Bjørgovarden 1138 moh

Mens jeg forventningsfullt planlegger nye turer for kommende sesong for fotturer i fjellet, er det på sin plass å mimre tilbake til turen til Bjørgovarden i fjor sommer. Turen til Bjørgovarden er en familievennlig tur, som er relativt lett, men litt lang. Jeg vil si at turen passer godt for turglade barn og voksne. Fra toppen er det god utsikt i de fleste himmelretninger, hvor det høyeste punktet er 1138 moh.

Bjørgovarden er et fint turmål både fra Etnedal og fra Nord-Aurdal. Dersom man skal gå turen fra Nord-Aurdal, slik som vi gjorde, kan man starte ved Danebu, følge den blåmerkede stien opp til Fræningen, og deretter videre mot høyre via Storstølknatten til Bjørgovarden. Stien er tydelig hele veien, det er merket med blått på steinene og det er satt opp flere skilt merket Bjørgovarden. Det skal altså være ganske lett å finne fram.

Vi startet turen litt sent på dagen, mamma og jeg, og vi var ikke helt sikre på om vi skulle gå helt til Bjørgovarden. Vi hadde tenkt at vi tar det litt som det kommer, men når vi først hadde begynt å gå, kunne vi jo ikke snu. Fjellvettregel nr 8 sier jo "Vend i tide, det er ingen skam å snu." Dersom vær og føreforhold tilsier det, er jeg veldig enig, men det sitter likevel langt inne for meg å snu, når man først har satt seg et turmål.

Nå var riktignok vær- og føreforholdene absolutt på vår side denne ettermiddagen, men det vi skulle angre på litt senere på denne turen, var at vi ikke hadde tatt med oss drikke. Det er jo nesten galskap å legge ut på tur uten vann, spesielt midt på sommeren og uten mulighet til å drikke fra bekker eller fosser. Det er jo en av de tingene som er en nødvendighet for å kunne få en Fantastisk Turglede, og som jeg alltid har med meg i overkant mye av når vi legger ut på tur. Spesielt hvis jeg vet at det ikke er bekker eller fosser langs stien hvor man kan fylle på.

Men det skulle vise seg å bli en fin tur likevel. Naturen her er frodig og flott, og gir god utsikt mot blant annet Etnedal. Det var en stille ettermiddag, med lite folk ute på tur.

Etterhvert som vi beveget oss opp i høyden, fikk vi Storivdalsvatnet og Langevatnet på hver side av stien, samt at man ser, på ganske lang avstand, den flotte varden på toppen av Bjørgovarden.

Etter ca 1 time og 50 minutter var vi framme på det høyeste punktet. Det ER virkelig fantastisk utsikt på toppen av Bjørgovarden og man HAR faktisk utsikt i alle himmelretninger. Skyene hadde begynt å tetne til og det blåste ganske friskt. Vi tok noen bilder og skrev i gjesteboka som ligger i postkassen der, før vi raskt begynte på tilbaketuren, samme vei som vi hadde kommet. Jeg begynte å lengte litt etter et iskaldt glass med vann og tenkte med meg selv at en spontan tur hit var vel så bra, men at neste tur blir med sekk på ryggen.

Bjørgovarden er også et fint turmål på vinteren. Det kjøres opp mange flotte løyper i området og en av de går til Bjørgovarden. Jeg har tilgode å gå dit på ski, men håper å få til en tur i påsken!

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg