Nok en gang måtte vi løsrive oss fra familie og fine dager, denne gangen på Andøya. Vi skulle gjerne ha blitt lenger, men hvis vi skulle rekke å oppleve flere nye steder, måtte vi reise videre før ferien begynte å nærme seg slutten.

Planen på denne nordlandsturen var opprinnelig å få med oss både Senja og Lofoten. Etter å ha hørt og lest om at Lofoten ikke har "plass til flere turister," bestemte vi oss for, etter mye fram og tilbake, å gjøre litt om på ruta. Jeg vet fortsatt ikke helt om jeg er fornøyd med det valget, spesielt ikke da vi kom i snakk med noen som akkurat hadde vært i Lofoten, og som ikke hadde den opplevelsen. Men jeg velger å tenke at da har jeg en Lofoten-tur tilgode.

I hvert fall så endte det med at vi bestemte oss for å ta turen om Senja, over Kvaløya og deretter til Tromsø. Jeg hadde ikke vært lengre nord enn Andøya tidligere, så det skulle bli utrolig gøy å se Tromsø også.

Vi tok ferja fra Andenes til Gryllefjord, et sjarmerende lite sted. Herfra kjørte vi langs kysten av Senja i retning Kvaløya. Det ble mange stopp underveis for å nyte Senjas flotte fjell og landskap. Dette vil jeg vise dere i et senere innlegg, som en oppsummering av denne fantastiske ferien.

Vi hadde planlagt en tur med Fjellheisen opp på Fløya 671 moh, men vi ventet på litt bedre vær igjen. Vi hadde hatt noen dager med litt mer ustabilt vær, men det kunne vi absolutt ikke klage på, så mye fint vær som vi har hatt på denne turen.

Så kom godværet tilbake og med Tromsø camping som utgangspunkt, kunne vi rusle bort til Fjellheisen.

Fjellheisen i Tromsø er en gondolbane som går fra Solliveien i Tromsdalen til fjellhylla Storstein på Fløya. Herfra kan man gå videre til fots opp til toppen av Fløya 671 moh. Eller man kan velge å gå en av stiene helt nedenfra som fører opp til toppen. Det er flere stier opp til toppen, hør gjerne med de i billettluka hvilke alternativer som finnes. Vi ble anbefalt å gå mot Fløya via Dalbergstien sørover, da dette gir den beste utsikten over Tromsø. Noen av oss valgte å gå og noen av oss tok banen opp.

Banen bruker kun 4 minutter opp og du er da 421 moh. Mange bruker banen som et utgangspunkt for å gå videre til ulike fjell i området. Blant annet Tromsdalstinden som er lett synlig fra Fløya med sine 1238 moh. Jeg fikk umiddelbart lyst til å gå dit, men måtte nøye meg med Fløya denne gangen.

Turen opp via Dalbergstien var på mage måter en Fantastisk Turglede. Stien startet i et fint, lett skogsterreng sørover, med flotte bjørketrær og skogsblomster langs stien. Terrenget er også godt egnet for en løpetur. Det var ganske mange som benyttet denne muligheten denne dagen.

Etterhvert begynte terrenget å stige, og vi fikk noen skikkelige motbakker som krevde god innsats fra både lår-og leggmuskulaturen. Til gjengjeld ble vi belønnet med flott utsikt over blant annet Tromsøya og Tromsø by.

Etter en drøy halvtime passerte vi tregrensa og da kunne vi virkelig begynne å snakke om fantastisk utsikt. Vi kunne blant annet se Tromsø by, Tromsø-brua, Ishavskatedralen, de omkringliggende øyene og ikke minst flotte fjell, ja rett og slett flott natur. Det som er fascinerende med Tromsø, er at selve byen på en måte er rammet inn av fjell på alle kanter. Tromsø blir ofte kalt "Nordens Paris" eller "Porten til ishavet," og det kan jeg godt forstå.

Stien var godt synlig hele veien, men da vi hadde passert tregrensa, delte stien seg. Man kan da velge å ta til høyre og følge stien opp til Fløya 671 moh, eller man kan holde mot venstre og følge ryggen bort mot Fjellheisen. Stien her deler seg etterhvert i flere småstier, noe som kan være litt forvirrende, men om man skal til Fjellheisen, følg stien rett fram.

Etter ca 1 time, var vi oppe ved toppen av fjellheisen. Vi tok en tur bort dit for å se på utsikten og møte de andre, før vi begynte på siste partiet opp mot Fløya. Heldige som vi var, ville vi få nok en topptur med utsikt i strålende sol.

Toppen av fjellheisen er forøvrig et populært turistmål. Her får man kjøpt mat og drikke i Fjellstua restaurant. Det er fullt mulig å ta banen både opp og ned, hvis man ønsker det. Billetter kan kjøpes både oppe og nede, men hvis man ikke skal gå, vil man spare på å kjøpe tur-retur billett.

Siste partiet opp til Fløya var ganske bratt, men helt overkommelig. Da vi trodde vi var på toppen, så vi plutselig enda en topp litt lengre øst. Og da vi kom dit, så vi nok en topp litt lengre bort. Vi fant ut at toppen ved varden måtte være Fløya 671 moh.

Vi satt en god stund og beskuet utsikten. Hadde det ikke vært for at det var en del knott og klegg, så kunne jeg ha sittet der i timesvis. Man blir virkelig ikke mett på en slik utsikt. Jeg så lengselsfullt bort mot Tromsdalstinden, så nære men likevel et godt stykke unna. Det er vel noe av dette vi har måttet "innfinne" oss med på denne turen nordover, at det er så utrolig mye man har lyst til å se og oppleve, men at vi ikke kan rekke å få med oss alt.

På turen ned mot Fjellheisen, måtte vi bort å kikke på Steinbøhytta. Vi så taket på hytta en god stund før vi kom frem. Hytta er en enkel steinbu som ble restaurert i 1980. Den egner seg ikke for overnatting, men er en fin hytte for en matpause ved dårlig vær eller om man bare vil ha tak over hodet.

På toppen av Fjellheisen, var det et stort platå med orkesterplass, for å kunne nyte Tromsø i panorama. Her kunne man også se gondolene "Selen" og "Bjørnen" kjøre opp og ned, gjennom glassvinduene, eller man kan bruke kikkerten som var montert der til å ta byen i nærmere øyensyn.

Så var vi klare for å ta banen ned. Jeg kunne gjerne ha gått turen ned også, men når jeg først var her, hadde jeg lyst til å "prøve" banen. 4 minutter var veldig raskt, nesten litt for raskt, for plutselig var turen over. Likevel vil jeg si at vi hadde en fin turopplevelse både små og store, og er man i Tromsø er Fjellheisen et "must."