Som en ivrig fjellentusiast var Galdhøpiggen et selvsagt turmål! 7.sept 2012 fikk vi oppleve denne Fantastiske Turgleden. Det ble en fantastisk tur i grønt terreng, med høstfarger, i tåke, i vintervær, i snøstorm og sist men ikke minst i solskinn!

Galdhøpiggen ligger i Lom kommune i Oppland fylke. Norges høyeste fjell ruver over fjellene rundt og i klarvær får man fra toppen, en fantastisk utsikt over store deler av Jotunheimen!

Vi ankom Raubergstulen fredag kveld og nøt en bedre middag på høyfjellshotellet! Vi var spente på morgendagens vær og om vi ville nå toppen!

Turen til toppen av Galdhøpiggen kan bestiges fra to forskjellige utgangspunkt.

Juvasshytta er det beste og nærmeste utgangspunktet for bestigning av Nord-Europas høyeste fjell. Dersom man skal gå fra Juvasshytta må man melde seg på en guidet tur, da denne ruta går over Styggebreen som krever sikring med tau.

Siden vi denne gangen skulle ut på tur uten barn, valgte vi å gå på egenhånd fra Spiterstulen som er en mye lengre og tøffere tur. Spiterstulen ligger på 1100 moh og vi hadde derfor 1369 høydemeter foran oss!

Tidlig lørdag morgen var vi klare for topptur. Siden vi hadde overnattet på Raubergstulen, måtte vi kjøre et lite stykke for å komme oss til Spiterstulen som ligger ved tregrensa i den frodige Visdalen.

Vi la raskt i vei foran en stor guidet turgruppe, ivrige etter å komme oss opp i høyden!

Turen startet i småskogen og over brua ved Spiterstulen. Vi holdt litt mot høyre og fulgte en tydelig sti, før vi måtte gi oss i kast med noe løs grus og stein. Vi fulgte de røde T’ene oppover og etterhvert kunne vi se oss tilbake og nyte en flott utsikt!

Vi holdt et jevnt tempo oppover på grusen til tross for den bratte stigningen! Noen små pauser underveis for å fylle på med litt drikke og energi ble det også!

Etterhvert som vi beveget oss stadig oppover i høyden, forlot vi på en måte høsten og møtte vinteren på et blunk! Snøen lavet ned og vi begynte å lure på om vi i det hele tatt ville komme til å se de røde T’ene oppover!

Turfølget bak oss valgte etterhvert å snu, men iveren etter å komme til toppen var så stor, at vi ikke ønsket å tenke den tanken.

Det var en fin stigning over snø og ur før vi rundet Svellnose.

Det er verdt å nevne at vi på turen får man med seg tre topper over 2000 meter; Svellnose 2272 moh Keilhaustopp 2355 moh og selve Galdhøpiggen 2469 moh.

Snøen fortsatte å lave ned og etterhvert vasset vi i snø til knærne enkelte steder! Tåken ble også stadig tettere, men det var fortsatt mulig å følge stien, så vi fortsatte. Det var betryggende å møte på noen få andre turgjengere også av og til.

Etter ca 4 timer nådde vi endelig toppen. Omtrent samtidig dukket også et annet turfølge opp. Disse hadde gått over breen med guide. Til vår store glede hadde guiden nøkkel til hytta og det ble en liten matbit i tett trengsel inne i den lille hytta!

Det var kaldt på toppen med en isende vind, så det ble ikke lange besøket på Norges høyeste topp. Vi hadde hørt rykter om at solen skulle titte fram ved 15-tiden, men kunne jo ikke akkurat vente på det…

Turen ned gikk samme vei som vi kom opp! Det første partiet ned, kunne vi løpe i løssnøen et langt stykke nedover til vi begynte på oppstigningen til Keilhaustopp.

Da vi hadde passert Svellnose og begynte på den lange nedstigningen sluttet det plutselig å snø og vi kunne etterhvert skimte solen! Det var et fantastisk øyeblikk og vi benyttet sjansen til et lite stopp for å nyte dette øyeblikket! Utsikten mot vest var utrolig, men selve Galdhøpiggen var umulig å se, da den fortsatt var dekket av tåke og “snøstorm.”

Vel tilbake ved Spiterstulen med ganske ømme knær, men med en god følelse i kroppen, var vi en smule skuffet over at solen ikke hadde tittet frem tidligere. Å kunne nyte utsikten av 1/4 av sør-Norge hadde vært et ønske da vi planla turen til Galdhøpiggen! Vi var enige om at en ny tur til piggen ikke er usannsynlig for å oppleve den flotte utsikten Galdhøpiggen har å by på.

Tilbake på Raubergstulen sent på ettermiddagen, kunne vi nyte et deilig måltid og tenke på den fantastiske opplevelsen vi hadde hatt. Det viste seg at det hadde vært mange som ikke hadde nådd toppen denne dagen, pga den kraftige vinden og snøføyken. Da var det ekstra stas for oss at vi hadde nådd vårt mål!