Svartisen er en stor turistattraksjon langs Kystriksveien. Det er utrolig mye vi har lyst til å se og oppleve på denne turen mot nord, men vi kan dessverre ikke rekke alt. Vi bestemte derfor at vi bare måtte passere isbreen med et stopp langs veien. Heldigvis hadde vi kikkert med, slik at vi fikk et litt bedre inntrykk av breen. Det å ha med kikkert, er noe jeg forøvrig anbefaler uansett, når man er på tur.
Svartisen er Norges nest største isbre og dekker et areal på 370 kvadratkilometer fordelt på tre kommuner, Rana, Meløy og Rødøy, alle i Nordland fylke. Svartisen er en sammenhengende isbre, delt i to, østisen og vestisen. Høyeste punkt på breen er "Snøtinden" 1594 moh.
Isbreens lavest liggende punkt, målt i 2007, var 20 moh. Dette gjør at isbreen er lett tilgjengelig som turistmål. Det går skyssbåt inn til isen, jevnt gjennom hele dagen i perioden mai til september. Båtturen fra Holandsvik tar 10 minutter. Fra kaia er det 20 minutter å gå opp til Brestua. Fra Brestua må man beregne 30-40 minutter opp til selve brekanten. Siste del av turen går på fjell. Det er også mulig å bestille guide til turen.
Vi skulle gjerne ha fått med oss denne turen, men vi fant ut at det får bli neste gang vi reiser nordover.
Isbreen viser et bredt spekter av fargenyanser, fra blank, krystallklar is til turkis, hvit og lyse og mørke blåfarger. Breen har fått navnet Svartisen på grunn av den karakteristiske dype blåfargen på isen i kontrast til den hvite snøen, derav betegnelsen "Svartis."
Dersom man ønsker å ta turen langs Kystriksveien, som er en opplevelse i seg selv, anbefaler jeg det lille heftet, som man får gratis på blant annet ferjene langs Kystriksveien, se bildet ovenfor. Heftet beskriver det meste det er verdt å se, og her er det Fantastiske Turgleder i fleng.
På denne turen gikk vi opp til toppen av selve fjellet Torghatten, ikke til det berømte hullet. Turen opp var virkelig en magisk opplevelse, en Fantastisk Turglede jeg sent vil glemme. Vi startet turen ved 22-tiden på kvelden og gledet oss veldig til å kunne nyte utsikten og solnedgangen på toppen. Været hadde snudd og det var ikke en sky å se. Selv om vi ikke var langt nok mot nord til at vi kunne oppleve midnattssolen, så var det ikke langt unna. Det blir likevel ikke mørkt her, slik vi er vant til på Østlandet.
Turen starter ved Torghatten camping, på samme turvei vi kom fra da vi hadde gått turen gjennom hullet. Et lite stykke fra campingen står det skilt opp mot toppen. Vi fulgte tråkket og rødmerkingen som gikk bratt oppover. Turen er relativt bratt hele veien og enkelte steder kan det sikkert for noen oppleves som litt skummelt. Det er satt opp et kjetting-gjerde på deler av det bratteste partiet.
Det tok ikke lange stunden, før vi fikk en forsmak på utsikten som ventet lenger opp. Vi følte oss utrolig heldige og privilegerte som skulle få oppleve denne turen i slikt vær.
Moro å eksperimentere med skygger!
Det bratte partiet var ganske så utsatt og det var godt å ha kjetting-gjerdet å støtte seg til. Dette partiet minte oss litt om eggen på Besseggen, bare i en mini variant. Da vi trodde at vi hadde nådd toppen, var det en liten kneik til før vi var framme ved det høyeste punktet.
Etter snaue 45 minutter var vi oppe på toppen. Utsikten vi opplevde her kan nesten ikke beskrives med ord. Her har man fantastisk utsikt til alle kanter, til Sømna, Leka, Vega, utallige øyer, holmer og skjær, og mot Brønnøysund og "De syv søstre" i det fjerne. Ja, det var virkelig magisk og litt romantisk å stå her på toppen i vakker solnedgang.
