Vi hadde noen herlige dager ved Jæren på denne campingferien vår, før vi satte kursen mot Haugesund og turmålet Himakånå. Himakånå hadde jeg fått anbefalt av en kollega, og jeg ble straks nysgjerrig på denne turen. Jeg, som de fleste andre, har jo hørt om Trolltunga, men i motsetning til Trolltunga er Himakånå en lettere tilgjengelig tur. Himakånå kalles nemlig for mini-Trolltunga og gir noe av det samme inntrykket, akkurat som en tunge som strekker seg ut over kanten av fjellet.

Himakånå ligger i Tysvær kommune, ved Nedstrand. For å komme hit, følg E134 til Grinde og deretter fylkesvei 515 til Hindervåg.Turen starter ved Joker-butikken rett nedenfor kirka. Det er lov å parkere ved butikken, men husk å betale 100 kr med Vipps. Pengene går til søppelhåndtering og toalettene i bygget på baksiden av kirken.

Vi kom kjørende fra Haugesund og brukte en snau time derfra til parkeringen ved Hindervåg.

Vi hadde gledet oss veldig til denne turen, da jeg hadde blitt fortalt at det var en utrolig flott tur. Jeg hadde også lest, at fra Himakånå, som ruver 357 moh, har man fantastisk utsikt over Lysevatnet i nordvestlig retning, og Nedstrandsfjorden i sørlig retning. Kombinasjonen av blått vann mot frodige grønne daler, gir en imponerende og flott utsikt på dette turmålet.

Turen opp til toppen er beregnet til 1,5-2 timer tur/retur og er drøye 5 km lang. På ut.no er den gradert til vanskelighetsgrad middels, mest sannsynlig fordi det er 357 høydemeter som skal gjøres unna på ca en time. Det er altså et veldig bratt terreng, men ikke verre enn at man fint kan ta turen med barn, som er vant til å gå på tur.

Første delen av turen gikk vi over fylkesveien, mot kirken og fulgte gangveien/fortauet langs hovedveien i retning Nedstrand. På gjerdet ved kirken står det en stor plakat som beskriver turen, og turen er godt merket herfra og hele veien opp til toppen.

Da vi hadde gått ca 750 meter, kom vi til en liten rødmalt trafokiosk, hvor det stod skiltet mot Himakånå og Stølanuten. Området byr på flere turmuligheter og turen til Himakånå kan blant annet kombineres med tur til nettopp Stølanuten, da turen til Himakånå i seg selv er relativt kort. Det er i tillegg mange flotte turer du kan gå i Nedstrand og omegn, disse er beskrevet på plakaten ved kirken.

Fra skiltet ved trafokiosken gikk vi først på en god traktorvei, som etterhvert gikk over til en gammel vei og deretter til en sti. Terrenget går bratt oppover allerede fra fylkesveien og inn i et skogsterreng. Vi møtte på flere porter, hvor det stod skiltet at det beiter dyr i området, blant annet en okse. Heldigvis møtte vi ikke på denne oksen. Jeg så for meg en sint okse, men mest sannsynlig er det en okse som er vant til at folk passerer, da turen til Himakånå har blitt svært populær i de seneste årene.

Vi begynte etterhvert å nærme oss Hetland gård, som ligger på høyre side av stien. Stien ledet oss inn i skogen og rundt gården. Jeg kan godt forstå at stien er merket med rødt på begynnelsen av turen og med blått, når man har kommet et stykke opp, for det var litt av en motbakke på starten av turen. Etter hvert flater terrenget mer ut og det siste stykke til toppen er relativt behagelig i forhold til alle motbakkene i begynnelsen.

Bildene derimot, gir ikke samme inntrykk av hvor bratt det er.

Fordelen med at man gjør unna en del høydemeter så kjapt, er at man får raskt fin utsikt. Da vi hadde passert gården, kom vi ut i et mer åpent terreng, og vi fikk flott utsikt til Nedstrandfjorden og Ryfylkeøyene.

Det var noen mørke skyer som truet i det fjerne, og vi håpet at de ikke ville komme så raskt mot oss. Etter mange uker med knallvær, hadde vi absolutt blitt bortskjemt med herlig turvær. På alle turene jeg har gått i sommer, så har turantrekket faktisk vært shorts, t-skjorte og fjellstøvler.

Et godt stykke opp, kom vi til et stiskille. Her kan man velge å gå videre opp mot Stølanuten, som ligger ovenfor Himakånå, eller man kan ta av mot venstre mot Himakånå, slik vi gjorde. Fra dette stiskillet og bort til Himakånå bruker man ca 15-20 minutter.

Vi hadde nå gjort unna det bratte partiet, og stien herfra går for det meste bortover på rister som er lagt ut. Tidligere var stien veldig våt og gjørmete på denne strekningen, men den er nå altså utbedret.

Like før selve turmålet, er det satt opp en tavle hvor man kan lese om to ulike sagn som beskriver hvordan Himakånå har fått navnet sitt. Om man er på tur med barn, kan det være ekstra spennende å stoppe opp og lese de to sagnene.​

Der stien slutter, stuper fjellet loddrett ned mot Lysevatnet, så vær forsiktig. Vi var nå kommet fram til selveste Himakånå, og jeg kan godt forstå hvorfor denne turen er blitt så populær. Utsikten herfra er virkelig magisk. Mot sør ser man altså hele Nedstrand og Nedstrandfjorden, som er omgitt av fjord, fjell og frodige daler, og mot nordvest har man flott utsikt mot Lysevatnet.

Selve utspringet som er Himakånå, stikker ut fra fjellveggen som en tunge. Som et av sagnene beskriver, så var Himakånå en kjerring som bodde i Stølanuten på østsiden av Lysevatnet. Folk kalte henne for Himakånå og hun var kjent i hele Ryfylke, for sitt gull og sølv som hun oppbevarte inne i fjellet. Ifølge sagnet ble visstnok "himakånå" en dag til stein, men det er uvisst om det var kirkeklokkene eller soloppgangen som kom for brått på henne.

Det er flere utspring ved Himakånå, og vi dristet oss forsiktig ut for å få tatt noen bilder.

Vi tok en lang og god pause på toppen, for å spise litt, og rett og slett bare nyte utsikten. Nok en gang ble jeg minnet på hvor stor pris jeg setter på denne Fantastiske Turglede-interessen min. Man får rett og slett i pose og sekk på slike turer; ved å være ute i fysisk aktivitet og ikke minst oppleve norsk natur på sitt beste.

Omsider måtte vi rive oss løs og begynne på tilbakeveien. Turen ned går samme vei som vi kom opp, om man ikke vil gå videre opp til Stølanuten. Herfra kan man gå ned igjen til Gurigjerde, men da er man avhengig av å ha en ekstra bil der.

Tilbake ved Joker-butikken, tok vi fram kikkerten, for å se om vi kunne se folk oppe på Himakånå, og det kunne vi faktisk. Himakånå kan også ses med det blotte øyet, oppe i åsen til høyre for kirken. Og er man i området, vil jeg absolutt anbefale denne turen.