Klassetur til Gaustatoppen 1883 moh

Gaustatoppen er en tur jeg har skrevet om tidligere her på bloggen, men denne gangen fikk jeg mulighet til å arrangere tur for en herlig 7.klasse-gjeng med foreldre. Det skulle vise seg å bli en vellykket tur, noe jeg er spesielt glad for, siden det var jeg som hadde hovedansvaret for selve turen. Det krever litt mer planlegging når man er 41 stykker som skal dra på tur, men til gjengjeld er det ekstra gøy når alle var fornøyde med denne helgens turopplevelse.

Jeg er glad for å få mulighet til å kunne inspirere og motivere til tur gjennom bloggen min, men det ga samtidig også mersmak å få mulighet til å arrangere tur for en større turgruppe.

Kvitåvatn fjellstue var et perfekt utgangspunkt for turen til Gaustatoppen. Fjellstua ligger 945 meter over havet med utsikt over Kvitåvatnet, og med imponerende utsikt til Gaustatoppen 1883 moh, bare 5 kilometer unna. På Kvitåvatn er det en hyggelig, uformell og avslappet stemning, med utrolig god mat og hyggelig betjening. Her får man også mye igjen for pengene.

Når man skal på tur i fjellet er det viktig å være godt forberedt. Med en så stor gruppe, med såpass ulik erfaring med fjellturer, hadde jeg derfor laget en pakkeliste på forhånd. For at forutsetningene for en Fantastisk Turglede skal være tilstede, synes jeg det er viktig å ha nok, og ikke minst riktig utstyr tilpasset vær og vind.

Vi var mange som hadde fulgt med på værmeldingen i forkant, spente på om været skulle være på vår side. Når man går på topptur er man jo gjerne opptatt av om man får nyte utsikten på toppen, som en bonus på selve turen. Været begynte veldig bra på morgenen, noe som jeg dessverre ofte har erfart at kan føre til at skyene og tåken kommer sigende utover dagen. Det gjorde det også denne dagen, men jeg hadde hele tiden troen på at tåken ville lette. På toppen av Gaustatoppen kan man faktisk se en sjettedel av Norge i klarvær. Det er nesten utrolig å tenke på når toppen "bare" er 1883 moh.

Turen opp til Gaustatoppen kan gås fra flere utgangspunkt. Vi valgte å gå fra Stavsro, hvor turen er beregnet til 2,5 timer opp. Vi måtte kjøre ca 10-15 minutter fra Kvitåvatn fjellstue til parkeringen på Stavsro. Det lønner seg å være tidlig ute, da parkeringen ofte blir fort full. Ellers kan man også parkere langs veien, ca 1 km fra utgangspunktet for turen, men det er da viktig at alle fire hjulene på bilen er utenfor veibanen, for å unngå å bli bøtelagt. Parkeringen på Stavsro koster 100kr.

En del av oss hadde planlagt å ta Gaustabanen ned, vi måtte derfor sette igjen en bil ved parkeringen på Svineroi, der banen kommer ned. Det er mulig å gå fra Svineroi til Stavsro hvis man ønsker å ta banen ned, men ikke har tilgang på flere biler. Men det er et godt stykke å gå, da strekningen er 5 km.

Gaustatoppen er et populært turmål for mange. Dette skyldes nok at det er en relativt lett tilgjengelig topp til tross for sine drøye 700 høydemeter. Denne helgen ble det også arrangert nattevandring og konsert på toppen, på kvelds-og nattestid, så vi tenkte kanskje at det ikke ville være fullt så mange som ville gå turen på dagtid. Men, det skal sies at det VAR mye folk likevel.

Fire Sherpaer fra Nepal var i full sving med å gjøre ferdig porten og trappen nede ved Stavsro. De hadde nok press på seg til å få det ferdig til nattevandringen skulle starte kl 20.00. Sherpaene er innleid av Turistforeningen og Gaustabanen, og hadde også bygget trapper oppe ved turisthytta for å gjøre det enklere å komme seg opp til Gaustatoppen.