Vi ville prøve å fange solen og ta den med oss resten av ferien:-)
Turen ned går samme vei, og vi brukte i underkant av halvannen time på hele turen. Dette er nok et øyeblikk jeg vil minnes som en FantastiskTurglede i samlingen min om de fantastiske turopplevelsene. Norge er virkelig et flott ferieland vi kan være stolte av. Nå gleder jeg meg til den videre reisen mot nord.
På grunn av dårlig tilgang til nett kommer dette innlegget litt sent. Vi ankom Torghatten camping i noe ruskevær. Hittil hadde ikke ferien startet på sitt beste værmessig. Vi håpet at værvarselet skulle stemme og at vi skulle få sol og fint vær på turen til Torghatten. Jeg hadde gledet meg veldig til denne turen. Må si jeg er veldig fascinert av formasjonen på dette fjellet. På lang avstand ligner det på en hatt og hullet i fjellet er absolutt fascinerende i seg selv.
Torghatten er et fjell som ligger på øya Torget sørvest i Brønnøy kommune i Nordland. Fjellet er kjent for sitt hull som går tvers gjennom fjellet. Dette hullet, som er 160 meter langt, 35 meter høyt, og 20 meter bredt, ble skapt i istiden, men det finnes også et sagn som har sin forklaring på hvorfor fjellet har blitt som det har blitt.
I følge sagnet ble Torghatten dannet da Hestmannen i skuffet kjærlighet skjøt en pil etter Lekamøya som rømte fra ham. Kongen i Sømnafjellet så dette og kastet hatten sin imellom, og pilen gikk tvers gjennom hatten og dannet hullet. Så rant sola, og alle ble til stein.
Turen opp tar bare ca 20 minutter og går på en tydelig sti i et steinete og relativt bratt terreng. Det er også laget en trapp, som gjør adkomsten lettere. De eldste trappetrinnene på stien er faktisk fra 1870 årene. Turen kan fint gås med barn, og det er spennende både for barn og voksne å oppleve selve "hulen."
Et lite stykke på vei opp, snudde jeg meg for å nyte utsikten i sørlig retning. Jeg fikk med en gang følelse av at dette ville bli nok en Fantastisk Turglede i et fantastisk vær.
Oppover i lia går stien mer og mer inn i ei kløft med steile vegger. Turen er merket med ferdsel på eget ansvar, da det kan gå steinras i området. Det så ikke ut til at det var så mange som tenkte på dette, i sin iver etter å komme til topps. Det gjorde ikke vi heller, for maken til flott utsikt gjennom hullet og ut på andre siden i nordvestlig retning skal man lete lenge etter. Jeg har blitt fortalt hvor vakkert det er i Nord-Norge, men dette må bare oppleves.
Inne i hulen er det også laget en trapp, for å komme ned på neste platå og ut av hullet på andre siden.
Utsikten er helt utrolig vakker, her kan du virkelig se Helgelandskysten på sitt aller vakreste, med hundrevis av små øyer. Dette synet alene er verdt å ta turen opp til hullet.
Vi tok en liten pause, rett og slett for å nyte utsikten. Man ser seg virkelig ikke mett på en slik utsikt, spesielt ikke i slikt vær. Helt mot nord kan man se Brønnøysund og "De syv søstre" i det fjerne.
Da vi hadde sugd inn alle inntrykkene i dette flotte landskapet, fortsatte vi turen videre ned mot vest, på en steinete sti. Det er mulig å følge stien rundt hele Torghatten, men vi ruslet tilbake til campingen, med en plan om at vi også skulle gå opp på toppen av Torghatten 258 moh. Dette kommer i neste innlegg.
Bildet under viser Torghatten på lang avstand, da vi kjørte fra campingen dagen etter. Ut fra formen på fjellet kan man absolutt forstå hvorfor det har fått navnet Torghatten.
Det finnes kun noen få dresinbaner i Norge. En av de finner man ved Namsos camping. Jeg har lest om dette på nettet, og når vi først skulle ta vår andre overnatting i Namsos, måtte vi jo benytte muligheten til å prøve en dresin. Det så utrolig morsomt ut, og det var det virkelig både for liten og stor.
