Turen til Gjendehøe er en fin liten tur som passer de aller fleste. Selv om fjellet bare er 1257 moh, så skal man ikke undervurdere denne lille toppturen. Utsikten herfra er nemlig utrolig flott, spesielt denne første helgen i september hvor høstfargene hadde begynt å sette sine spor i landskapet.

Gjendehøe er fjellet som ligger mellom Knutshøe og Besseggen. Herfra har man fantastisk utsikt over Gjendevannet, Gjendesheim og fjellene rundt; både vestover mot Memurudalen og Gjendealpene, sørover mot Valdresflya og østover mot Maurvangen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Turen opp til toppen tar en snau time, litt avhengig av tempo, og passer derfor godt som en ettermiddagstur eller en dag nummer to tur. Turen til Gjendehøe blir betegnet som en "kosetur," og det kan jeg si meg enig i.

Jeg har som tidligere nevnt, også gått denne turen tidligere, men denne dagen viste været seg fra en mye bedre side enn sist, og jeg gledet meg til å få et enda bedre inntrykk av utsikten på toppen.

Vi startet turen fra riksvei 51, et lite stykke fra avkjøringen til Gjendesheim (mot Valdresflya). Der stien fra Haugseter krysser veien, tar man av til høyre ned en liten grusvei, eller man kan parkere langs riksvei 51 på andre siden av veien, en parkeringslomme med plass til flere biler. Man kan også gå turen fra Gjendesheim, dersom man ønsker det.

Fra parkeringsplassen nederst ved grusveien, går man over et viltgjerde ved en liten koselig hytte, og deretter over en bro før man etterhvert kommer inn på selve stien. Der stien begynner står det skiltet mot Gjendesheim. Man følger denne stien et lite stykke, men når stien skrår av mot høyre mot Gjendesheim fortsetter man rett fram. Stien er ikke T-merket, men det er et tydelig tråkk hele veien, så det er likevel lett å finne fram. Man følger stien langs Gjendehøe på sørsiden av fjellet, og etterhvert skrår stien slakt oppover mot nord i retning Besseggen.

Men før vi kom så langt, måtte vi beundre den koselige, lille seteren vi passerte. Sist jeg gikk her, var det mange sauer på beite, men nå var det ikke en sau å se. Kanskje de hadde forlatt seteren for vinteren. Nå var det jo riktignok ikke vinter enda, men høsten var i full anmarsj og vinteren kan jo nesten komme når som helst i fjellet.

Mot venstre kunne vi se hele Knutshøe på langs og vi drømte oss tilbake til fjorårets jentetur. Dette er også en utrolig flott tur som byr på et par utfordrende partier. Knutshøe blir gjerne kalt "Besseggens lillebror" men den er ikke noe mindre krevende av den grunn. En litt kortere tur, men samtidig et par riktig luftige partier. Dette er faktisk også en tur jeg kunne tenkt meg å gå på nytt og som jeg virkelig anbefaler om man ikke allerede har gått turen.

Etterhvert deler stien seg og vi holdt mot høyre. Jeg tror nok egentlig man kan gå begge veier, da begge stiene fører i samme retning og dermed også mest sannsynlig til toppen.

Det var faktisk en del folk på tur til Gjendehøe denne søndag formiddagen, men ingen Besseggen-tendenser hvor man nesten kan bli gående litt i kø. Det var nok flere som oss, som syntes det var deilig å kunne benytte denne formiddagen til en liten topptur før vi skulle reise hjemover.

Etter ca en halv time fikk vi igjen utsikt til Gjendevannet. Med de flotte høstfargene i forgrunnen, gikk jeg nesten amok med kamera. Men det har jeg faktisk bestemt meg for, at det er mye bedre å knipse i vei, enn å komme tilbake fra tur og tenke at man har tatt for lite bilder. Da er det bedre å heller slette de man ikke vil ha.

Litt facinert av dette bildet over, som nesten ligner et maleri. Dette er tatt innover mot Memurubu.

Bildet under viser Gjendebåten på vei inn mot Gjendesheim. Det begynner å gå mot slutten av båtsesongen for i år, da siste avgang er 7.okt.

Toppen av Gjendehøe er ganske vidstrakt, så dersom man vil få utsikt over Gjendesheim, må man gå et lite stykke fra vardene på toppen, i retning Besseggen.

Med en god stopp på toppen, for en liten matbit og siste mulighet til å nyte deilig fjell-luft, gikk vi samme vei tilbake. Det vil si, vi var faktisk litt usikre på om vi fulgte samme sti ned. Det kan være litt vanskelig å finne stien igjen når man har vært på toppen, men retningen var vi uansett ikke i tvil på, så det er ingen problem å finne veien tilbake.

Jotunheimen har gitt meg mange Fantastiske Turgleder og jeg gleder meg over at flere skal det bli. Så blir det spennende å se om jeg rekker noen flere turer i Jotunheimen før vinteren setter inn. Om ikke, så kan jeg jo alltids ta med meg ski!