Turen fra Stavsro starter med en tydelig og bred sti, som ganske raskt går over til et mer steinete terreng. Stigningen er jevn allerede fra starten, og vi hadde ikke gått langt før vi begynte å få flott utsikt over landskapet rundt. Det er alltid litt vanskelig å kle seg på slike turer, men mitt tips er å være litt kald når man starter. Man blir nemlig veldig fort varm med en gang man begynner på oppstigningen. Det er også viktig at man tar små drikkestopp underveis, for å være sikker på at man får i seg nok væske. Er man ikke vant til å gå slike turer, er det lett å glemme å drikke.

Til tross for at dagen hadde startet med nesten skyfri himmel, hadde tåka altså kommet sigende. Selve toppen var nå fullstendig dekket av tåke, bare innimellom kunne vi få et lite glimt av toppen. Stemningen i gruppa var likevel god, og jeg ble veldig glad da jeg overhørte to av guttene snakke sammen; "Dette er faktisk veldig hyggelig og en veldig fin tur!" Det er jo nettopp det jeg er opptatt av når man har med barn på tur; at de skal få en god opplevelse og at de kanskje får lyst til å gjøre det igjen.

Vi fulgte de røde T'ene hele veien. Tråkket er tydelig hele veien opp, og jeg vil ikke tro at det er mulig å ta feil, men jeg har likevel vent meg til å følge med på merkingen. Jeg har nemlig selv erfart at det er lett å glemme seg bort og plutselig havne utenfor stien.

Med drøye 700 høydemeter er stigningen ganske bratt hele veien, og det siste partiet opp mot toppen kjennes godt i bena. Jeg er virkelig imponert over denne fine turgjengen. Det skal sies at mange ikke har gått en slik fjelltur før, og selv om noen kanskje ble litt slitne underveis, var det likevel god stemning og stor motivasjon til å komme seg til topps.

Plutselig oppdaget vi en liten teltleir et lite stykke fra toppen. Vi var litt forundret over at det er mulig å slå opp telt i et så steinete terreng, men vi var desto mer overrasket over at en hest hadde kommet seg opp dette bratte, steinete og ulendte terrenget.

Da vi hadde gått opp de siste sherpatrappene og kommet opp til platået der Gaustabanen går ned, var det mange som trodde at vi hadde nådd toppen. Her bar det forresten også preg av forberedelser til konserten og nattevandringen, som skulle arrangeres på kvelden, med salg av diverse drikke og snacks.

Men det er altså et lite stykke til, opp til Gaustatoppen turisthytte og platået over hvor man kan nyte utsikten i klarvær. Dette platået ligger 1820 moh og er heller ikke Gaustatoppens høyeste punkt. Da vi kom opp hit var tåken fortsatt så tett, at det ikke var sjans til å nyte noen utsikt. Jeg hadde lagt merke til på veien opp at det bare var selve toppen som var dekket av tåke. Det er jo ikke så rart siden dette var den høyeste toppen i området, men så lenge ikke hele området var tåkelagt, hadde jeg fortsatt troen på at tåken skulle sprekke opp.

Mens vi håpet på at tåka skulle forsvinne, tok vi oss en god matpause og ventet på de siste som var på vei opp. Første pulje hadde brukt ca 2 timer og 20 minutter opp og siste pulje var oppe etter drøye 2,5 timer. Jeg er utrolig imponert over denne gjengen og veldig glad for at vi kunne dele denne Fantastiske Turgleden. Slike felles opplevelser er så viktig for samholdet i klassen.

Hvis man skal nå det høyeste punktet på Gaustatoppen, må man følge eggen bortover bak "tårnet." Sist jeg var på Gaustatoppen kom vi oss aldri helt bort hit. Vi var en god gjeng med både barn og foreldre, som klatret oss bortover eggen. Eggen er ikke et veldig utsatt parti, men krever noe klatring enkelte steder. Fra platået over turisthytta og bort brukte vi ca 20 minutter. Det var en del folk bortover, det ble derfor også litt venting på de smaleste partiene.

