Fra Memurubu til Gjendebu

Vi våknet til nok en fantastisk dag, med sol fra klar himmel. Etter en god frokost og smøring av matpakke til dagens tur-økt, gjorde vi oss klare til å begynne på første tur. Det ville bli en varm dag, så vi tok med oss 2 liter vann til hver.

Som jeg har skrevet tidligere her på bloggen, så har jeg alltid på ullsokker i fjellstøvlene på slike turer, helst ullsokker med mest mulig ull for å unngå gnagsår. Selv om det kanskje føles litt unaturlig å ta på tykke ullsokker i 23 grader og strålende sol, så vil jeg påstå at dette har stor innvirkning på om turopplevelsen blir god. Det er ikke noe særlig å gå 5-6 timer med verkende ben.

Etter å ha stilt inn stavene i riktig høyde, var vi klare til avmarsj.

Første delen av turen går over en bru over elven Muru, og opp den bratte stigningen mot Sjugurdtinden. Dersom man ikke ønsker denne bratte oppstigningen på starten av turen, kan man velge å følge skiltingen mot høyre, å gå Memurudalen innover isteden. Man vil ikke da få den flotte utsikten mot Gjendevannet, før mye senere på turen, men det er visstnok også en veldig flott tur, ifølge noen vi snakket med senere denne dagen.

Om man går opp Sjugurdtinden, slik vi gjorde, får man derimot raskt flott utsikt over Memurubu og Gjendevannet.

Vi merket med en gang at det var en stor fordel å bruke staver. Når man bærer en sekk på 9-10 kg, er det veldig avlastende for både rygg og ben. Det kan føles litt unaturlig i starten, til man venner seg til hvor man skal sette stavene, men når man kommer inn i rytmen fungerer det perfekt.

Bildet over viser stien langs elva innover Memurudalen.

Men til tross for bratt motbakke og mye svette, ville vi ikke vært foruten denne utsikten. Med blikkstille vann og strålende sol, måtte vi rett og slett stoppe opp flere ganger og bare nyte. Og fylle på med drikke, ikke minst.

Stien opp til Sjugurdtind er tydelig hele veien, men til gjengjeld altså veldig bratt. Enkelte steder var det stablet steiner som en liten mur, for å hindre at man havner utenfor stien. Stien kan vel ikke karakteriseres som utsatt, men det er likevel såpass bratt at man bør ha kontroll på balansen. Fra Memurubu og opp til Sjugurdtind er det snaue 500 høydemeter, så det er virkelig en bra stigning.

Turen videre fra Sjugurdtinden, går i et relativt kupert terreng, med flere oppstigninger og nedstigninger underveis. Vi hadde hittil ikke møtt på noe særlig med folk, men jeg vet fra tidligere at det er en del som tar denne turen motsatt vei, fordi det kan føles ekstra luftig å gå Bukkelægeret ned enn opp.

Selv om jeg har gått denne turen to ganger før, føltes det ekstra bra denne gangen, fordi jeg visste at vi ikke skulle hjem samme dag. Turen hadde akkurat såvidt begynt, og jeg var så glad for at jeg kunne dele denne Fantastiske Turgleden sammen med min datter.

Sekken føltes god på ryggen, det var deilig å være i fysisk aktivitet, været var strålende, og humøret var på topp; nei vi kunne faktisk ikke hatt det bedre. Jeg tror aldri jeg blir lei av slike turer i fjellet, hvor man virkelig «lever her og nå».

På vei over mot Bukkelægeret passerte vi flere fiskevann; Sjugurdtindtjønne, Grunnevatnet og Langtjønne. Dersom man ønsker å ta et lite fiskestopp, så er dette fullt mulig her. Området egner seg nok også bra hvis man vil telte i fjellet.

Vi tok en liten pause ca halvveis på turen. Selv om jeg ikke følte meg så sulten, er det viktig å fylle på med litt energi underveis. Spis gjerne før man kjenner sulten, da er man sikker på at kroppen får nok energi.

Stien er, som tidligere nevnt, godt merket og godt synlig hele veien. Ved to veiskiller står det skiltet mot Bukkelægeret, men det er også mulig å ta av tilbake mot Memurudalen eller etterhvert mot Storådalen, dersom man ikke ønsker å gå ned det bratte Bukkelægeret. Det blir da riktignok en lengre tur, men er en fin variant om man har høydeskrekk.

