Rallarvegen mellom Haugastøl og Myrdal/Flåm er nok en av de mest populære sykkelturene i den norske fjellheimen. Årlig tar ca 20 000 syklister turen gjennom det fantastiske fjellandskapet i Skarvheimen, som ligger i overgangen mellom Østlandet og Vestlandet.

Turen går fra Haugastøl til Finsehytta, videre mot Hallingskeid og avsluttes ved Myrdal/Flåm. Man følger anleggsveien som ble laget da Bergensbanen ble anlagt rundt forrige århundreskifte. Her er det mye flott høyfjellsnatur og terrenget skifter mellom østlandsfjell og bratte vestlandsdaler. Mot nord ruver Hallingskarvet med sine 1900 meter og i sør ligger Hardangerjøkulen med blåis og bresprekker.

De fleste starter fra Haugastøl, men det er mulig å starte på Geilo eller Ustaoset også. Om man vil ta en kortere og lettere variant kan man starte på Finse og avslutte på Myrdal. Ofte ligger snøen på de høyeste partiene helt ut i juli. Om man skal sykle før dette, kan det hende man må dele opp turen fra Haugastøl til Finse og fra Hallingskeid til Flåm, med en togtur imellom.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi ankom Haugastøl høyfjellsstue sent fredag kveld, siste helgen i august. Vi hadde lest at det beste tidspunktet å sykle denne distansen på var juli, august eller september. Da vi kom fram til Haugastøl, ble vi møtt av et hyggelig personale og en virkelig fantastisk tre retters middag. Jeg gledet meg til en skikkelig Fantastisk Turglede-helg!

Vi hadde bestilt sykkelpakke som inkluderte to overnattinger, helpensjon, leiesykkel og togbilletter. Jeg derimot, hadde valgt å ta med min egen sykkel.

Vi stod opp tidlig lørdag morgen, inntok frokost og fylte opp sekken med rikelig med mat og drikke. Vi ble anbefalt å leie sykkelvesker, istedenfor sekk på ryggen, og dette skulle det vise seg at vi ble veldige takknemlige for gjennom turen.

Som tidligere beskrevet er det mulig å sykle deler av strekningen, alt etter hva man ønsker. En del av gjestene på hotellet valgte å starte turen med togtur til Finse for deretter å sykle til Myrdal.

Etter tips og råd fra de lokale med hensyn til tidsberegning, bestemte vi oss for å sykle hele distansen, altså fra Haugastøl til Flåm. En distanse på 8,2 mil. Spørsmålet var om vi ville rekke toget tilbake fra Flåm kl 17.30, noe vi var litt spente på gjennom hele turen.

Temmelig nøyaktig kl 9.00 var vi klare for avgang fra Haugastøl som ligger 1000 moh. Første delen av turen syklet vi i lett skogsterreng før vi ganske raskt begynte på stigningen mot Finse; en stigning på 222 høydemeter.

Underveis ble vi fascinert av den mektige naturen og de mange flotte broene. Vi passerte Storurdivatnet og Storurdi vokterbolig som ligger 1150 moh. Ved tunnelen Gråskallen tok vi en liten pause og vi lot oss imponere ved å tenke på hvilket arbeid rallarene hadde lagt ned på denne strekningen.

Da vi ankom Finse hadde vi tilbakelagt en distanse på 27 km. Det var rimelig folksomt ved Finse stasjon, så det ble kun et kort stopp her, før vi startet på neste etappe; 21km mot Hallingskeid.

Vi syklet videre vestover fra Finse. Tydeligvis startet flesteparten av syklistene her, så det ble noe tett trengsel i starten, men det jevnet seg heldigvis ut etterhvert.

Selv om vi ikke tok oss tid til de gode, lange pausene, fokuserte vi likevel på å nyte den flotte naturen rundt oss! Vi lot oss imponere av de mektige fjellene ved Hardangerjøkulen i vest som troner høyt med sin enorme isbre.

Vi kunne bare tenke oss hvordan menneskene, som hadde jobbet i dette værutsatte området for å holde jernbanen mellom Bergen og Oslo åpen, hadde levd. Vi syklet videre forbi vokterboligene i Sandå, Slirå, Fagernut, og Grjotrust. Fagernut som ligger 1310 moh er den høystliggende vokterboligen i Norge. Her bodde det banevoktere fra 1904 til 1964.

Vi passerte Fagervatn 1343 moh som er det høyestliggende punktet på turen. Det ble et kort stopp her, før vi tråkket videre mot Hallingskeid og deretter videre mot Vatnahalsen 17 km.

Nedover dalen fra Hallingskeid mot Myrdal kunne vi se hvordan jernbanelinjen ligger nesten som en hylle i den bratte fjellsiden. Vi tenkte på rallarene som hadde bygget denne jernbanen og hvilke utfordringer de måtte ha stått overfor. Enkelte steder var veien så smal og uten sikring, at det gjaldt å være ekstra varsom på dette partiet.

Fra Vatnahalsen snirkler Rallarvegen seg i 21 krappe hårnålssvinger fra Kårdal som er øverste gården i Flåmsdalen og ned i retning Flåm. Disse hårnålssvingene var rimelig bratte med mye løs grus, og veien var til tider veldig smal, så her gjaldt det å holde lav fart. Enkelte steder måtte vi gå av og trille sykkelen i perioder.

Fra Kårdal fortsatte veien gjennom den frodige Flåmsdalen, forbi Berekvam og Dalsbotten. På vegen fra Dalsbotten og nedover mot Hårreina kan man se den mektige Rjoandefossen på venstre side.

Vi tok en siste pause før vi startet på den morsomme nedkjøringen ned Flåmsdalen. Dette var en strekning på 17 km som vi usjet avgårde omtrent bare nedover. Det var godt å la bena få litt hvile etter alle motbakkene!

Vel nede i Flåm etter ca 7,5 timer på sykkelsetet, var vi ganske så møre i baken, men veldig fornøyd med egen innsats og at vi faktisk hadde godt med tid til toget skulle gå tilbake til Haugastøl.

Så var det bare å levere syklene, som skulle transporteres tilbake til Haugastøl, før vi var klare for å gå ombord på Flåmsbanen.

Turen med Flåmsbanen er en utrolig 20 kilometer lang togreise altså mellom Flåm innerst i Aurlandsfjorden til høyfjellstasjonen Myrdal 866 meter over havet.

Omtrent halvveis stoppet toget ved den kjente Kjosfossen. Her fikk vi mulighet til å gå ut av toget for å nyte synet og lytte til “huldre-“musikk!

På høyfjellsstasjonen Myrdal, 865 moh, møtes Flåmsbana og Bergensbana, hvor man kan ta toget videre  mot Oslo eller Bergen. Her måtte vi altså bytte tog, for videre reise tilbake til Haugastøl, hvor vi igjen kunne nyte en bedre middag og snakke om alt vi hadde opplevd på denne flotte turen!