Prekestolen!

Nå som det nærmer seg ferietid for de fleste, kan jeg virkelig anbefale en tur til Prekestolen på det varmeste. Dette er, som de fleste kjenner til, en populær turistattraksjon, med svimlende over 200 000 besøkende hvert år. Om man tror at Prekestolen mister noe av sin sjarm, og heller minner om en tur på Karl Johan en lørdag formiddag, så kan jeg virkelig avkrefte dette. Med den vakre Lysefjorden 604 meter ned og en praktfull utsikt, kan man ikke annet enn å bli fasinert av denne utrolige fjellformasjonen.

Med min store entusiasme for norske fjell og fjelltopper, er Prekestolen i Rogaland en turopplevelse jeg absolutt ønsket å oppleve. Vi hadde snakket om denne turen lenge, og siden Prekestolen er et av Norges mest spektakulære fotomotiv, hadde jeg sett utallige bilder fra dette fjellet og drømt meg bort om at jeg en dag skulle oppleve stedet.

Prekestolen ligger i Rogaland fylke og er et fjellplatå på nordsiden av Lysefjorden i Forsand. Platået er så og si flatt, med en fjellhylle på ca 25 ganger 25 meter. Prekestolen ble trolig dannet ved frostsprengning av en isbre for 10 000 år siden, ved at vann som frøs til is i fjellsprekkene, sprengte løs store kantete blokker, som breen fraktet med seg. Preikestolen som turistmål ble oppdaget rundt år 1900.

I 2013 ble Prekestolen kåret til et av verdens mest spektakulære utsiktspunkter. Det kunne vi absolutt forstå da vi så alle de utenlandske turistene som hadde tatt turen hit bare denne ene dagen.

For å komme til Prekestolen måtte vi ta ferje fra Stavanger til Tau, og buss videre fra Tau til Prekestolhytta, der en merka løype starter. Det er godt tilrettelagt for korrespondanse med ferje og buss, med jevnlige avganger.

Takknemlig for at værgudene var med oss denne dagen, startet vi turen allerede kl 9 på morgenen. Vi ville ha maks ut av dagen og masse tid til å nyte dagen i friluft.

Turen fra Prekestolhytta og opp til fjellplatået er relativt kort, men har til gjengjeld en stigning på 330 meter. For de fleste er turen unnagjort på 1 1/2 til 2 timer. Stigningen begynner allerede på starten av løypa, med blant annet steintrapper utbedret av sherpaer fra Nepal i 2013 og 2014. Det anbefales å ha gode sko, gjerne fjellstøvler, da det er mye tråkking fra stein til stein. Vi skjønte fort at mange av turistene ikke helt hadde forutsetning for å forstå hva de bega seg ut på, ut fra klær og skotøy å bedømme. Da er det kanskje en god grunn til at skiltet på starten av stien informerer om hva slags skotøy som anbefales. For oss norske fjellgeiter er det jo nesten en selvfølge.

Som sagt, så regnet vi ikke med at vi skulle få gå turen alene denne lørdagen i begynnelsen av juni. Turist sesongen var så absolutt i gang og det ene busslasset etter det andre strømmet til. Det medførte at vi i begynnelsen gikk ganske mye i kø, men vi tenkte at dette ville være en del av selve opplevelsen. Alt fra små barn, eldre damer, hunder, asiatiske turister og svenske jenter som etter litt svetting, et stykke opp i trappene, lurte på om sminken fortsatt satt på, hadde Prekestolen som turmål denne dagen. Vi lo litt av disse søte, svenske jentene, vi følte oss ikke akkurat like forfengelige som de, vi var jo tross alt på tur.

Et lite stykke opp på stien fikk vi utrolig fin utsikt over Prekestolen fjellstue. Fjellstua er åpen hele året og tilbyr gode overnattingsmuligheter og mange ulike fasiliteter. Hadde det ikke vært for at vi besøkte Stavanger i forbindelse med flere anledninger denne helgen, skulle vi gjerne ha tilbrakt en overnatting på denne fjellstua. Fjellstua ligger veldig fint og fredelig til med utsikt over Refsvatnet.