Vi holdt mot venstre ved begge disse stiskillene og kom etterhvert til Memurutunga.

Ved Memurutunga tok vi en ny pause, før vi skulle begynne på det bratte partiet ned mot Gjendebu. Vi følte oss plutselig «hoppende lette» uten sekk, he, he.

På platået på Memurutunga er det praktfull utsikt i alle retninger. Mot syd ligger Gjendealpene, med blant annet Tjønnholstinden, Mesmogtinden, Svartdalspiggene og Knutsholstindene på rekke og rad. Det begynner å bli noen år siden jeg var på toppen av Store Knutsholstind, men jeg kan fortsatt godt huske følelsen av å stå på det høyeste punktet av dette mektige fjellet og beundre utsikten av alle de flotte fjellene rundt. Til tross for at vi ikke skulle bestige en topp på denne turen, var utsikten fantastisk likevel.

Det blir tatt en del bilder på disse turene mine, spesielt denne gangen, med nytt kamera. Så jeg må innrømme at det ble litt vel mange foto-stopp underveis, men jeg må liksom ta for mange bilder enn for få.

Da blir det litt vanskelig å velge ut bilder til bloggen etterpå.

Men Gjendevannet er alltid like flott og gir så flotte fotomotiv. Det irrgrønne vannet fascinerer meg hver gang, og det forandrer på en måte litt farge ut fra hvordan sola står på himmelen.

Etter en god pause, puttet vi stavene i sekken og, startet på den smale stien ned mot Gjendebu. Det er altså strekningen mellom Memurutunga og Gjendebu som er selve Bukkelægeret. Lia skråner 400 meter ned mot Gjendevannet. Det føles kanskje ikke så bratt fordi skråningen er dekket av vegetasjon, men når vi snudde oss og så oppover, kan man faktisk nesten ikke tro at det er mulig å gå opp eller ned her.

Vi kunne så vidt skimte Gjendebu der nede i enden av Gjendevannet. En idyllisk og fredelig plass uten dekning og hvor alt annet enn mobil er i fokus.

Et bra tur-team som nyter utsikten!

Jeg er ingen ekspert på flora, men jeg har lest at i denne frodige lia vokser det soleier, jonsokblom, tyrihjelm og storkonvall. Rikelig med fuktighet og en berggrunn som gir godt jordsmonn danner grunnlaget for denne artsrikdommen.

På de mest utsatte stedene er det sikret med kjetting og wire som man kan holde seg i. Til tross for at vi gikk med en litt tyngre sekk enn de foregående gangene jeg har gått her, så gikk det veldig bra. Vi brukte riktignok litt tid på å komme oss ned, fordi underlaget bestod mye av tørr jord og det var lett å skli. Vi tok det derfor med ro og brukte ca 1 1/2 time ned til Gjendevannet.

Da vi hadde kommet oss ned den bratte skråningen, går siste delen av turen i lett skogsterreng bort mot Gjendebu, vestover langs Gjendevannet. Det var litt deilig å gå bortover igjen, selv om denne siste delen av turen føltes litt lang. Vi begynte å lengte til en avkjølende dusj og en deilig middag begge to.

Og så var vi endelig framme etter ca 6 timer på tur.

Gjendebu ligger altså i hjertet av Jotunheimen, i vestenden av det irrgrønne Gjendevannet, omringet av mange spennende topper og breer. Gjendebu er DNT's eldste hytte som ble bygget i 1871. Jeg liker atmosfæren her utrolig godt, beliggende i skjæringspunktet mellom høyfjell og skog. Her er det altså ingen mobildekning og langt fra allfarvei. Eneste mulighet herfra til sivilisasjonen er til fots eller med båt. Til gjengjeld er Gjendebu et flott utgangspunkt for mange flotte turer. Herfra er det mulig å gå videre til andre DNT hytter, som blant annet, Torfinnsbu, Fondsbu, Olavsbu og Leirvassbu. Eller man kan velge seg en topptur i området, f eks en kort tur som Gjendetunga, eller lengre turer som Svartdalspiggene, Mesmogtinden eller Store Knutsholstind.