Dresinen leier man i resepsjonen på Namsos camping. Det er mulig å leie enten singel eller tandem dresin. Begge har en liten sittebenk, hvor det er mulig å ha med en passasjer, og man kan faktisk også leie med barnesete for barn opp til 22kg. Det koster 250 kr for singel og 350 kr for tandem i 4 timer.
Namsosbanen er opprinnelig en jernbanelinje mellom Grong og Namsos i Nord-Trøndelag. Strekningen mellom Grong og Skagmo er åpen for togtrafikk, mens strekningen mellom Skagmo og Namsos er stengt, og det er derfor mulig å sykle på dresin fra Namsos til Skage. Det var faktisk Bjarne Brøndbo fra DDE som lanserte ideen om utleie av dresinsykling på Namsosbanen i 2003.
Fra Namsos camping kan man enten sykle 4 km mot Namsos sentrum eller 13 km mot Skage. Vi valgte å sykle mot Skage, da dette var en lengre tur, samtidig som det var denne turen de anbefalte på campingen. Turen til Skage går gjennom et flott landskap med blant annet tre tunneler, badeplasser og en gapahuk som rasteplass underveis.
Dette var en utrolig morsom og absolutt en Fantastisk Turglede. Med en strekning på 2,6 mil tur retur ble det også en skikkelig treningsøkt.
Endelig har turen startet! Dette har vi gledet oss til lenge. Forventningsfulle og spente med første stopp i Trondheim, klare for nye eventyr og Fantastiske Turgleder.
Dette blir en ferie med mye kjøring, derfor valgte vi at minstemann og jeg tok fly til Trondheim, mens de andre kjørte avgårde i forveien.
Det skulle bli gøy å se Trondheim igjen, det begynner å bli mange år siden sist. Trondheim er Norges tredje største by med 190 000 innbyggere og verdt et besøk. Byen ble grunnlagt allerede 997 e. Kr og hadde helt fram til Middelalderen navnet Nidaros.
Trondheim har mye å by på, men Nidarosdomen er en turistattraksjon det absolutt er verdt å få med seg. Den er bygd over St Olavs grav, og er verdens nordligste gotiske katedral. Den ble bygd i flere trinn og det tok 230 år å bygge denne mektige kirken, slik den fremstår i dag. Det er begravet tusenvis av mennesker inne i og utenfor kirken. Gravlegging inne i kirken ble forbudt i 1804.
(Det var dessverre ikke lov til å ta bilder inne i kirken.)
I sommersesongen kan man gå opp i tårnet og få en fantastisk utsikt over byen i alle retninger, slik vi valgte å gjøre denne dagen. Det er en lang og trang trapp opp til tårnet med 172 trappetrinn. Man må betale 50 kr ekstra, og hver halvtime er det en gruppe på 20 stk som kan gå opp.
Toppen av spiret som rager 98 meter oppe i lufta. Her sett fra "balkongen."
I Erkebispegården, bygningen ved siden av Nidarosdomen, er de norske kronjuvelene utstilt. Her kan man se kongekronen og resten av de norske kronjuvelene, bestående av blant annet gull, rubiner, edelstener og ametyster.
(Her var det dessverre heller ikke lov til å ta bilder.)
Etter besøket i Nidarosdomen, måtte vi også få med oss et lite besøk i Bakklandet, som er en av den eldre delen i Trondheim by. Her finnes flere koselige kafeer, restauranter og nisjebutikker. Det var koselig å bare rusle i gatene der og kikke på de velholdte, gamle husene.
Vi avsluttet dagen med et kort besøk i Tyholttårnet for å se på utsikten også herfra. Tårnet er 120 meter høyt og er egentlig et telekommunikasjons- og radiotårn for fjernsyns- og FM sendere. På toppen kan man spise på restaurant Egon, hvor tårnet roterer 360 grader i løpet av en time.
Vi hadde bare et kort stopp her før vi dro på campingen på Storsand gård litt utenfor Trondheim.
En drømmetur begynner snart. Drømmen om Norge, drømmen om Nord-Norge, drømmen om Senja, Lofoten og mye mer. Mens mange drømmer om eksotiske steder, drømmer jeg først og fremst om å få oppleve mer av det særnorske og alle de flotte stedene Norge har å by på. Denne ferien blir en eneste stor Fantastisk Turglede som jeg vil fortelle om underveis!
