For meg er fjell bare fjell, sa min gode venninne for noen år siden. Denne helgen ble ikke fjellet bare fjell, men en Fantastisk Turglede fra start til slutt.

Da jeg fikk spørsmål om jeg kunne ta med henne og en venninne på tur, var jeg ikke lei å be. Er det noe jeg liker aller best, så er det jo å inspirere til tur.

Jeg var opptatt av å finne en tur som var akkurat passe lang, akkurat passe bratt og akkurat passe utfordrende. Jeg tenker at den første toppturen i fjellet man er på, ikke må ødelegge lysten til å dra på tur igjen!

Ut fra disse forutsetningene, valgte jeg Mugnetinden som turmål. Dette fordi den nettopp er akkurat passe lang, beregnet til ca 5 timers tur. Den er akkurat passe bratt, med sine ca 700 høydemeter fra start til slutt, og den er akkurat passe utfordrende, med noen bratte partier de siste høydemeterne opp til toppen. Og ikke minst så er utsikten på toppen ubeskrivelig flott.

Mugnetind er et fjell i Vang kommune i Oppland, med sine 1740 moh, er det dermed det høyeste fjellet i området mellom Bygdin og Tyin.

Turen starter fra Mugnestølen ved elven Mugna. For å komme hit følger man Slettefjellvegen fra Beito/Beitostølen. Dette er en bomvei med mulighet til å betale med kort. Man bruker ca 20 min med bil fra Beitostølen. Etterhvert går veien over til grusvei, og man følger skiltene merket Slettefjellvegen, til man kommer til en stor parkeringsplass. Allerede herfra ser man toppen på selve Mugnetind.

Vi hadde valgt å bo på Bygdin Fjellhotell, så vi brukte dermed en drøy halvtime til parkeringen ved Mugnestølen. Bygdin Fjellhotell kan vi forøvrig absolutt anbefale. En utrolig koselig fjellstue som ligger ved foten av Jotunheimen ved Bygdinvannet. Her er det god mat og god service til en hyggelig pris.

Jeg har skrevet om turen til Mugnetind her på bloggen tidligere, men da måtte vi snu pga dårlig vær. Jeg hadde krysset fingrene for at vi skulle få knallvær på denne turen, og det var ingen tvil om at jeg skulle få ønsket mitt oppfylt. Dette til min store glede, da det ville være med på å gjøre turen og opplevelsen enda bedre, og ikke minst at vi ville komme oss til toppen denne gangen.

Turen starter med en slak, jevn stigning på en lett synlig sti, langs elven Mugna. Man kan nesten hele tiden se toppen foran seg, hvis det er klarvær vel å merke. Mugnetind er toppen til høyre på bildet over.

Stien er merket med hvite V’er som er godt synlig hele veien både opp og ned.

Etter ca 1 time fikk vi synet av et lite vann på vår venstre side, og plutselig hørte vi lyden av sauebjeller. De var ikke så lett å få øye på med en gang, da de gikk på en måte litt i ett med terrenget. Så oppdaget vi de på andre siden av vannet, der de gikk og beitet.

For en herlig dag dette ville bli. Med lite vind og ikke en sky å se, måtte vi bare nyte hvert sekund. Jeg var glad for å endelig være på tur igjen, og mine to venninner var spente på dagens turmål. Jeg håpet jo veldig på at denne turen skulle gi mersmak, slik at vi kan planlegge flere turer sammen!

For å komme videre mot toppen, gikk vi rundt vannet på vår venstre side, før vi fikk Mugnebottjernet på vår høyre side. Stien går videre oppover mellom disse to tjernene. Se bildet under, man kan så vidt se vannet på hver side. Vi var nå på 1280 moh og det er her første, virkelige stigningen begynner. Jeg var glad vi hadde med oss godt med drikke, for solen varmet godt i ryggen. Og med disse motbakkene vi nå skulle begynne på, måtte vi ta flere drikkepauser underveis.

Vi var nå straks kommet til det punktet på kartet, hvor det er tegnet inn to alternative ruter til toppen. Den ene ruten følger man de hvite V’ene rett fram, den andre ruten kan man ta av til høyre. Det er en stein som er merket med to hvite piler akkurat ved dette stiskillet, se bildet under.