Etterhvert som vi beveget oss oppover, flatet terrenget ut flere steder. Det var godt å få en liten pause fra motbakkene av og til. For selv om vi er vant til å gå bratte fjellturer, så kjentes det godt i beina likevel.

Løypa opp til Prekestolen varierer fra preparert sti over myrer, til naturlig skogbunn, gjennom et par tøffe steinrøyser og over knallhard Lysefjordgranitt. Myrullen vokste også tett i tett flere steder og ga fine fotomotiv.

Flere steder var stien utbedret med gamle jernbanesviller over myrene. Det var også litt godt å få en liten pause fra all steintråkkingen, da det krever litt konsentrasjon og blikket ned for ikke å tråkke feil.

I 2013 og 2014 har, som tidligere nevnt, sherpaer fra Nepal gjort omfattende utbedringer av stien ved å lage trapper. Den raskt økende populariteten for tur til Prekestolen, førte en stund til at turistene ble gående i kø. Stien ble etterhvert så slitt og man måtte balansere fra stein til stein. I enkelte smale partier kunne det oppstå farlige situasjoner. Det er bakgrunnen for at stien ble utbedret med steintrapper og utvidet til 2,5 meter de fleste steder.

Det er ganske utrolig å tenke på hva disse sherpaene faktisk har fått til. Det må ha vært en vanvittig krevende jobb, og at de faktisk utbedret stien med slegge og rå håndmakt, er nesten ikke til å tro.

Da vi hadde kommet omtrent halvveis, fikk vi et lite blikk av Lysefjorden i det fjerne. Den minte meg egentlig ganske mye om Gjendevannet i Jotunheimen, med den klare blågrønne fargen. Gleden ved å nyte flott utsikt, i fantastisk norsk natur, gir meg alltid en god følelse av å bo i dette landet.

Før vi begynte å nærme oss målet, passerte vi et fint, lite vann. Det var nesten fristende med et bad, for svetten på ryggen kjentes godt nå etter alle trappetrinnene og motbakkene. Vi motstod fristelsen og vandret videre, i min iver etter å nå fram til Prekestolen før skyene tok oss igjen. Til tross for at vi våknet til skyfri himmel denne morgenen hadde skyene nå kommet sigende innover Lysefjorden. Jeg hadde friskt i minne fjelltoppene jeg hadde vært på hvor jeg ikke hadde fått sett noe av utsikten, på grunn av tåke og skyer. Dette måtte ikke skje i dag.

Det siste partiet fram til selve Prekestolen var ganske så smalt og sikkert noe skremmende for de med høydeskrekk. Vi observerte flere som virkelig var engstelige og holdt seg trygt inn mot fjellet med lengst mulig avstand til stupet. Det skal sies at jeg har respekt for høyder og er opptatt av at man må ta visse forhåndsregler når man beveger seg i slike områder. Samtidig kunne jeg ikke la være å kikke forsiktig over kanten, og kjenne suget i magen.

604 meter lenger ned så vi nå turistferja nede på Lysefjorden. Det er sikkert også en fantastisk opplevelse, å se Prekestolen nedenfra og opp. Jeg vil tro den ruver ganske så majestetisk der nede fra Lysefjorden.

Omsider framme på Prekestolen, en Fantastisk Turglede, som det nesten er umulig å beskrive. Foruten utsikten, som virkelig er fantastisk, så er det også utrolig fasinerende å observere alle turistene som myldret på Prekestolen denne dagen, ivrige etter å få de beste bildene av seg selv så nærme kanten som mulig. Jeg la spesielt merke til en ung asiatisk turist som lå på ryggen, på tuppen av selve Prekestolen, helt i sin egen verden, med selfiestang og knipset vilt, kanskje for å dokumentere på Facebook.