Turen er planlagt lenge og har krevd en del forberedelser. Vi endte opp med å kjøpe campingvogn for å kunne ha friheten til å stoppe akkurat der vi vil når vi vil. Friheten til å kunne ta det akkurat som det kommer ut fra vær og vind og rett og slett hva vi har lyst til. Så gjenstår det å se om vi trives med denne måten å reise på.
Planen er å starte selve turen med et stopp i Trondheim. Vi vil deretter følge Kystriksveien nordover med første stopp i blant annet Namsos. Kystriksveien fra Steinkjer til Bodø kalles ofte som "verdens vakreste turistvei." De fleste tar turen med bil, men det er også mulig å sykle. Man bør beregne 5-7 dager på strekningen og på veien vil man kunne oppleve blant annet attraksjoner som Torghatten, De syv søstre, Svartisen og Saltstraumen. Kystriksveien byr på 650 km fantastisk kystlandskap!
I Brønnøysund har vi planlagt å gå turen til Torghatten, deretter går turen videre forbi Sandnessjøen og til Bodø. Planen er å dra videre til Senja, over til Andøya og etterhvert Lofoten, men om det er slik det blir gjenstår å se!
Nå gjenstår bare resten av pakkingen, før vi er klare for tur. Når man skal være borte såpass lenge og man ikke er garantert fint vær, kreves det alt fra badetøy og solkrem til lue, votter og ulltøy. Vi har heldigvis vært mye på tur tidligere og er vant til at været snur fort og at man bør være forberedt på det meste.
Dette blir vårt "hus" i 3 til 4 uker!
Lofoten gleder jeg meg spesielt til å se og jeg tror det kan bli vanskelig å velge mellom alle de flotte turene og stedene Lofoten har å by på. Vi vil komme til å planlegge underveis og forhåpentligvis får vi med oss mye av det som er verdt å se.
Dette blir en ferie full av opplevelser, så får vi bare håpe at Nord-Norge viser seg fra sin beste side værmessig disse ukene.
Aller først, tusen takk til alle dere som leser eller følger bloggen min! Jeg samler på Fantastiske Turgleder, og det at jeg kan få muligheten til å dele de med dere, er en glede i seg selv! Målet mitt er å kunne inspirere til tur!
I dette innlegget tenkte jeg at jeg skulle ta dere med til Sølen, et område som er nytt for meg. De fleste av mine turer er fra Jotunheimen, som jeg virkelig har forelsket meg i, men Sølen er absolutt et område jeg kunne tenke meg å dra tilbake til!
Sølen er et fjellområde i Rendalen kommune i Hedmark fylke. Målet for denne turen var fjelltoppen Midtre Sølen 1755 moh. Dette er en relativt krevende tur, med sine 1091 høydemeter. Vi brukte 8,5 timer på turen, riktignok med noen pauser innimellom.
Midtre Sølen kan nås fra flere kanter, både fra Mistdalen i vest, Sølenstua i øst eller fra Grøndalen/Gravåsen i sør, slik som vi gjorde.
Med Åkrestrømmen, og Storsjøsenteret camping som utgangspunkt, kjørte vi ca 20 minutter nordøstover opp på fjellet, før vi tok av en grusvei mot venstre ved Grøndalen, merket mot Sølen. Dette er bomvei og koster 50 kr som legges i konvolutt i en postkasse der. Etter ca 10 min kom vi til en stor parkeringsplass hvor det var skiltet videre mot Sølen til fots.
Allerede på parkeringsplassen kunne vi se toppen på Sølenfjellene, søndre, midtre og nordre Sølen. Navnet Sølen, kommer opprinnelig fra norrøn som betyr sal, dette fordi området mellom søndre og midtre Sølen har en salformet formasjon, som kan ses på lang avstand. Stien er godt synlig og relativt bred mesteparten av veien, og den går i et lett fjellterreng.
