Når du har en hel helg til å gjøre noe av det du liker aller best. Til rett og slett bare nyte utsikten av vakker natur, kjenne den friske fjell-luften, få være ute og være i fysisk aktivitet. Når din lidenskap er fjell og fantastiske turgleder. Når stillheten rundt er til å ta og føle på. Sammen med de du bryr deg om. Da kjenner man på en indre glede og takknemlighet over alle de gode stundene man får oppleve ute. Fantastisk Turglede er min lidenskap!

Høsten i fjellet er alltid fantastisk, og jeg hadde gledet meg ekstra til denne turen. Sammen med gode venninner, har dette blitt en utrolig koselig tradisjon. Jeg er så glad for at jeg har venninner som jeg også kan dele Fantastiske Turgleder sammen med.

Dessverre ble det bare to av oss som fikk gått denne flotte turen over Bukkelægeret denne helgen. En tur som jeg også har gått tidligere, bare motsatt vei!

Jeg har tidligere skrevet at jeg sjelden går samme tur flere ganger. Grunnen til det er fordi jeg synes det er gøy å stadig oppleve nye steder. Men ved å gå motsatt vei på denne turen, ble det likevel som en ny opplevelse.

Det at vi valgte å gå motsatt vei, var egentlig litt tilfeldig. Man er avhengig av båt når man skal gå turen over Bukkelægeret, hvis man ikke har planer om å være på tur i fjellet over flere dager. Bukkelægeret er nemlig fjellet som ligger i tilknytning til Besseggen. De fleste tar båten inn til Gjendebu, går over Bukkelægeret og tar båten fra Memurubu tilbake til Gjendesheim, eller går videre over Besseggen etter en overnatting på Memurubu. Men fordi båtavgangene ikke var like hyppige nå på høsten og fordi vi ikke var fristet til å stå så tidlig opp, valgte vi altså motsatt vei. Det betyr at vi tok båten fra Gjendesheim til Memurubu. Det var det utrolig mange andre som gjorde også, men alle, bortsett fra oss, hadde tydeligvis planer om å gå Besseggen.

Det skulle vise seg å være et lurt valg, å gå over Bukkelægeret motsatt vei, vi følte nemlig at vi hadde fjellet for oss selv på denne turen.

Jeg vil også nevne at de har byttet ut Gjendebåten med en ny og flott båt. Man bestiller nå billetter på gjende.no god tid i forkant, for å være sikret å få plass. Man kan kjøpe billett på kaien også, men så populær som denne båten er, vil jeg ikke anbefale å ta sjansen. Det er riktignok plass til 97 passasjerer, men jeg kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn å stå igjen på kaia når man har planlagt og er klar for tur.

Bukkelægeret ligger altså mellom Memurubu og Gjendebu i Midt-Jotunheimen. Man har utsikt mot det fantastiske, irrgrønne Gjendevannet så å si på mesteparten av turen. Turen er T-merket og er beregnet til 4-5 timer. Nedstigningen eller oppstigningen, alt etter hvilken vei man går, er temmelig bratt, med sikring av kjetting på de bratteste partiene. Det er ikke stup rett ned, da fjellsiden er dekket av vegetasjon, men dersom man har skikkelig høydeskrekk, vil jeg nok kanskje ikke anbefale turen. Det er riktignok mulig å gå "omveien" om Storådalen, men dette er en del lengre tur.

Fra Memurubu gikk vi på en bru over elven Muru og startet på den bratte oppstigningen til Sjugurdtinden.

Som alltid, blir man ekstra opptatt av været når man skal på en slik tur, men det så ikke ut til å skulle bli noen bekymring denne dagen. Etter mye regn og en relativt grå høst hjemme, så det nå ut til at vi skulle få se Gjendevannet bade i sol.

Memurubu ligger 1008 moh og Sjugurdtinden 1490 moh. Vi unnagjorde 480 høydemeter på en snau time, og fikk dermed veldig raskt flott utsikt mot både Memurudalen og Gjendevannet. Jeg slutter aldri å la meg fascinere av Gjendevannet. Denne dagen var det til og med helt vindstille, og skyene speilet seg så fint i vannet.

Stien opp til Sjugurdtind er tydelig hele veien, men til gjengjeld veldig bratt. Enkelte steder var det stablet steiner som en liten mur, for å hindre at man havner utenfor stien. Stien kan vel ikke karakteriseres som utsatt, men det er likevel såpass bratt at man bør ha kontroll på balansen.

Det var mange timer til båten skulle gå tilbake til Gjendesheim, så vi hadde god tid til både å nyte utsikten og å bare nyte å være på tur. Dette er fordelen ved å velge en tur som ikke er så lang, at man kan ta seg god tid til å suge til seg alle inntrykkene. Det er jo gjerne slik at når man går i et såpass kupert terreng, så blir man også gående å se mye ned for ikke å snuble. Da er det fint å ha god tid, slik at man kan ta mange stopp underveis.

