Siste topptur-mål på denne Nordlandsturen var Keiservarden, som er et av Bodøs mest besøkte turmål. Fjellet heter egentlig Veten, men har fått kallenavnet Keiservarden etter keiser Wilhelm II av Tyskland som besøkte toppen i 1891. Besøket ble markert med å reise en varde på toppen.

Keiservarden ligger 366 moh og er nok spesielt populær på grunn av sin nærhet til byen og den fantastiske utsikten. Herfra har man utsikt ikke bare ut over havet, men også over Bodøhalvøya, Saltenfjorden, Lofotveggen, Børvasstindan og til og med inn til toppene på Saltfjellet og grensefjella i Sulitjelma.

Det er flere veier opp til Keiseervarden. De mest vanlige veiene går fra Turisthytta og Maskinisten. Jeg har en venninne som er fra Bodø og hun hadde en klar anbefaling om at vi burde velge å gå turen fra Turisthytta, og da gjorde vi selvfølgelig det.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Siden ingen av oss var godt kjent i området, måtte vi bruke Google Maps for å finne ut hvordan vi skulle komme oss til Turisthytta. Det ble nemlig en sykkeltur dit, da vi ikke hadde bil tilgjengelig. Fra bydelen Rønvik, fulgte vi Rønvikveien et stykke, før vi tok av mot Fjellveien. Vi var litt usikre på om vi var på riktig vei, siden det stod skiltet mot Rønvikfjellet og ikke mot Keiservarden. Selve Rønvikfjellet er visstnok kun området rundt Turisthytta, men ofte blir Keiservarden regnet med. Vi satte syklene halvveis oppe i bakken i Fjellveien og valgte å gå veien siste stykke opp mot Turisthytta. Det kan altså være litt forvirrende ift skiltingen, men man kan også velge å følge skiltet hvor det står Rønvikfjellet 0,3 – P-plass, halvveis opp i bakken, da dette fører til samme utgangspunkt for turen mot Keiservarden.

Fra Turisthytta gikk første del av turen i åpent skogsterreng langs en smal grusvei. Vi fulgte grusveien et stykke langs vestsiden av Øvre Vollvatnet og Svartvatnet. Ved Svartvatnet var det satt ut en benk til “Bodømarkas venner.” Vi måtte stoppe her og ta en selfie før vi fortsatte videre. Like overfor Svartvatnet delte stien seg. Hvis man holder mot høyre her, får man oppleve Sherpastien som ble laget til Bodøs 200-årsjubileum i 2016. Keiserstien ble offisielt åpnet av HKH Dronning Sonja 19. juni 2016.

Sherpastien kunne vi følge helt opp til toppen av Keiservarden. Det er et imponerende arbeid som er lagt ned i denne stien – håndverksarbeid av skikkelig god kvalitet må jeg virkelig si. Stien ble bygget av sherpaer fra Nepal og består av ca 500 trappetrinn bygget av naturstein fra området. Steinene hadde en rødlig farge og med sanden rundt trappene fikk jeg nesten litt ørkenassosiasjoner enkelte steder.

Vi hadde ikke kommet langt opp på Sherpastien før vi begynte å få et inntrykk av utsikten som skulle møte oss. Været hadde vært overskyet med noen regnskyer tidligere på dagen og plutselig så det ut som om det skulle klarne skikkelig opp. Det skjedde så plutselig og jeg fikk det nesten ikke med meg, fordi skyene forsvant på en måte bak oss. Men da vi kom på toppen og skulle nyte “hele” utsikten, var skyene plutselig nesten borte.

Turen opp til Keiservarden er gjort på en drøy halvtime og er derfor en lett tilgjengelig topp for de fleste. Men det betyr ikke at den er noe “dårligere” likevel. Tvert imot, fra toppen er det virkelig flott utsikt, og den presenterte seg ekstra flott i det været vi etterhvert fikk. Fargen på vannet mot vest, mot øya Landegode var absolutt helt magisk. Det er synd at ikke bildene gir det samme inntrykket, for det var virkelig spesielt flott.

På toppen står det en flott skive med forklaring av hva de ulike toppene man ser omkring heter. Retningsskiven peker ut 61 fjelltopper med navn, høyde og avstand fra Keiservarden. Om været er dårlig eller om det blåser mye, kan det være godt å sette seg inn i gapahuken Kværmannsbu. Dette er en fin rasteplass hvor det er flere sitteplasser under tak med flott utsikt over havet.

Keiservarden er et mye brukt startpunkt for hang- og paraglidere, eller bare for folk som vil ta seg en treningsøkt. Vi så mange som løp både opp og ned fra toppen på den relativt korte tiden vi var der.

Det ble noen selfies på toppen før vi begynte på tilbaketuren. Vi valgte å gå samme vei tilbake, til tross for at det er mange mulige alternative ruter. Man kan blant annet gå både øst og vest for Sherpastien.

Vi ble plutselig så opptatt av å telle alle trappene på vei ned, men vi måtte gi opp, da vi kom ut av tellingen. Vi tippet på at det var ca 500 trinn, noe som viste seg å stemme temmelig nøyaktig.

Det begynte å nærme seg hjemreise, og jeg var utrolig glad for at jeg fikk med meg denne Fantastiske Turgleden til Keiservarden i Bodø før vi skulle sette kursen sørover. Dagene i Bodø hadde også gitt gode minner, og egentlig var vel ingen av oss klare for å dra hjem. Spesielt takk til deg, Jorunn, som” ledet an” og bød på ditt gode humør på denne turen, når minstemann ikke hadde turmotivasjonen helt på topp!

Følg meg gjerne også på Instagram; fantastiskturglede