Vi var veldig spente på været denne dagen. Det var nemlig meldt en del regn. Heldigvis var det foreløpig opphold, men toppen av Sølen var tidvis dekket av tåke. Vi håpet veldig på at tåka skulle lette innen vi nådde toppen, da vi hadde lest at det var panoramautsikt med mulighet til å se langt inn i Sverige i øst og Rondane i vest i klarvær.
Etter ca 2 km kom vi til et skilt merket Sandbu. Dette er en enkel bu som er åpen både sommer og vinter. Den er lite egnet til overnatting, men er innredet med ovn, noen brisker og litt enkelt kjøkkenutstyr. En fin liten hytte å søke ly i ved dårlig vær. I tillegg ligger den rett ved Sandtjønna, hvor det er mulig å ta en dukkert sommerstid.
Vi stoppet ikke ved hytta, men vandret målbevisst videre, rett fram mot Sølenfjellene.
Vi fulgte stien videre innover forbi Sukkertoppen og krysset Halvorsbekken. Her kan man velge retning, da det er to alternative ruter videre mot Sølenskaret. Vi bestemte oss for å holde mot venstre, se kartet under, og at vi kunne gå den andre veien tilbake, for å få en liten rundturfølese.
Overraskende nok passerte vi også en snøflekk, til tross for det åpne landskapet og at vi er kommet til midten av juli.
Terrenget bød hele tiden på en jevn stigning fram til vi nådde Sølenskaret 1250 moh etter drøye to timer. Vi visste ikke da, akkurat hvor mange høydemeter vi hadde gått, og det var vanskelig å vite nøyaktig, i og med at terrenget hadde gått så slakt oppover. Vi antok at vi hadde ca 500 høydemeter igjen å bestige til toppen og dette skulle vise seg å stemme ganske bra.
Men først skulle vi nyte en deilig lunsj ved vannet Skardtjønna. Her er det fint å ta et forfriskende bad eller slå opp telt for overnatting! Det fristet ikke akkurat med et bad i dette været, selv om vi allerede var ganske så svette.
Fra vi hadde gått fra parkeringen, hadde vi ikke møtt på et eneste menneske, men i kikkerten kunne vi se en som var på vei ned fra toppen og et turfølge på 10 stykker som var på vei opp.
Fra Skardtjønna og opp til toppen er det en bratt stigning og mye stein. Stien er relativt tydelig fordi steinene her var rødoransje hele veien. Vi fant ut at det måtte være fordi de må ha ryddet bort store steiner for å lage en sti, og at steinene under hadde denne rødoransje fargen.
Tåka hadde nå blitt tett rundt oss og det begynte å bli vanskelig å se. Vi hadde ihvertfall ikke utsikt utover, og vi konsentrerte oss mest om å følge vardene oppover.
Etter en drøy time nådde vi toppen i et skikkelig tåkehav. Det hadde nå begynt å regne også, og vi var begge litt skuffet over at vi ikke skulle få oppleve utsikten. På vestsiden av toppen er det en bratt fjellvegg ned mot Mistdalen. Til tross for tåka, kunne vi kjenne litt på suget i magen når vi kikket utfor.
Etter en stund på toppen, virket det plutselig som om det skulle lysne, og vi ble forventningsfulle til at vi skulle få oppleve å se utsikten likevel. Det ble riktignok ikke helt klart, men det åpnet seg litt mot øst, nok til at vi fikk en følelse av hvor flott utsikt det er i klarvær.
Turen tilbake gikk samme vei ned til Skardtjønna. Deretter fulgte vi stien østover og etterhvert sørover. Det regnet stort sett hele veien tilbake til parkeringen, og vi snakket om at vi kunne tenke oss å dra tilbake til dette området i forhåpentligvis noe bedre vær.
Sølenområdet byr også på fine muligheter for multeplukking, jakt og fiske. Vegetasjonen her har stor forekomst av kvitrull og reinlav og gir et flott hvitt teppe i landskapet. Er man riktig heldig kan man også oppleve å se reinsdyr i området.
Turen tilbake føltes noe lang, men vi kunne ikke si annet enn at vi akkurat hadde opplevd en ny Fantastisk Turglede. Turen byr på noen utfordringer, akkurat passe ift hva vi liker. Kombinasjonen fysisk aktivitet og naturopplevelse blir jeg aldri lei av, og jeg gleder meg allerede til å fortelle om neste tur.