Det var første helgen i september og de første høstfargene hadde begynt å gjøre sitt inntog. Jeg liker dette landskapet spesielt godt på grunn av den rike floraen. Dersom man beveger seg høyere enn 1500 moh går som regel vegetasjonen mer over til stein og gir ikke dette varierte landskapet med mose, lav og lyng.

Turen videre fra Sjugurdtinden, går i et relativt kupert terreng, med flere oppstigninger og nedstigninger underveis. Vi hadde hittil ikke møtt på noe særlig med folk. Enten hadde alle satset på Besseggen denne dagen, ellers så ville vi møte på de som eventuelt gikk motsatt vei etterhvert.

På vei over mot Bukkelægeret passerte vi flere fiskevann; Sjugurdtindtjønne, Grunnevatnet og Langtjønne. Dersom man ønsker å ta et lite fiskestopp, så er dette fullt mulig her. Området egner seg nok også bra hvis man vil telte i fjellet.

Det var nå vi begynte å møte på flere folk. Jeg hadde dermed hatt rett i mine antagelser; at de fleste hadde valgt å gå denne turen motsatt vei. Jeg begynte å bli litt spent på hvordan det ville være å gå den bratte stigningen ned Bukkelægeret, men ingen av oss har høydeskrekk, så det skulle nok gå bra.

Stien er som tidligere nevnt godt merket og godt synlig hele veien. Ved to veiskiller står det skiltet mot Bukkelægeret, men det er også mulig å ta av mot Memurudalen og etterhvert Storådalen. Vi holdt mot venstre ved disse stiskillene og kom etterhvert til Memurutunga.

På platået på Memurutunga er det praktfull utsikt i alle retninger. Mot syd ligger Gjendealpene, med blant annet Tjønnholstinden, Mesmogtinden, Svartdalspiggene og Knutsholstindene på rekke og rad. Det begynner å bli noen år siden jeg var på toppen av Store Knutsholstind, men jeg kan fortsatt godt huske følelsen av å stå på det høyeste punktet av dette mektige fjellet og beundre utsikten av alle de flotte fjellene rundt. Til tross for at vi ikke skulle bestige en topp på denne turen, var utsikten upåklagelig likevel.

Mot nord og øst dominerer Memurutindene, Surtningssue og Besshø, mens Hurrungane strekker seg mot horisonten i vest.

Etter en liten pause, startet vi nå på den smale stien ned mot Gjendebu. Det er altså strekningen mellom Memurutunga og Gjendebu som er selve Bukkelægeret. Lia skråner 400 meter ned mot Gjendevannet. Jeg er ingen ekspert på flora, men jeg har lest at i denne frodige lia vokser det soleier, jonsokblom, tyrihjelm og storkonvall. Rikelig med fuktighet og en berggrunn som gir godt jordsmonn danner grunnlaget for denne artsrikdommen.

Vi hadde fortsatt god tid til båten skulle gå, så vi satte oss rett og slett ned, midt i lia for å beundre alt det vakre rundt oss, og nyte solen som varmet så godt.

På de mest utsatte stedene er det sikret med kjetting og wire som man kan holde seg i, og det gikk egentlig like bra å gå ned som å gå opp.

Da vi hadde kommet oss ned den bratte skråningen, gikk siste delen av turen i lett skogsterreng bort mot Gjendebu, vestover langs Gjendevannet.

Gjendebu ligger i hjertet av Jotunheimen, i vestenden av det irrgrønne Gjendevannet, omkranset av mange spennende topper og breer. Gjendebu er DNT's eldste hytte som ble bygget i 1871. Jeg liker atmosfæren her utrolig godt, beliggende i skjæringspunktet mellom høyfjell og skog. Her er den ingen mobildekning og langt fra allfarvei. Eneste mulighet herfra til sivilisasjonen er til fots eller med båt. Til gjengjeld er Gjendebu et flott utgangspunkt for mange flotte turer. Herfra er det mulig å gå fra hytte til hytte både til Torfinnsbu, Fondsbu og Leirvassbu, eller bare velge seg en topp i området.

Vi hadde en hel time til å nyte dette vakre stedet og jeg var egentlig fristet til å bare bli. Men det var en herlig middag på Hindsæter som ventet på oss, så vi fikk vel ta båten tilbake til Gjendesheim.

Før vi dro fikk vi hilse på tre små bukker som kanskje skulle til seters for å gjøre seg fete:-)

Dagen og turen over Bukkelægeret ble virkelig en Fantastisk Turglede. Det har ingen betydning for opplevelsen at jeg har gått denne turen tidligere, snarere tvert i mot. Man ser og opplever turer forskjellig avhengig av vær og vind, årstid og hvem man går sammen med. Kanskje må jeg revurdere min oppfatning av at jeg ikke ønsker å gå samme tur flere ganger. Dagen etter gikk vi nemlig turen til Gjendehøe, også en tur jeg har gått før. Denne turen kommer som neste innlegg her på bloggen.

Følg meg ellers gjerne på Instagram under navnet; lindalyby