Så var det altså siste dag på denne herlige hytte til hytteturen. Dagen startet litt roligere enn de andre dagene, fordi båten fra Fondsbu til Torfinsbu ikke gikk før kl 11.30. Vi benyttet derfor muligheten til å sove litt lengre og tok oss bedre tid til frokosten.

Vi skulle alle fire dra til Torfinsbu, hvor gutta skulle overnatte på turisthytta der, mens vi jentene skulle gå over fjellet tilbake til Gjendebu.

Etter en times båttur, fra altså Fondsbu til Torfinsbu, gjorde vi oss klare for turen over fjellet. Dagen hadde startet bra værmessig, men nå kom de mørke tordenskyene, som var meldt, faretruende nærmere.

Torfinsbu er en utrolig fredelig og stille plass, og et knutepunkt for flere hytte til hytteturer, men det er kanskje ikke like mange som overnatter her. Torfinsbu er en selvbetjent hytte med ca 30 sengeplasser. Hytta har en praktfull beliggenhet helt nede ved Bygdinvannet og er absolutt verdt et besøk.

Gutta ville slå følge med oss et lite stykke opp fjellsiden. Turen til Gjendebu starter nemlig bratt opp Torfinsdalen nordover, rett bak hytta på Torfinsbu. Den bratte oppstigningen er unnagjort relativt raskt og man har da kommet opp på ca 1200 moh, hvor terrenget flater ut. Derfra går turen videre på sommerbru over Torfinsdøla, før man fortsetter videre nordover inn i Svartdalen pa? østsida av vassdraget, forbi vannskillet og over pa? vestsida av elva. Etter det siste av tre tjern krysser man elva på T-merkede steiner. Selv om elva krysses uten bro, er den lett å forsere når man følger de merkede steinene i elveleiet.

Turen går videre på ryggen vest for elva, bratt ned mot Gjende. Langs nedstigningen mot Gjendebu kan man blant annet se Bukkelægeret og Besseggen på nordsiden av Gjendevannet.

Stien går ned i skogen like ved elva og deretter på helårsbru over Vesleåe ganske langt nede på sletta. Fra brua nordvestover og inn på ruta fra Fondsbu og Olavsbu, der vi hadde gått dagen i forveien. Siste stykke går på helårsbruer over de to løpene av Storeåe rett før Gjendebu.

Vi sa ha det til gutta et stykke opp i lia. Da vi snudde oss for å se utover Bygdinvannet, så vi regnet komme raskt sigende østfra. Et lite stykke lengre bort, så vi nemlig at det allerede hadde begynt å regne.

Så var det igjen bare oss to på tur. Det var kun vi, samt tre andre jenter som bega seg ut på turen over fjellet fra Torfinsbu. Jeg må innrømme at jeg var litt spent på været. At det regner, har for så vidt ingen ting å si, det må man være forberedt på i fjellet. Men at det var meldt kraftige tordenbyger, uroet meg noe mer, der vi skulle gå i en lang dal i mange timer, mellom mange 2000 meters topper. Dessuten er nedstigningen til Gjendebu utrolig bratt, og jeg var ikke fullt så fristet til å gå ned der med vått og sleipt underlag.

Men jeg valgte å tenke at det går bra, og det gjorde det jo så absolutt. Vi fikk to regnskyll i løpet av turen, en litt kort skur og en litt lengre, men ikke tordenvær. Ellers hadde vi oppholdsvær og på slutten av turen kom også solen frem.

Plutselig ble vi opptatt av noe helt annet enn dårlig vær, da vi oppdaget en reinsdyrflokk på andre siden av et lite vann vi passerte. Det er ikke sikkert at vi hadde sett de, hvis ikke det var for at de hadde bjeller. De gikk nemlig veldig i ett med fargene i terrenget.

I følge skipperen ombord på Bitihorn-båten, så vandrer det ca 4000 reinsdyr i fjellene på hver side av Bygdinvannet. Så sjansen er stor for at man møter på noen på denne turen.

Vi begynte nå å nærme oss toppunktet på 1500 moh og fikk dermed flott utsikt mot Svartdalstjednet. Vi måtte se oss tilbake mot Bygdinvannet før vi «forsvant» inn i Svartdalen.

Nede i Svartdalen får man mange mektige 2000 meters topper på begge sider, nesten som en allé. Her ligger blant annet Mesmogtinden, Leirungskampen, Svartdalspiggene og Store Knutsholstind. Sistnevnte topp var jeg på for noen år siden, en flott, men krevende tur med sine 2341 moh.

Mens vi gikk der litt i våre egne tanker, stoppet vi brått opp. Vi hadde nemlig en ny reinsdyrflokk bare ca 10-15 meter foran oss. De bråstoppet de også og vi ble stående og kikke på hverandre en liten stund før de beveget seg videre.