Jeg var litt i tvil hvilken vei vi skulle velge. På kartet vises det tydelig at ruten mot høyre er brattere, men det kan være vanskelig å vite akkurat hvor bratt det er ut fra et kart. Jeg bestemte meg for å høre med de neste vi møtte, hva de ville anbefale. Heldigvis møtte vi på et par akkurat før stiskillet. De var ikke i tvil om at ruten rett fram var best. Den er mer enn bratt nok, fikk vi vite.

Og det skulle det vise seg at de hadde rett i. Stigningen vi nå skulle ta fatt på var temmelig bratt og det var nesten som om det så ut til at det ikke var mulig å gå der. Slik er det ofte i fjellet, men når man kommer nærme nok, er det ikke så umulig likevel.

Terrenget her var altså bratt, men ikke eksponert eller spesielt utsatt. Merkingen var fortsatt god, men underlaget bestod nå mer og mer av bare stein.

Vi var nå på ca 1500 moh og hadde da snaue 250 høydemeter igjen til toppen.

Og de gjorde vi unna på 23 minutter. Det siste partiet var også ganske bratt, men plutselig var vi på toppen. Det kom litt overraskende på, fordi arealet på toppen av Mugnetind er ganske stort, var det vanskelig å se akkurat hvor toppen var.

Og det første jeg fikk øye på på toppen var dette. Se bildet over. En helt fantastisk utsikt til fjellene i Jotunheimen. I tillegg ser man blant annet Valdresflya, hele Valdres og vestover mot Sognefjellene. Jeg kunne straks kjenne igjen både Falketind og Uranostind, topper jeg har vært på tidligere.

Ja, utsikten fra toppen var virkelig fantastisk, her ser man området mot Bygdin, Bitihorn og Beitostølen, se bilde over.

På toppen var det også en stor varde.

Det var en del som hadde tatt turen opp hit denne lørdagen i slutten av juni, men riktignok ikke så mye folk man gjerne treffer på i området rundt Besseggen på denne tiden. Sesongen i fjellet har startet for fullt, i hvert fall nå som været har holdt seg stabilt og fint så lenge.

Til og med et ektepar på 80 og 86 år hadde tatt turen opp til Mugnetind denne dagen. Det i seg selv, syntes vi var ganske imponerende, og vi begynte å bekymre oss litt for om de ville klare å komme seg ned igjen.

På bildet over, ser man de to tjernene vi gikk mellom på vei opp!

Vi tok oss en god pause på toppen med litt mat og drikke. Egentlig hadde jeg ikke lyst til å gå ned igjen, men bare sitte der oppe og nyte utsikten. Jeg blir nok aldri lei av slik utsikt, og ekstra flott synes jeg det var at mitt turfølge var like begeistret som meg.

Omsider måtte vi begynne på tilbaketuren, som man går samme vei som man går opp. Jeg synes som regel det er bedre å gå opp enn ned, og nå skulle jeg ønske at jeg hadde tatt med meg stavene. Når man går med staver, får man avlastet knærne, og nedoverturen vil bli lettere. Neste tur skal stavene være med i sekken.

Vi var raskt nede ved vannet som ligger på 1460 moh. Her var det også merket med en stein med to hvite piler. Vi valgte samme vei som vi kom opp, altså mot høyre.

Det var en utrolig fin og mørk blåfarge på dette vannet og vi måtte knipse en del bilder her.

Så tok vi en liten pause, for å fylle på litt energi og bare nyte fjell-livet. Det er dette som også er fint med turen til Mugnetind, at turen i seg selv ikke er så lang, slik at man kan ta seg gode pauser underveis. Når man går i slikt terreng, blir man gående å se mye ned, for ikke å snuble. Da er det viktig å stoppe opp å faktisk nyte synet av flott natur.

Så møtte vi plutselig på sauene igjen. Denne gangen var de mye nærmere og de snudde seg når vi ropte på de.

Så var vi igjen tilbake ved det lille fossefallet ved elven Mugna og turen nærmet seg slutten.

Da hadde vi vært på tur i 6 fantastiske timer. Det er riktignok noe lengre enn turen er beregnet til, men til gjengjeld hadde vi kost oss veldig underveis.

Vi var alle sammen fornøyd med dagens turmål. Mugnetind er virkelig en flott topptur. Det som imponerte og overrasket meg mest, var den fantastiske utsikten på denne toppen på 1740 moh. Takk for en Fantastisk Turglede sammen med dere, Mona og Katrine. Jeg tror dere har lyst til å dra på tur igjen og at jeg kan planlegge en ny turhelg for oss neste år også.