Vår neste etappe på denne hytte til hytteturen var altså Gjendebu til Fondsbu. Dette er en tur som går i et litt slakere terreng enn turen vår dagen før. Turen er til gjengjeld en del lengre enn foregående tur, med sine ca 19 km. Jeg har sett at det står litt forskjellig på ulike nettsider, men med vår GPS målte vi den altså til ca 19 km.

Underlaget her består for det meste av mykt jordterreng, noe varding enkelte steder og kryssing av noen små og noen litt større bekker hist og her. Været var minst like strålende denne dagen, og vi var veldig klare for en ny tur. Kroppen og bena kjentes gode ut, til tross for en relativt lang tur dagen i forveien.

Etter nok en god frokost, smøring av matpakke og rigging av sekk, vandret vi avsted fra Gjendebu. Hadde det ikke vært for at vi skulle tilbake hit på denne rundturen, hadde det nesten vært litt vemodig å dra fra denne fantastiske plassen. Men nå var altså planen å gå til Fondsbu, overnatte der en natt og så dra tilbake til Gjendebu for siste overnatting. Mer om denne turen kommer på neste innlegg her på bloggen.

Kort oppsummert går selve turen fra Gjendebu til Fondsbu over to helårsbruer over Storåe, forbi Gjendetunga, opp Veslådalen og på bru over Veslåe, et stykke ovenfor skogen. Deretter forbi stidelet til Olavsbu og Skogadalsbøen. Derfra nord for Rundtom og videre forbi stidelet mot Torfinsbu. Så videre ned til Høystakktjernet, over bekken på sommerbru ved utoset og bratt ned til Bygdin. Siste delen av turen går langs vannet til Fondsbu og Eidsbugarden, og det aller siste stykket på vei.

Turen er godt skiltet og stien er tydelig hele veien, merket med røde T’er. Vi hadde med oss kart fra området likevel, mest for å kunne orientere oss om hvor langt vi hadde kommet og hvilke fjell vi hadde rundt oss. Dessuten er det alltid viktig med kart og kompass i fjellet for å kunne orientere deg, i tilfelle værskifte og dårlig sikt.

Etter at vi hadde gått et lite stykke, kom vi til et viltgjerde. Området rundt Gjendebu er nemlig beiteområde for kuer. Denne morgenen, til frokost, hadde vi faktisk fått litt av et syn, som vi aldri hadde opplevd tidligere, nemlig en flokk med kuer som vasset ut i Gjendevannet. Og de gikk ikke bare et lite stykke, men langt ut til andre siden av vannet. Nå var det riktignok langgrunt der, men det var likevel litt av et syn. Synd vi ikke hadde tatt med oss kameraet til frokostbordet.

Utsikten ned mot Gjendevannet er alltid utrolig flott. Vi hadde nå også passert fjellet; Gjendetunga, en fin liten topptur på 1516 moh. Dette er en tur jeg ikke har gått, men som jeg vil tro passer godt for tur med barn.

Lufta var nå ganske stillestående og svetten silte, men like blide var vi likevel. Vi kunne jo bare prise oss lykkelige over at vi var så heldige med været. For turen vi skulle gå, dagen etter, fra Torfinsbu til Gjendebu, ble nemlig ikke like bra værmessig.

Så var vi kommet til det første stidelet, skiltet mot Olavsbu/Skogadalsbøen og mot Fondsbu. Vi gikk da videre rett fram. Det var ikke mange folk vi møtte på denne turen, og det var faktisk litt deilig «å ha fjellet for oss selv», men vi så et par et stykke bak oss, ta av mot Olavsbu. Hadde vi hatt flere dager til disposisjon, så kunne vi ha tatt turen om denne hytta vi også, og gått derfra videre mot Fondsbu, men vi hadde avtalt å møte «nesten resten» av familien på Fondsbu denne dagen.

Etterhvert kom vi til et lite vann, og jeg begynte å bli litt spent på når vi ville se Bygdinvannet. Vi hadde nemlig bestemt oss for at vi ville ta en god pause og lunsj med utsikt til Bygdinvannet og Fondsbu.

Men det skulle vise seg at det var et stykke igjen dit. Vi var nå kommet til et slakt nedoverskrånende terreng mellom Geithøy og Rundtom, to topper på hver vår side på ca 1500 moh.

