morgendagens tur-etappe.
Litt trøtte, men klare for tur dagen etter, startet vi på turen mot Dørålseter. Her kan man velge to alternativ, enten ta båten over Rondvatnet og deretter en 3 timers tur videre til Dørålseter, eller gå turen om Rondhalsen, som utgjør 2 timer ekstra. Vi valgte å gå turen om Rondhalsen, som jeg egentlig vil anbefale, da utsikten du får ned mot Rondvatnet på toppen av Rondhalsen var utrolig flott, og turen derfra til Dørålseter likevel ikke er uoverkommelig lang.
Vi fulgte stien og tråkket jevnt oppover Rondhalsen i et steinete terreng. Jeg liker å gå med staver, spesielt når man går med tung sekk. Da får man avlastet rygg og knær og fordelt belastningen på kroppen bedre. Spesielt viktig er det å ha gode fjellsko og ikke pakke sekken for tung. Jeg har lest en gang at for damer anbefales det at sekken ikke veier mer enn mellom 9-12 kg og for menn mellom 12-15 kg. Med 13 kg på ryggen denne turen, skulle kroppen få kjørt seg, og da angret jeg ikke på at jeg hadde prioritert å ha med staver.
På vei ned fra toppen av Rondhalsen var vi omgitt av mektige fjell, og vi så tydelig hvor stien går for de som velger å ta båten. Fra enden av Rondvatnet går turen videre i lett og fint terreng gjennom Rondvassdalen, Bergedalen og Dørålen.
Vi var fornøyde med valget av rute og fulgte stien mot et litt frodigere terreng etter hvert som vi nærmet oss Dørålseter. Været hadde heldigvis lettet og humøret var på topp.
Etter 5 1/2 time var vi framme ved Dørålseter. Her er det to tilgjengelige hytter for overnatting; Øvre Dørålseter er en DNT hytte, mens Nedre Dørålseter er en privat Turisthytte. Begge hyttene er betjente i sommersesongen. Vi valgte Øvre Dørålseter og hadde bestilt overnatting på alle hyttene på denne turen på forhånd. Her ventet en deilig dusj og en nydelig tre retters middag. Det er den beste belønningen man kan få etter en dagsetappe med tung sekk på ryggen.
Etter en god natts søvn var vi klare for neste etappe. Her er det også to mulige alternative ruter til neste hytte, Bjørnhollia. Den ene turen går over Høgronden 2118 moh og er beregnet til en 9-10 timers tur, mens den andre ruten er en lettere variant på ca 7 timer, hvor man følger stien et stykke tilbake mot Rondvassbu, til sti-delet ovenfor Bergdalstjønnen og deretter følger stien gjennom Langglupdalen til Bjørnhollia.
Vi hadde grublet og diskutert hvilket alternativ vi skulle velge kvelden i forveien, og hadde enda ikke bestemt oss før vi kom til sti-delet der vi måtte ta et valg. Jeg visste jo hva jeg hadde lyst til, men jeg hadde innstilt meg på og var fast bestemt på at vi måtte ta det valget som gjorde at det ble en hyggelig tur for alle.
Vi måtte ta en rask avgjørelse, før tiden begynte å renne fra oss med tanke på middagen på Bjørnhollia. Avgjørelsen ble tatt av ungdommen som plutselig sa; “vi gjør det, vi går over Høgronden!” Og etter å ha forsikret oss om at alle var innstilt på dette, satte vi i marsj opp fjellsiden.
Første motbakke var seig og hard, men dette var bare småtteri i forhold til hva som skulle møte oss senere på dagen. Og godt var det, at vi ikke visste dette når avgjørelsen var tatt, for det var nemlig ikke tid til å snu.
Etter første stigning, flater terrenget ut og man går på tydelig sti helt til foten av Høgronden. Ved siste bekk før oppstigningen til Høgronden tok vi en matpause for å fylle på med ny energi før kroppen skulle få kjørt seg oppover fjellsiden. Her er det viktig å fylle opp flaskene med nok drikke, da det er lenge til neste mulighet for vann. Dessverre ble det en liten misforståelse oss imellom, og det skulle dessverre straffe seg senere på turen. Å ha for lite vann er en skikkelig tabbe, og jeg trodde vi hadde nok turerfaring til å unngå en slik blemme.