Mange utfordret skjebnen, ved å sitte avslappende med bena dinglende utenfor kanten, med matpakka i hånden som den naturligste ting i verden. En ting er jo å ha kontroll selv, en annen ting er jo hva andre kan finne på. Faller man utenfor kanten her, har man ingen sjanse til å overleve. Jeg ble ble plutselig litt glad for at jeg bare hadde meg selv å passe på, da jeg så en gutt på 7-8 år reise seg opp ca en halvmeter fra kanten og med foreldrene et lite stykke unna. Hadde jeg hatt med meg barn på denne turen, ville jeg ha passet mye bedre på.

Men, jeg kunne likevel ikke dy meg, jeg måtte utfordre skjebnen noe jeg også, riktignok med god kontroll.

Litt mer trygt er det å legge seg på magen og kikke ned.

Prekestolen har en flere meter dyp sprekk tvers over platået, som trolig også er et resultat av frostsprengninger. Geologer har konkludert med at Prekestolen er trygg selv om mange ugrunnet tror at fjellplatået vil dette ned når de ser sprekken. Jeg må innrømme at jeg tenkte på det, da jeg så sprekken, etter alt fokuset om fare for ras på fjellet Mannen i Romsdalen.

Vi bestemte oss for å ta oss god tid ved Prekestolen. Vi fulgte derfor stien opp til Neverdalsfjellet 706 moh, rett ovenfor Prekestolen, for å få mulighet til å kunne se Prekestolen ovenfra. Det var fortsatt tidlig på dagen og vi var klare for en skikkelig lunsj. Vi hadde ikke før satt oss ned og tatt fram maten, før regnet kom. Heldigvis varte det ikke så lenge, og vi synes faktisk det var litt bra å få oppleve allslags vær på denne turen. Så lenge jeg hadde fått foreviget utsikten med utallige bilder, var det egentlig helt greit. Vi hadde godt med klær med oss, så det var heller ingen problem.

Og det var faktisk utrolig flott å se Prekestolen ovenfra. Da fikk vi et godt inntrykk av den spesielle fjellformasjonen Prekestolen har.

Turistene strømmet fortsatt på og myldret som små ivrige maur der nede. Vi begynte å spekulere på når på døgnet Prekestolen egentlig er folketom. I og med at turen er relativt kort er det jo fullt mulig å ta både dagstur, ettermiddagstur og kveldstur opp hit.

Noen søte, små fjellblomster fanget også min oppmerksomhet.

Før vi begynte på tilbaketuren, måtte vi en tur til ned på Prekestolen. Jeg hadde nesten ikke lyst til å gå derfra, jeg følte liksom at jeg ikke hadde fått sett nok.

Fristelsen ble for stor og vi dristet oss etterhvert til å dingle litt med bena likevel. Galskap for noen, spenning for andre. For vår del er vi vel enig i begge deler.

Etter en drøy time var vi tilbake ved Prekestolen fjellstue. Turen ned gikk veldig radig. Med mange bilder på mobilen, noe dette blogginnlegget bærer preg av, kunne jeg konkludere med at dette var en Fantastisk Turglededag, akkurat slik jeg hadde håpet på. Fordelen med denne turen er at den ikke er så lang, og man har god tid til å nyte Prekestolen når man først er der.

4 kommentarer
    1. Takk for flotte bilder. Er usikker på om jeg tør p.g.a. høyeskrekk. Hvor bredt er det på et smaleste før Prekestolen?
      MVH
      Heidi

    2. Hei! Så hyggelig at du kommenterer! På det smaleste partiet før selve Prekestolen er det 2,5-3 meter. Det er fullt mulig å gå inntil fjellveggen hvis du har høydeskrekk! Det er en utrolig fin tur! Anbefales! 🙂

    3. Takk for fin beskrivelse av turen – og flotte bilder. Denne turen har jeg drømt om lenge, men jeg tror ikke jeg tør å ta med barna, ennå. Mulig jeg tar turen alene i sommer. Ble inspirert av din blogg. Takk 🙂

    4. Hei!
      Så hyggelig å høre at du ble inspirert av min blogg! Turen til Prekestolen er fantastisk! Vi gikk den uten barn, men om man har med barn, så trenger man jo ikke å ta de med langt ut på platået! God tur – nyt utsikten! 🙂 Mvh Linda

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg