Denne turen til Helgelandstrappen og Øyfjellet i Mosjøen, var starten på et fantastisk tureventyr i Nord-Norge sommeren 2019. Alle turene fra denne sommeren er beskrevet her på bloggen. De fleste turene gikk vi i fantastiske Lofoten, men turen til Øyfjellet i Mosjøen er også verdt å nevne.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter mange og lange timers kjøring fra Rygge, var vi endelig klare for en fjelltur. Jeg hadde lest om Helgelandstrappen på nettet, og at dronning Sonja akkurat hadde hatt en offisiell åpning av trappen. Helgelandstrappen er en steintrapp som kanskje blir den lengste steintrappen i Norge når den er ferdig. Den er bygget av sherpaer fra Nepal og når den er helt ferdig i 2020, vil den gå helt til toppen av fjellet 818 mot.

Turen starter i et turområde ca 1 km fra sentrum av Mosjøen, på andre siden av lakseelva Vefsna. Trinnene er ca 2 meter brede, slik at det er mulig for flere personer å passere hverandre i bredden. Flere steder i trappen, er det bygd sitteplasser, slik at det er mulig å ta en pust i bakken og nyte utsikten. Trappen starter bratt opp helt fra starten, og det tar derfor ikke lang tid før man får flott utsikt over Mosjøen.

Etter ca 45 minutter, nådde vi slutten av trappen, så langt de hadde kommet med byggingen. Her var det fortsatt sherpaer i sving for å bygge trappen videre. Vi undret oss over hvordan en slik trapp kunne være bygget av menneskehender og hvordan de kunne klare å få all denne steinen opp i fjellskråningen. Helt tilfeldig kom vi i snakk med en mann som var helikopterpilot. Han kun fortelle oss at han faktisk jobbet med å fly lass av stein inn i området. Selv om sherpaene da tydeligvis hadde fått god hjelp til å bringe stein inn i fjellsiden, var vi ikke mindre imponert over jobben de hadde gjort. Det er liten tvil om at det er tungt arbeid å bygge en slik trapp og at det kreves rå muskelstyrke uansett.

Selv om trappen sluttet her, var vi ivrige på å komme oss til toppen av Øyfjellet 818 moh. Stien gikk videre, men det var noe vrient å finne riktig sti med en gang, da deler av området var stengt av der sherpaene jobbet. Det skulle vise seg å være noe lengre til toppen enn først antatt, men med min Fantastisk Turglede-iver var jeg ikke mye lysten på å snu her.

 Etter en liten stund, møtte vi på en barnefamilie som hadde vært på toppen. De kunne fortelle at det ikke var så veldig langt igjen, og vi ble derfor enige om å fortsette videre, selv om mitt turfølge ikke var like ivrige som meg.

Utsikten over Mosjøen har man hele veien opp til topp-punktet. Dessverre hadde skyene lagt seg som et teppe over området, og det kom nå et lett dusk-regn.

818 høydemeter er en relativt god stigning på 3,1km, og siste stykket opp til toppen, måtte jeg gå alene.

Og etter 2,5 timer, kunne jeg ta en selfie på toppen før jeg mer eller mindre løp tilbake for å ta igjen mitt turfølge som så smått hadde begynt på nedoverturen, samme vei som vi hadde gått opp.

Men aller først måtte jeg ta noen bilder av utsikten.

Øyfjellet har visstnok flere topper og den høyeste heter Stortuva og måler altså 818 moh. Herfra kan man  få utsikt mot blant annet De syv søstre mot nordvest. Jeg lot meg ikke merke med dette, knipset raskt noen bilder ved Øyfjellvarden og begynte på returen.

Det må vel ha vært et av de korteste stoppene jeg har hatt på toppen av en fjelltur noen gang, men jeg rakk i alle fall å ta på Øyfjellvarden og dokumentere at jeg faktisk hadde vært på toppen, he, he.

Denne turen kan egentlig fint gås med barn, og man trenger faktisk ikke komme seg helt til toppen for å få flott utsikt over Mosjøen. Siste stykket bort til topp-punktet er relativt flatt og utsikten ned mot Mosjøen har man altså hele veien langs ryggen av fjellet. Vår lille hund derimot hadde fått litt nok av hele turen, og foretrakk en liten pause i tursekken.

Tur-retur hadde vi brukt ca 4,5 timer og gått ca 4000 trappetrinn. Jeg var nok en gang glad for at jeg hadde tatt med stavene. Dette avlaster blant annet ryggen på vei opp og knærne på vei ned. Jeg gledet meg til alle toppturene vi skulle oppleve denne sommerferien, men hva som ventet meg i Lofoten, hadde jeg ingen anelse om. Disse turene kan dere altså lese om her på bloggen min.