Så var det bare å stålsette seg og få med seg armer og bein opp til toppen av Høgronden 2118 moh. Det gikk overraskende bra for min del, men jeg priste meg lykkelig over at jeg hadde valgt å gå med staver.
Terrenget her er utfordrende og man må være fokusert og holde seg unna stupet som møter deg på venstresiden. Vi måtte ta noen stopp underveis for å “hente oss litt inn,” men også for å nyte utsikten.
Etter hvert som vi beveget oss opp mot toppen, ble utsikten bedre og bedre. Jeg var glad for at vi hadde valgt ruten om Høgronden, men samtidig begynte klokka å bli mye og vi begynte å lure på om vi i det hele tatt ville rekke middagen på Bjørnhollia. Jeg valgte derfor å ringe turisthytta for å høre hvilket klokkeslett middagen var. Heldigvis hadde de to bordsettinger; kl 18.30 og 20.30, og vi tenkte at vi ville være framme innen kl 20.30.
Etter 5 1/2 time nådde vi endelig toppen av Høgronden som byr på fantastisk utsikt i alle retninger og til alle 2000 meterstoppene i Rondane; Storronden, Midtronden, Vinjeronden, Digerronden, Storsmeden m fl.
Selv om klokka hadde begynt å bli mye, måtte vi unne oss en god pause på toppen, i ly for vinden bak en steinmur som var lagd til på toppen. Mens vi satt der, kom det en turgåer til, ellers hadde vi ikke sett en eneste en. Med tanke på at det hadde vært ganske folksomt på hyttene, undret vi oss litt over dette, men samtidig kunne det nok være at de som eventuelt hadde valgt turen over Høgronden, hadde begynt litt tidligere enn oss.
Så måtte vi omsider begi oss i vei på den lange veien ned til Bjørnhollia. Med lite vann igjen skulle den vise seg å føles ekstra lang. Terrenget her er steinete og jeg synes stort sett det er litt mer kronglete å gå ned enn å gå opp i slikt terreng.
Smått om senn kom vi oss ned til vegetasjonen på andre siden av fjellet og det var stor glede da vi hørte fossefallet og lyden av vann. Det var godt å få slukket tørsten og vite at nå var det ikke langt igjen.
Gleden var stor da vi kom fram og klokka viste 20.43. Vi snublet lykkelig inn i matsalen og fikk servert verdens deiligste suppe til forrett og flesk og duppe til hovedrett. Jeg har aldri smakt flesk og duppe, men jeg tror heller ikke, hvis jeg kommer til å spise det igjen, at det vil smake sååå godt. Etter 11 timer på tur smakte det helt himmelsk. Det ble tidlig kvelden på oss alle tre og nå trengte kroppen å lades opp til siste etappe.
Siste del av turen går fra Bjørnhollia tilbake til Rondvassbu gjennom Illmanndalen. Dette er en lett og fin tur i et mer frodig terreng. Her møter man på en rekke fine vann og man hører sildring i bekker.
Turen starter med en jevn og slak stigning fra Bjørnhollia og flater mer ut gjennom dalen. Denne etappen er 12 km lang og er beregnet til ca 4 timer.
Vi hadde nå tilbakelagt en del km i bena, og med litt såre føtter skulle det bli godt å komme fram til Rondvassbu, men samtidig ønsket jeg heller ikke at denne flotte turen skulle ta slutt.
Siste delen av turen går bratt ned mot Rondvassbu og vi måtte unne oss en deilig vaffel og en brus før vi satte oss på sykkelsetet tilbake til Spranget. Sykkelturen tilbake til parkeringen er den beste, for når man etter de første motbakkene kan suse avgårde og trille ned mot Spranget, er det virkelig godt å få la bena hvile etter en totalt 60 km lang tur!