Med vår nyinnkjøpte campingvogn planlegger vi å dra land og strand rundt på jakt etter nye Fantastiske Turgleder. Før vi legger ut på skikkelig langtur, måtte vi teste vogna på noen småturer, for å kjenne litt på hvordan dette fungerer for oss, hva slags utstyr vi trenger osv.
Mange av oss har kanskje noen "fordommer" mot dette med campingvogn, og kanskje handler det om hvordan campinglivet har blitt fremstilt i blant annet diverse TV programmer, hvor grilldress, tre-sko og rullings er fremtredende "harry-faktorer." Harry eller ikke, så lenge man trives med campinglivets gleder, så er det det viktigste, tross alt! For oss er det først og fremst tur som står i fokus, det å kunne reise rundt med en frihet til å kunne stoppe akkurat hvor man vil når man vil.
Jeg har selv vokst opp med ferieturer med campingvogn og har mange gode minner fra dette. Det å stadig komme til nye plasser og oppleve nye steder, vekker eventyrlysten i meg, og det er noe av det jeg ser fram til ved denne måten å feriere på.
For vi ser virkelig frem til å reise rundt med vogn, først og fremst i Norge, for å oppleve mange nye Fantastiske Turgleder.
Men nok om det, nå har jeg lyst til å fortelle om vår andre tur med vogna til Omlidstranda camping i Vestfold. En fantastisk plass mellom Helgeroa og Nevlunghavn. Stedet assosierer til ekte sørlandsidyll og selv om været ikke var på sitt beste, var dette en super helg med gode opplevelser!
Planen var å oppleve Mølen som tursted, som ligger i Larvik kommune og er navnet på kyststrekningen nettopp mellom Helgeroa og Nevlunghavn.
Mølen er en del av en endemorene fra istiden. Vestfold-raet er en sammenhengende morenerygg som går gjennom hele Vestfold, fra Horten og helt ut til rullesteinene på Mølen. Det store raet strekker seg fra Finland, gjennom Sverige og langs norskekysten helt til Kolahalvøya.
Mølen omtales som Norges mest historiske og fascinerende naturområde. Her finnes 230 gravrøyser fra helt tilbake fra 1800-500 år f.Kr. Man tror at høvdinger og tjenere ble begravet her under små og store steinrøyser. De største gravrøysene er opp til 35 meter i diameter er godt synlig på den store rullesteinstranda.
Mølen og Raet inneholder bergarter av mange ulike alder og opphav, som breen fraktet hit fra mange steder i Sør-Norge. Blant rullesteinene på Mølen kan du finne minst 100 ulike bergartstyper. Noen av disse var utstilt på granittblokker nede på stranda.
Turmulighetene i området er mange både mot Stavern i øst og Helgeroa i vest! Kyststien passerer rett ovenfor rullesteinstranden og er absolutt en opplevelse man bør unne seg.
Mølen viste seg fra en dramatisk side denne dagen. Vinden var oppe i 12 m/s og kraftige dønninger og skumsprøyt slo inn fra det åpne havet. Selv om solen skinte fra klar himmel, var det lite som minnet om en deilig varm sommerdag. Men som en motsats til gårsdagens kraftige regnvær, syntes vi tross alt at vi var heldige med været.
Himmelen og havet er uendelig over Mølen, og Mølen er faktisk det punktet så langt syd du kan komme i Vestfold fylke.
Vi prøvde å legge oss i ly for vinden bak en av gravrøysene. Det var faktisk ganske behagelig å ligge der på rullesteinene og bare lukke øynene og slappe av en liten stund. Vi prøvde å forestille oss hva som hadde skjedd på denne stranden for flere tusen år siden.
Dessverre gir ingen av mine bilder et godt inntrykk av selve gravrøysene. Noen av bildene på Google gir derimot et fantastisk skue av Mølen i solnedgang for de av dere som har lyst til å se dette.
Mølen er et sted jeg vil anbefale, et sted for rekreasjon, hvile, historie eller rett og slett en Fantastisk Turglede!