Et langt parti så terrenget veldig likt ut, og vi begynte å lure på om vi burde ta pausen før vi fikk utsikt til Bygdinvannet.

Det skal sies at vi nok brukte litt lengre tid pga alle mine foto-stopp, he, he.

På denne turen brukte vi stavene hele veien. Det var ypperlig, spesielt når vi skulle passere alle de små bekkene, med hensyn til bedre balanse når vi gikk fra stein til stein. Dessuten er det som tidligere nevnt, en utrolig fin måte å avlaste bena på.

Så var vi kommet til stidelet ved Uksendalen hvor man kan ta av mot Torfinsbu. Hit skulle vi riktignok dagen etterpå, men ikke til fots, men derimot med båt fra Fondsbu. Vi fortsatte derfor rett fram her også.

Over Høystakkbekken kom vi oss over via en noe vinglete hengebru.

Og så fikk vi endelig utsikt mot Bygdinvannet, som lå og badet i sol. Her tok vi en god og lang pause for å spise, og rett og slett bare nyte den flotte utsikten.

Vi var spente på om vi ville se Bitihorn båten, som vår familie skulle komme med. Men det var nok litt tidlig enda. Bygdinvannet er 3 mil langt og båten bruker 1/2 time fra Bygdin til Torfinsbu og 1 time fra Torfinsbu til Eidsbugarden/Fondsbu. De hadde akkurat satt seg på båten og hadde da altså en relativt lang båttur foran seg. Denne strekningen er det imidlertid mulig å gå også, men som sagt den er 3 mil lang og bør deles opp i to med en overnatting på Torfinsbu. Vi har tidligere gått turen fra Bygdin til Torfinsbu, en flott tur langs Bygdinvannet, se tidligere innlegg her på bloggen.

Fra dette utsiktspunktet kunne vi også se det karakteristiske fjellet Falketind, som ses så vidt til høyre i bildet over. En tur jeg gikk for noen år siden og som jeg virkelig kan anbefale.

Fra toppen ved Høystakkbekken og ned til Fondsbu brukte vi snaue 2 timer. Terrenget her går jevnt nedover på en tydelig sti. Ikke så bratt som Bukkelægeret som vi hadde gått dagen i forveien, men bratt nok til at de som kom imot pustet noe andpustent.

Vi hadde god utsikt mot Eidsbugarden hele veien, men i fjellet ser det ofte kortere ut enn det er, og vi skulle faktisk et godt stykke rundt Bygdinvannet før vi var framme.

Så var vi kommer til det siste stykket som går på grusvei. Plutselig føltes det så lett å gå, til tross for en ca 9 kilos tung sekk som vi hadde hatt på ryggen i 6 timer.

Vel framme på Fondsbu, ble vi møtt av vår familiære velkomstkommite. Vi gledet oss til å fortelle om den flotte turen vi hadde hatt så langt. Så skulle det bli ekstra godt med en dusj, og en deilig middag, som faktisk var grønnsakssuppe til forrett, ribbe til hovedrett og geitostis til dessert. Jeg må virkelig si at middagene på disse turisthyttene er utrolig bra, men så er det jo også slik at maten smaker ekstra godt når man har vært mange timer på tur. God middag er den beste belønningen man kan få på disse turene.

På Eidsbugarden og Fondsbu, som ligger på samme sted, men hvor Fondsbu er en DNT hytte og Eidsbugarden er et hotell, var det full rigging til Vinjerock, som er landets største rockefestival over tregrensa. Denne musikkfestivalen skulle arrangeres et par dager etter at vi hadde reist. Festivalen har fått navnet etter Aasmund Olavsson Vinje.

Aasmund Olavsson Vinje var nemlig en norsk forfatter og journalist. Vinje ble svært glad i det fjellområdet som han kalte Jotunheimen, og som siden er blitt det offisielle navnet. Det er hentet fra norrønt og betyr kjempenes bosted. Vinje uttalte ofte at når han var død, ville hans sjel sette seg på toppen av Falketind. Det er grunnen til at Vinjehodet i granitt ved Eidsbugarden hotell er vendt mot Falketind.

Nok en herlig dag i fjellheimen var straks over, og denne drømmeturen begynte å nærme seg slutten. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at hytte til hyttetur har virkelig gitt mersmak.

Etter litt kikking rundt på Eidsbugarden var vi klare for en god natts søvn, for å kunne være klar for en ny Fantastisk Turglede dagen etterpå.