Tur til Uranostind 2157 moh

Fredag 2.aug 2013 ble det tur til spektakulære Uranostind i Vang i Valdres! Uranostind har på en måte en dobbelt-topp, der den høyeste toppen rager 2157 moh. Fjellet er omtalt som et av de vakreste fjellene i Jotunheimen og har lenge vært et ønsket mål! Jeg hadde drømt om tur til blant annet Kilimanjaro, men jeg tenkte; hvorfor ikke oppdage alle de flotte fjellene Norge har å by på først. At Uranostind skulle bli min første “ordentlige” topptur, er jeg veldig glad for, da det skulle vise seg å bli en helt utrolig opplevelse.

Min venninne og jeg overnattet på DNT’s betjente turisthytte på Fondsbu, som ligger ved Eidsbugarden innerst ved Bygdinvannet. Standaren her er enkel, men maten og servicen var helt fantastisk og det lovet godt for en fin helg!

Tidlig fredag morgen møtte vi føreren fra Jostedalen Breførarlag som skulle føre oss opp til toppen av selveste Uranostind. For å komme til toppen skulle vi gå over Uranosbreen, vi fikk derfor utdelt stegjern, isøks og seler. Så var vi virkelig klare til å dra, en liten gjeng på fire damer og en fjellvant fører!

Turen startet med ca 30 min kjøretur på anleggsveien innover Koldedalen. Med sekk på ryggen var vi forventningsfulle og klare til å ta bena fatt. Første del av turen gikk vi i lett stigende terreng, før vi etterhvert fulgte stien opp til venstre for elven som renner fra Uradalsvannet. Heldigvis var det ikke så mye vann i elven, slik at det gikk fint å passere. Herfra ble det gradvis brattere opp mot breen, og stien ble etterhvert skiftet ut med steinete underlag før vi nådde breen etter ca 3 timer.

Et lite stykke opp på breen tok vi på oss breutstyret. Vi måtte benytte stegjern da breen var dekket av blåis og stegjern er viktig for å få godt feste. Med seler og sikringstau var vi klare for en eventyrlig ferd over breen, til tross for et par tordenskrall i det fjerne! Enkelte steder var det store sprekker i breen, opptil 10 meter dype, men vår fjellvante fører førte oss trygt oppover!

Vi fulgte breen oppover i tykk tåke i ca 2 timer! Stemningen var magisk og tankene vandret avsted! Etterhvert skimtet vi Langeskavltinden såvidt gjennom tåka på vår høyre side, og vi holdt mot venstre for å følge breen/snøen så langt som mulig opp til passasjen mellom Slingsbytind (2026moh) og toppen av Uranostind. Her tok vi av oss breutstyret og fortsatte videre opp ryggen av Uranostind. Plutselig åpnet tåka seg et lite øyeblikk og solen prøvde å trenge seg gjennom, slik at vi fikk noen små glimt av utsikten og en smak av høydefølelsen.

Ryggen av Uranostind er ganske bred i starten, men blir smalere og smalere etterhvert som man kommer høyere opp. Det siste partiet, som er en lang og smal rygg bort til selveste toppen, var virkelig luftig. Vi måtte gå/krabbe bort til varden og spenningen var til å ta og føle på med 800 meter rett ned på hver side! Dessverre fikk vi ikke oppleve utsikten, men den Fantastiske Turgleden var komplett da vi nådde toppen etter 6 timer.

Så var vi klare for nedstigningen, over breen og omtrent samme vei som vi gikk opp. Etter en ca 10 timers lang tur, var vi igjen tilbake ved anleggsveien i Koldedalen. Det hadde vært en fantastisk turopplevelse og vi kunne godt forstå at Uranostinden er en av de mest kjente toppene i Jotunheimen. På grunn av det karakteristiske utseendet til Uranostind skal det faktisk være mulig se den helt fra Gaustatoppen. Med været denne dagen hadde det uansett ikke vært mulig å få noen utsikt, men det var det ingen av oss som tenkte på etter en slik fantastisk dag.