Jeg samler på Fantastiske Turgleder og det er ikke så ofte jeg går den samme turen flere ganger. Men fjellet kan virkelig vise seg fra forskjellige sider avhengig av været, og turen til Bitihorn er et godt eksempel på det. Ekstra gøy er det å nå en fjelltopp i strålende sol med utsikt i alle himmelretninger!
Turen til Bitihorn gikk vi i fjor høst, en litt annen årstid enn vi er i nå. Jeg ligger dessverre litt etter i bloggingen og det skal jeg prøve å gjøre noe med nå!
Bitihorn ligger, som sikkert mange kjenner til, i fantastiske Jotunheimen, en liten biltur unna Beitostølen. Det er en helt overkommelig topp beregnet til 4-5 timer. Toppen er kjent for sin karakteristiske form og navnet benyttes også som navn på noe av Norrønas turtøy.
Når jeg nå tok fram bildene fra turen til Bitihorn, fikk jeg raskt tilbake minnene fra denne flotte turen i høstferien i fjor. Sommeren hadde vært fantastisk turmessig og jeg var på ingen måte mettet på turopplevelser!
Vi hadde planlagt et stopp på Beitostølen med bob-bane-kjøring, før vi skulle ta fatt på turen opp til toppen av Bitihorn. På toppen av heisen ved bob-banen kunne vi se rett over til selvste toppen av Bitihorn. Det var et flott skue, med knallblå himmel og nydelige høstfarger!
Vi startet turen fra parkeringsplassen rett overfor sameleiren, ca 10 km fra Bygdin. Det er også mulig å gå turen opp fra Båtskaret, men dette er en betydelig brattere variant.
Vi fulgte den T-merkede stien slakt innover dalen i et ganske gjørmete terreng. Det hadde snødd på toppene denne natten, så vi regnet med at det hadde kommet som regn her nede. Det var ikke så praktisk med en hvit hund, som etterhvert ikke var så hvit lenger. Vi fikk en del kommentarer på dette innover på stien, men han er jo "vaskbar," så hva gjør vel det, så lenge han koser seg på tur.
Første del av turen er godt merket, men etterhvert går terrenget mer og mer over til stein, og det kan da være litt vanskeligere å se T-ene. Utsikten herfra er fantastisk. Jeg begynner å bli godt kjent i området og det er gøy å kunne peke ut de fleste toppene. Det er samtidig en god følelse å føle seg "hjemme" i dette landskapet.
Siste del av turen gikk jeg alene opp til toppen. Vår 10-åring var ikke så motivert for topptur denne dagen og da "vant jeg billetten" om å få gå opp til toppen. Vi er opptatt av å ikke ødelegge turgleden til vår sønn, og presser han derfor ikke hvis han ikke er motivert. Mest sannsynlig er han mer motivert for neste tur.
Ivrig hastet jeg videre opp mot toppen. Underlaget var mer og mer dekket av snø jo lengre opp jeg kom. Enkelte steder var det litt sleipt og glatt og jeg prøvde å ta det med ro. Men med "topptur-syke" og utsiktsabstinens (he, he) var ikke dette så lett.
Så kom mastene på toppen til syne og jeg kunne se varden på toppen. Selve toppen er ikke like uberørt og vakker, som mange av de andre fjelltoppene jeg har vært på. Mastene og søylen (som jeg er usikker på hva benyttes til) ødelegger noe, men til gjengjeld er utsikten storslått. Man kan se store deler av Jotunheimen og Valdres herfra.
Det bratte stupet ned mot Båtskaret gir litt sug i magen, så det gjelder å holde seg godt innenfor kanten. Nå går det riktignok ikke rett ned, da det som tidligere nevnt er mulig å komme seg opp denne veien, men det er viktig å ha respekt for slike høyder likevel.
Jeg stod en stund helt alene og nøt utsikten. Dette er virkelig Fantastisk Turglede på sitt beste. Det var begynt å bli godt ut på ettermiddagen og solen var på vei ned. Jeg var utrolig glad for at jeg hadde tatt denne turen på nytt, glad for å oppleve slik en fantastisk utsikt i et område jeg "elsker."