Da vi hadde nådd høyeste punkt 1883 moh begynte tåka å sprekke opp. Vi fikk flott utsikt over Rjukan og fjellene rundt. Selv om Gaustatoppen er temmelig "grå" med sitt steinete terreng, må jeg si at det er en fantastisk turopplevelse likevel. Men dersom man foretrekker mer frodig terreng, er det ikke denne toppen jeg vil anbefale først og fremst.

På vei tilbake over eggen lettet tåka mer og mer, og jeg var utrolig glad for at alle fikk oppleve den flotte utsikten, som en god belønning på dagens prestasjon.

Som tidligere nevnt, ønsket mange av oss å ta banen ned. Gaustabanen er en kabelbane som går i en tunnel inne i fjellet. Deretter går man over i en batteridrevet motorvogn som går horisontalt ut av fjellet. Det er mulig å ta banen både opp og ned, men veldig mange velger å gå fjellet opp og ta banen ned, slik som oss.

Gaustabanen ble opprinnelig bygget for å frakte folk og utstyr opp til 1800 meters høyde for montering av radiolinjer. Banen var ferdig i 1958 og fungerte som hovedsender for radio og fjernsyn fra 1960. Kostnadene for byggingen var da 1 million dollar. I dag ville prisen vært så høy at banen aldri ville blitt bygget. De første 50 årene var Gaustabanen også et hermetisk lukket NATO-anlegg.

Banen ble først åpnet for allmen turisme i 2010.

Å ta banen ned er en spennende opplevelse for både små og store. Dersom man ikke orker å gå ned igjen er banen et fint alternativ. Den bruker ca 15 min ned og kan frakte 23 passasjerer pr vogn. På folksomme dager må man beregne en del ventetid.

Det var også en del venting denne dagen, slik at vi som gikk ned til fots var nede ved parkeringen ikke lenge etter de andre. Turen ned går radig, vi brukte ca halvannen time ned. Jeg synes ofte det er mer vrient å gå ned, spesielt i et slikt steinete terreng. Man blir gående å se mye ned, så vi måtte stoppe litt underveis for å få et glimt av utsikten.

Tilbake ved Stavsro etter herlige timer på tur, hadde sherpaene, imponerende nok gjort seg ferdige. De virket fornøyde med eget arbeid og fikk en tommel opp fra meg.

Det hadde nå begynt å strømme på med folk, som gjorde seg klare til nattevandringen. Mange hadde slått teltleir i området rundt og det var kaos med biler og folk overalt. Ikke visste jeg at dette var en stor happening med 7000 besøkende. Det så også ut til at de skulle få flott vær og en vindstille kveld og natt på toppen. Jeg var nesten fristet til å gå opp igjen, men vi dro tilbake til Kvitåvatn fjellstue for en deilig middag og en hyggelig kveld sammen med klassen.

Dagen etterpå våknet vi til et fantastisk vær, med sol fra klar himmel! Vi måtte benytte anledningen til å ta noen fine bilder før avreise.

Utrolig gøy at denne turen ble så vellykket. Gøy å se og høre at mange hadde en god mestringsopplevelse av å ha nådd en topp på 1883 moh, og at det for mange fristet til gjentakelse. Kanskje blir det en avslutningstur til våren for denne fine klassen. Jeg er i hvert fall ikke lei å be når det gjelder å planlegge en ny Fantastisk Turglede. Takk til dere alle som var med på å gjøre dette til en perfekt tur og takk til deg, Pål for lånet av noen av disse bildene:-)

4 kommentarer
    1. Kjempe flott skrevet Linda, denne turen ga utrolig flotte minner med en fantastisk gjeng 👍😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg