Så var det altså slik at vi hadde reist fra Lofoten, etter en fantastisk uke med mange fine toppturer; til Reinebringen, Ryten, Offersøykammen, Mannen og Fløya (se tidligere innlegg her på bloggen). Det var faktisk ganske vemodig å reise fra denne vakre øygruppen, som Lofoten virkelig er. Men det vi ikke visste da, var at tilfeldighetene skulle ha det til at vi allerede om 6 dager skulle dra tilbake. Det er dette som er det beste med å feriere i Norge med campingvogn, at man har mulighet til å planlegge alt etter innfallsmetoden.

Etter en snau uke på Senja og Andøya, satte vi altså kursen tilbake igjen til Lofoten. Vi hadde hatt noen rolige og avslappende dager på Senja, og nå begynte tur-iveren, spesielt for min del, å melde seg igjen. Senja har også mange Fantastiske Turgleder å by på, og det var nesten litt ille å dra fra Senja uten å ha gått en eneste topptur. Men det er ikke siste gangen vi reiser nordover på ferie, så det er lurt å spare på noen av godbitene også.

Vi tok fram boka “Turguide Lofoten” igjen, hvor vi fant turbeskrivelsen til Glomtinden. Vi hadde egentlig tenkt oss opp på Festvågtinden, da dette fjellet har fantastisk utsikt over idylliske Henningsvær. Men fordi det akkurat disse dagene, ble arrangert Trevarefest i Henningsvær, tenkte vi at det nok ville bli veldig folksomt på denne populære fjelltoppen. Siden Glomtinden ligger rett ved og er en passe utfordrende tur, valgte vi den i stedet.

Det skulle vise seg at dette var et godt valg, for selv om Glomtinden er et relativt lite, lettgått fjell, byr den til gjengjeld på en luftig topp som gir deg sug i magen når du kikker utover kanten. Beregn ca 1 time opp.

Glomtinden ligger på Austvågøy, ca 15 minutters kjøring fra Svolvær. Turen kan gås fra tre forskjellige utgangspunkt, men det mest brukte alternativet er å starte ved Rørvikvatnet på vestsiden av Rørviktunellen. Alternativt kan man starte ved Hopsvatnet på østsiden av tunellen eller starte ved fyllinga på vestsiden av Hopspollen.

Vi startet ved det mest brukte alternativet ved Rørvikvatnet. Her kan man parkere ved gamleveien. Man ser parkeringen på høyre side av veien dersom man kommer nordfra. Første del av turen fulgte vi grusveien oppover mot Rørvikskaret. Etter drøye 15 min tok vi av mot høyre mellom noen busker og trær og fulgte den tydelige stien oppover. Det var ingen tvil om hvor stien starter, se bilde under.

Det ville bli nok en fantastisk turopplevelse i Lofoten, med sol fra klar himmel og nesten ikke et vindpust. Vi var veldig fornøyde med at vi hadde tatt avgjørelsen om å reise tilbake og at vi skulle tilbringe enda 5 dager i dette vakre turparadiset.

Stien oppover er velbrukt, men ganske steinete. Det er en jevn stigning hele veien og etter et stykke kommer man til et parti som kan minne litt om”ørkenlandskap.” Vi hadde med oss vår lille hund, en bichon frisee, og jeg vil si at turen egner seg fint med hund, til tross for en litt bratt kneik det siste stykket opp til selve toppen av Glomtinden.

Når man har passert “ørkenlandskapet,” kommer man til et lite platå hvor det er flott utsikt i retning Kabelvåg. Herfra får man også et bedre inntrykk av selve topp-punktet som ser ut som en liten knaus.

Rett før siste oppstigning er det også et steinplatå hvor terrenget flater noe ut. Herfra ser man ned mot Rørvikvannet, Hopsvannet, Svolvær og Vågakallen. Stien fra Hopspollen møtes også her. Denne ruta betegnes som mer luftig enn om du kommer fra Rørvikskaret.

Etter en liten time hadde vi bare noen få høydemetere igjen mot toppen. Her er terrenget altså brattere og det kreves litt lett klyving opp ura. Dette partiet er ikke spesielt utsatt, men kan kanskje være en utfordring for noen likevel, spesielt dersom man ha høydeskrekk.

På toppen av Glomtinden får man nesten Vågakallen “rett i fleisen,” slik det står i turguiden vi hadde lest. Vågakallen betegnes av mange som det fineste fjellet i Lofoten. Dette fjellet rager over dobbelt så høyt som Glomtinden, med sine 943 moh. Og det er kanskje ikke så overraskende at jeg ble fristet til å bestige denne toppen også.

Men akkurat nå nøt vi rett og slett å være på toppen av Glomtinden. Herfra er det virkelig nydelig utsikt mot alle toppene og havet rundt. Og ja, det kiler litt i magen når man kikker utfor kanten av Glomtinden, for det er temmelig bratt ned på nordsiden av fjellet.

Fantastisk utsikt er det også mot sør. Dessverre ser man ikke sjarmerende Henningsvær fra denne toppen, men siden valget ikke falt på Festvågtinden som kan by på nettopp det, fant vi ut at vi fikk ta kjøreturen ut til Henningsvær etter denne toppturen til Glomtinden. Og om man er i området, vil jeg virkelig anbefale en tur dit, for makan til sjarmerende sted skal man lete lenge etter. Henningsvær kan så absolutt by på ekte skjærgårdsidyll.

Det ble en liten matbit på toppen før vi tok samme vei tilbake mot Rørvikskaret. Det er mulig å kombinere denne turen med de to andre alternativene, men det frarådes sterkt å gå gjennom Rørviktunellen, da denne er smal og mørk, og sterkt trafikkert sommerstid.

Så måtte vi altså til slutt rive oss løs fra utsikten og starte på nedoverturen. Men heldigvis hadde vi altså noen dager igjen i Lofoten og forhåpentligvis ville det bli noen flere toppturer. Jeg var spent på hvilken topp som skulle bli den neste.