På turen ned prøvde jeg å være ganske rask, siden gutta ventet langt der nede. Men jeg fant fort ut at det ikke var så lurt. Det var temmelig sleipt og glatt på steinene og jeg hadde lyst til å komme meg helskinnet ned, noe jeg gjorde etter snaue 4 timer på tur. For en fantastisk tur, for et fantastisk landskap, for noen fantastiske fjell, for et fantastisk land Norge er! Jeg gleder meg allerede til neste Fantastiske Turglede!
Rømskog spa er et perfekt sted for kombinasjonen luksus og tur. Denne helgen i mars gledet vi oss derfor til en skikkelig luksustur! Rømskog spa ligger stille og rolig til rett ved innsjøen Vortungen i Rømskog i Østfold, bare 20 km fra svenskegrensen. Vi kom hit fredag kveld, og det første som møtte oss var en fantastisk tre retters middag. Planen for morgendagen var trening, bading og en tur til Haukenes tårnet. Vi hadde lest om dette tårnet tidligere via DNT sine nettsider og kunne tenkt oss å tatt en overnatting i tårnet, som faktisk også er mulig. Men det får bli en annen gang, nå var vi innstilt på hotell og litt ekstra luksus.
Rømskog spa har mange ulike fasiliteter og egner seg nok spesielt godt på denne tiden av året. Det ligger som sagt et steinkast fra innsjøen Vortungen med mulighet for bading, leie av blant annet kano og SUP. På vinteren kan man leie skøyter og gå på innsjøen. Det var mange som gjorde dette denne helgen da isen fortsatt lå tykk over vannet.
Ellers kan man leie terrengsykler, benytte de ulike turstiene i området, eller rett og slett bare slappe av og nyte stillheten på dette fantastiske stedet.
Lørdag morgen våknet vi til herlig vær, og alt lå til rette for nok en Fantastisk Turglede. Etter noen kilometer på tredemølla, et herlig bad i utebassenget og en deilig lunsj, pakket vi tursekken og var klare for å inspisere Haukenestårnet, også kalt Branntårnet. Dette fordi det fram til 1975 ble benyttet som branntårn for vakthold i området. Tårnet har 4-6 sengeplasser og kan benyttes for de som har DNT nøkkel. Dersom man planlegger overnatting, bør dette bestilles på forhånd for å være sikret å få plass.
Turen til tårnet er godt merket og går på både sti og grusvei. Vi fikk høre at på enkelte partier var det ganske isete og vått, så vi var glade for at vi hadde tatt med oss Goretex-sko. Vi hadde bestemt oss for å ta rundturen som hotellet anbefalte og var klare for en ca 8 km lang tur.
Første delen av turen startet på grusvei, for deretter å gå over til en fin skogssti mot venstre ved en liten brun hytte. Da vi hadde kommet inn på stien holdt vi hele tiden mot høyre, siden det var dette vi var blitt anbefalt.
Etter et lite stykke kunne vi se hotellet i det fjerne. Stien var godt merket og gikk vekselsvis på skogssti og grusvei. Enkelte steder var det skikkelig isete og litt vanskelig å ta seg frem.
Etter ca 1 time var vi framme ved tårnet. Det minnet meg veldig om Mummihuset eller tårnet til Tobias i Kardemommeby. Tårnet ligger virkelig idyllisk til på en liten høyde og var helt folketomt da vi ankom. Ingen overnattingsgjester denne helgen, men kanskje var det litt tidlig på sesongen enda.
Tårnet er 12 meter høyt og dermed Østfoldsk høyeste utsiktspunkt. Fra verandaen på toppen kan man se store deler av indre Østfold og langt innover Sverige. Dersom det er godvær på høsten, kan man faktisk også se Gaustadtoppen ved Rjukan og Blefjell ved Kongsberg.
Vi tok en liten stopp ved tårnet før vi ruslet videre på vei til hotellet.
Rundturen til Haukenestårnet tok oss drøye to timer med stopp. En fin tur som anbefales om man er i området. Nå som våren har kommet, vil det jo også være lettere uten is og snø, og en helt overkommelig tur også med barn.
Resten av helgen skulle vi nyte på hotellet, med god mat, trening og bading. En aktiv helg, akkurat slik vi liker!
