Det begynte å nærme seg slutten av de fine dagene på Hamarøy i Salten i Nordland. Snart var planen å sette kursen sørover igjen, men først insisterte jeg på en tur til Salen, en fin, liten topptur ved Skutvik. Selv om dette er en relativt kort tur, er det likevel noe krevende, da terrenget her er bratt store deler av turen.

Vi fulgte ut.no sin turbeskrivelse og startet derfor fra Skutvik. Turen herfra er beregnet til ca 4,1 km og snaue halvannen time til toppen. Men, det skal visstnok også være mulig å starte turen fra Støvranveien noe lengre nord, i følge noen vi møtte underveis på turen. De hadde fått veibeskrivelse på Skutvik landhandel.

Allerede fra Skutvik er det skiltet mot Salen og vi fulgte skiltingen nordover, hvor vi etterhvert skrådde av mot venstre inn på en sti i retning Støvran. Vi fulgte stien gjennom to gårdstun før vi etterhvert begynte på den bratte stigningen rett etter Hjelman gård.

Man følger stien et godt stykke inne i skogen i retning Kværna, hvor man glimtvis får utsikt mot øst, mot Fjellvatnet ved Digerneset. Etterhvert flater terrenget noe ut og stien dreier mer mot vest.

Og plutselig åpner landskapet seg på et lite platå og man skimter Lofotveggen i det fjerne. Midt imot ligger Øvre Kvanndalsvatnet nede i dalen og etter å ha gått et godt stykke inne i skogen, er dette en gledelig overraskelse og lønn for strevet for motbakkene man akkurat har tilbakelagt.

Herfra er det bare 0,9 km til Salens topp-punkt. Når det er sagt, så var det ikke bare, bare, for motbakken vi nå møtte på, var ganske utfordrende.

Det var et tydelig tråkk opp den bratte skråningen, men underlaget bestod av løs, tørr jord, noe som gjorde det ganske utfordrende å få godt fotfeste. Vi måtte tråkke forsiktig i de små “trappetrinnene” som hadde formet seg i terrenget. På fuktige regnværsdager, vil jeg tro at dette partiet vil oppleves ganske sleipt og glatt, både opp og ned. Da kan det være en fordel å gå med staver man kan støtte seg til.

Jo nærmere vi kom topp-punktet, jo mer utsikt fikk vi, både mot fjellene i Steigen, men etterhvert også til Lofotveggen. Det ville bli nok en god og varm sommerdag, og jeg kunne nesten ikke skjønne at vi hadde vært så heldige med været denne uka på Hamarøy. Det sies jo at “det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær”, men turopplevelsen og inntrykkene man sitter igjen med etter en tur, blir alltid et hakk bedre om man har fått oppleve naturen i godvær.

På siste delen av turen, følger man ryggen opp til Salen på godt synlig sti. Herfra har man ikke mange høydemeterne igjen til toppen. Det var ikke mange turgåere i området denne dagen, og jeg tenkte at dette kanskje ikke var en så populær tur. Men det handlet nok heller mer om at vi hadde startet relativt tidlig denne dagen, for da vi var på vei ned igjen, var det flere som var på vei opp.

Vi fikk dermed hele toppen for oss selv og kunne nyte den flott utsikten i ro og mak.

Da vi nåde toppen hadde vi altså tilbakelagt 476 høydemeter og en distanse på ca 4,1 km. Vi hadde da brukt drøye halvannen time opp i rolig tempo.

Fra toppen av Salen har man utsikt mot Skutvik som er mest kjent for fergeforbindelsen over Vestfjorden til Svolvær. Fristelsen var stor til å ta turen over til Lofoten, nå som vi var så nærme. Lofoten imponerte meg virkelig i fjor sommer, og jeg har mange Fantastiske Turgleder i samlingen min herfra (se tidligere innlegg på bloggen) Men jeg må virkelig si at også Hamarøy har fått en plass i hjertet mitt, og at det nesten blir feil å sammenligne disse stedene, da de imponerer på hver sin måte.

Det ble en kort pause på toppen for å nyte utsikten, og akkurat i passasjen mellom Salen og Lundøya kom en av fergene fra Skutvik kjørende forbi. Avstanden herfra til Steigen, er nesten bare et steinkast unna, og en relativt kort distanse med båt, men dersom man skal kjøre bil er det desto lenger når man må kjøre rundt.

Fra Salen har man også utsikt rett ned mot Skutviks visningssenter for norsk fiskeoppdrett, som er vel verdt et besøk. Her kan man få innblikk i moderne, norsk lakseproduksjon for den som er interessert i slikt.

Så var vi klare for nedoverturen samme vei som vi kom opp. Det er mulig å velge alternativ rute ned, vestover mot Olebu. Dette er en noe lengre tur, men sikkert også en veldig fin rundtur.

Tilbake ved Skutvik hadde vi vært på tur i ca 3,5 timer. Turen til Salen er altså en fin liten tur, med noen utfordringer underveis, men passer for små og store som har noe erfaring med toppturer.

Takknemlig og glad for alle turene og opplevelsene på Hamarøy, skulle vi nå sette kursen sørover igjen. Og hva som ble vår neste FantastiskeTurglede på denne Norgesferien, vil jeg beskrive i neste blogginnlegg.