Vi hadde nå hatt vår andre regnskur, og vi måtte faktisk kle på oss både regntøy og lue. Selv om dette er vanlig klær i fjellet, så var det nesten litt uvant etter alt godværet på Østlandet alle disse ukene. Alle turene mine i fjellet denne sesongen har jeg nemlig gått i shorts, men nå måtte vi altså ta frem regntøyet. Det var faktisk litt deilig også, å kjenne på all slags vær på denne turen.

Så hadde vi kommet så langt inn i Svartdalen, at vi begynte å få utsikt mot fjellene rundt Gjende. Været hadde begynt å lette og vi fikk små gløtt av sol.

Vi skulle straks dreie mot vest over elva som renner ned mot Gjendevannet. Jeg mente å huske at det var en bru her, men det var det altså ikke. Vi hadde god hjelp fra stavene når vi skulle manøvrere oss over fra stein til stein. Vi hadde snakket mye om at vi var glad for at vi hadde tatt med stavene på denne turen, og det var vi spesielt nå.

Løypa er som tidligere nevnt, godt merket over elva, så det gikk helt fint å komme seg over. Nå var det riktignok mye mindre vannføring enn sist jeg gikk her, etter tørken denne våren og forsommeren.

Før vi skulle begynne på nedstigningen mot Gjende, måtte vi snu oss og beundre landskapet innover Svartdalen. Og nå var jammen himmelen blitt blå igjen, og det virket ikke som om det hadde regnet så mye på denne siden av Svartdalen. En fordel for oss som straks skulle begynne på det bratte partiet.

På bildet over, kan man se Store Knutsholstind til venstre og Mesmogtinden til høyre.

Og så fikk vi synet av Gjendevannet igjen, og vi begynte å nærme oss Gjendebu. Det skulle bli litt godt å komme ned, etter mange timer på tur tre dager i strekk, men kroppen føltes likevel utrolig bra og jeg kunne gjerne gått flere dager til. Men nå nærmet dessverre turen seg mot slutten, og vi bestemte oss for å nyte siste del.

Vi kunne så vidt skimte Gjendebu turisthytte ved enden av Gjendevannet.

Og vi fikk utsikt til elva Storåe og Vesleåe som vi hadde gått langs, innover mot Veslådalen på vei til Fondsbu dagen før. Se bilde over.

På det bratte partiet ned mot Gjende, satte vi stavene i sekken, for å kunne ha hendene frie til å støtte oss med nedover. Da er det kjekt med staver som kan slås sammen og en sekk som har feste for staver.

Sola kom mer og mer fram og ga et flott lys ned mot Gjendevannet. Vi fikk nesten bare lyst til å sette oss ned og nyte utsikten, men klokka begynte å bli mye, siden vi ikke hadde startet turen før en del senere denne dagen.

Nedstigningen på det bratteste partiet var ikke så bratt som jeg husket det, men bratt nok for de med høydeskrekk. Underlaget her består for det meste av løs jord, så det er viktig å trå forsiktig og ta det rolig nedover.

Så var vi kommet ned til bjørkeskogen og terrenget flatet helt ut. Det var nok en gang litt godt å gå bortover igjen. En slik bratt nedstigning som vi hadde passert, kjennes godt i knærne.

Jeg begynte å tenke på hvor fantastisk denne turen hadde vært. Alt hadde klaffet så bra, både med vær, utstyr, logistikk i forhold til båtene, overnatting på turisthyttene og ikke minst, selve turene og opplevelsene på vei fra hytte til hytte.

Som tidligere nevnt, så er området rundt Gjendebu et beiteområde for kuer, og nå fikk vi de litt tettere inn på oss enn vi kanskje kunne ønske oss. De stod nemlig rett foran brua vi skulle passere. Men de er nok vant til mye folk, for de lot seg omtrent ikke merke med at vi passerte, til vår store glede.

Og med dette bildet fikk vi et blinkskudd av «Et lite stykke Norge» (se over)

Så var vi fremme på Gjendebu etter drøye 5 timer på tur. Det var litt godt å få av seg fjellstøvlene, men følelsen i kroppen var utrolig god etter mange timer med fysisk aktivitet. Resten av kvelden skulle nå bare nytes.

Men det måtte bli en tidlig kveld etter middag denne dagen, da vi måtte tidlig opp dagen etter. Båten vi skulle ta fra Gjendebu til Gjendesheim, skulle nemlig gå kl halv ni på morgenen.

Det var litt vemodig å måtte reise hjem, men jeg var så utrolig takknemlig for denne flotte turen og alle de gode opplevelsene. Hytte til hyttetur skal jeg helt klart planlegge igjen.

Tusen takk min kjære datter, for en Fantastisk Turglede sammen med deg. Jeg er så glad for at du ville være med på dette tureventyret sammen med meg!