Resten av dagen skulle vi bare nyte dette stedet, samt nok en herlig treretters middag. Det er en spesiell stemning på Gjendebu, så jeg vil anbefale en tur hit. Om man ikke ønsker å gå, kan man eventuelt bare ta båten helt inn.

Jeg gledet meg spesielt til vår neste tur-etappe på denne hytte til hytteturen, som var Gjendebu til Fondsbu, da det er en tur jeg ikke har gått tidligere. Beskrivelse av denne turen kommer på neste innlegg.

6 kommentarer
    1. Så fin turblogg!! Jeg gikk denne turen for to dager siden, vel og merke i motsatt retning, som du antyder nok er vanligst. Hadde besøkt min sønn som har sommerjobb på Gjendebu. Jeg har ikke gått så mye i fjellet som deg, og har kviet meg for å gå Besseggen fordi jeg tror jeg vil syns den er litt skummel… Men siden jeg nå er stolt og happy for å ha gått (klatret!) Bukkelægretet begynner jeg å lure på om jeg skal gå Besseggen likevel. Kanskje litt høyderedd, men elsker jo å gå i fjellet! Hvordan vil du sammenligne disse to turene i forhold til opplevelsen av høyde? Beste hilsen Anders 😊

    2. Hei! Hyggelig at du liker, og kommenterer bloggen min! Så heldig sønnen din er som har fått sommerjobb på Gjendebu, en fantastisk flott plass i fjellheimen. Forstår godt at du er happy for å ha mestret Bukkelægeret, det er jo en ganske luftig opplevelse. Da vil jeg tro at du vil få stor glede av turen over Besseggen også. Kanskje litt vanskelig å sammenligne høydefølelsen på disse to turene, Bukkelægeret er jo bratt men med vegetasjon nedover fjellsiden, eggen på Besseggen er jo bare stein, men om du følger de røde T’ene opp eggen, så er det helt overkommerlig og fantastisk utsikt. Anbefaler deg å ta turen over Besseggen slik de fleste gjør, ta båten inn til Memurubu og gå tilbake. En fantastisk tur, men med en del mer folk enn over Bukkelægeret. God tur og nyt! Beste hilsen Linda?

    3. Hei:) Flott blogg du har. Fjellet er fantastisk, forstår mildt sagt godt hvorfor du er så entusiastisk.
      To spm;
      faktisk ikke gått bukkelegeret. er det så bratt og utsatt at et tråkk feil og du er ferdig type område, eller kan det bare virke farlig luftig, men enkelt og greit å gå ned og opp?
      Jeg har enda ikke prøvd staver, og jeg leser du skryter av det. Er veldig glad i Talon sekkene mine. De har feste for staver. Har du noe å anbefale? (liker å kjøpe ordentlig med en gang, og at de varer).
      Takk for eventuelle svar:)

    4. Hei! Så hyggelig at du liker bloggen min! Ja, jeg kan ikke annet enn å trives i fjellet!
      Bukkelægret er bratt, men det er vegetasjon nedover hele fjellsiden, så det er mest luftig, men ikke farlig slik jeg opplever det. Noen steder er det kjetting til å holde seg i, men så lenge man holder seg på stien, så går det helt fint!
      Ja, staver er gull, synes jeg. Jeg har ingen dyre staver, kjøpte noen rimelige i første omgang, siden jeg ikke visste om jeg kom til å bruke de mye. De er av merke Mackenzie. De har egentlig fungert bra! Anbefaler staver du kan skru sammen når de ikke er i bruk, samt at du kan justere høyden! På de bratteste partiene pleier jeg å feste stavene på sekken! Ønsker deg en fin turhøst! Mvh Linda

    5. Takk for svar, Linda:)
      Ja da er det litt slik jeg har sett på youtube, at man går langs den smale stien og det er ikke verre enn å gå på en smal sti. Men ser man det på avstand ser det temmelig villt ut. Da går jeg den til sommeren. Tenkte også en variasjon hvor man går videre og ender nede i dalen. Sikkert fint det også.
      Hmm, tror jeg får bare se å anskaffe meg staver. Og ja, absolutt slike man kan skru sammen og justere i høyden. Glad i Talon sekkene og de har feste for staver.
      Lys din vei

    6. Ja, du kan glede deg til den turen! Og lykke til med innkjøp av staver! Håper du blir like glad i å gå med staver på tur som meg! Ha en fortsatt fin høst! Mvh Linda

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg