Store Knutsholstind 2341 moh

Etter en god og næringsrik frokost på Gjendebu, og ferdig pakket sekk, var vi klare for avmarsj til Store Knutsholstind. Været var perfekt og det lovet virkelig godt for en Fantastisk Turglede med utsikt!

Knutsholstinden, også kalt Store Knutsholstinden, er det høyeste fjellet sør-øst i Jotunheimen og er nr 14 i rekka av Norges høyeste fjell. Store Knutsholstind er selve majesteten i Gjendealpane, der toppen er spiss og utsikten på klare dager er usedvanlig god.

Fjellet ligger på en høy rygg mellom Knutsholet mot øst og Svartdalen mot vest. Fra Svartdalen ruver toppen som en symmetrisk kjegle i Gjendealpene. Mot Knutsholet er tinden alpin, med store hengebreer.

Det går en bratt og delvis varda sti fra Svartdalen og opp. Enkelte går turen uten fører, men det er lett å miste stien om en ikke er kjent.

Etter avmarsj fra Gjendebu, fulgte vi den godt merkede stien mot Torfinnsbu over en hengebru og inn i en eventyrlig fjellbjørk-skog.

Ute av skogen, begynte vi på den bratte stigningen på kanten av dalsøkket mellom de to fjellene. Se bildet under.

Utsikten tilbake mot Gjendebu var utrolig flott, med det irrgrønne Gjendevannet og de begynnende høstfargene i landskapet.

Vel oppe på toppen av første stigning, måtte vi ha en liten pust i bakken.

Jeg var utrolig glad for at vi hadde gått til innkjøp av vandrestaver. Jeg merket med en gang at belastningen straks ble mer jevnt fordelt, og med mange timers gange foran oss, måtte det jo udelt være positivt. Det streifet oss at vi kanskje ble betegnet som “gamlinger” med disse stavene, men så lenge gevinsten var positiv, lot vi det bare streife forbi!

Vi fulgte bekken innover Svartdalen. Etter hvert begynte Store Knutsholstind å vise seg, med en liten bre mot nord. Vi passerte også Svartdalspiggene og Mesmogtinden liggende på vår høyre side.

Omtrent midt på det første, vesle vannet, i en liten bekkedal før vi kom til de grove morenene, lå det en stor stein med en liten varde på. Vi tok av stien mot venstre og fulgte den beskjedne vardingen og en og annen gammel rød T oppover. Da vi kikket opp mot toppen, kunne vi nesten ikke tro at det var mulig å komme seg til topps. Men så hadde vi jo også lest at før i tiden trodde man at dette fjellet var uoppnåelig.

Vi ble fasinert av kontrastene i landskapet; blåklokkene på marken og isbreen oppe i fjellsiden mellom Svartdalspiggen og Mesmogtinden. Høsten hadde foreløpig ikke tatt knekken på de blå-blåe blåklokkene!

Om vi hadde tenkt at stigningen etter bjørkeskogen og opp til starten på Svartdalen var bratt, så var det ingenting mot den stigningen vi nå møtte. Vi måtte holde tunga rett i munnen for å klare å følge den beskjedne vardingen. Den var jammen ikke lett å få øye på oppover, og et lite feilskjær, så var vi straks på "villspor."

Halvveis opp i steinura, var det tid for en liten matpause og påfylling av ny energi. Utsikten oppe i fjellsiden var fabelaktig. Vi oppdaget straks den spesielle utformingen på fjellet som vi muligens mente kunne være Kyrkja, en fjelltopp som jeg også har planer om å komme meg til topps på en gang. Se bilde under, toppen nest mot venstre.

Litt høyere opp mot toppen, oppdaget jeg til min store glede at vi kunne se Bygdinvannet. Da vi planla turen til Store Knutsholstind, hadde jeg nemlig hatt et håp om å faktisk kunne se både Bygdinvannet og Gjendevannet fra toppen, og nå så det ut til at ønsket mitt skulle gå i oppfyllelse.

Siste delen opp til toppen var en temmelig luftig opplevelse. Jeg kunne kjenne suget i magen og gledet meg virkelig til å kunne nyte utsikten på toppen!

Synet som møtte oss på toppen var en 360 graders utsikt jeg bare kunne ha drømt om. Fantastiske fjelltopper så langt øyet kunne se. Gleden over endelig å kunne nyte fantastisk utsikt på toppen av en fjelltopp var overveldende. Jeg kunne virkelig ikke se meg mett. Vi kunne til og med skimte Gjendebåten langt der nede på Gjendevannet.

Stupet ned mot breen Knutsholet var også enorm.

Tiden begynte å fly avsted, og det var klart for å komme seg nedover igjen. Nå gjaldt det virkelig å være forsiktig, for den luftige følelsen er mye større på vei ned enn opp.

Smått om senn var vi igjen nede i Svartdalen og jeg må innrømme at jeg begynte å tenke på hvor godt det ville smake med en deilig middag på Gjendebu denne kvelden. Belastningen på ben og knær begynte nemlig å merkes.

På vei ned var vi ganske enige om at dette måtte være en av favoritt-turene våre, en tur som vi absolutt kan anbefale dersom man ikke er høyderedd, vel å merke.

Etter 9,5 timer på tur, var vi igjen tilbake på Gjendebu og klare for middag! For en Fantastisk Turglede-dag!

15 kommentarer
    1. Hei,
      Flott beskrivelse og er enig i mye av det du skriver. Vi gikk opp tirsdag denne uken i regn, tåke og snø på toppen. Tok feil trase ca. 200hm fra toppvarden og gikk rett på mange tøffe klyvepunkter og glatte svafjell. Det var ganske skummelt. Vi fant riktig vei ned igjen 🙂
      Jeg tror det bildet du har lagt ut og som du kommenterer er Kyrkja faktisk er Mesmogtinden, kan kanskje det stemme?
      Kyrkja ligger nemlig nordøst ca. 18-19 km fra Knutsholstinden og ligger i siktlinje rett bak Visbretinden som er noe høyere. Kyrkja er derfor nesten ikke mulig å se fra Knutsholstinden. Imidlertid er Kyrkja en kjempefin topp, og veldig flott å kombinere med en rundtur over Langvasshøe og Visbretinden dersom bena vil. Det er en ganske lang tur så den er bedre å gå i fint vær, jeg har gjort begge deler 🙂
      God tur!

    2. …leste over det du skrev på nytt.
      Dere så muligens Mjølkedalstinden? Fra Svartedalspiggen lurte vi nemlig på om det kunne være Kyrkja for de ligner ganske så mye på hverandre, men som nevnt er nok ikke Kyrkja synlig fra denne kanten av Gjendealpene.

    3. Linda: Ja, jeg kan forstå at det kan oppfattes slik ut fra plassering av bilde og beskrivelsen under, jeg var derfor inne og redigerte litt. Den ene toppen det er bilde av er av Mesmogtinden, slik du skriver. Kanskje er det ikke mulig å se Kyrkja fra Store Knutsholstind. Uansett var det en flott tur. Kjedelig at dere fikk dårlig vær! Vi var faktisk i området samme uka som dere, blogginnlegg om turen fra Bygdinvannet til Torfinnsbu kommer etterhvert! Takk for tips ang turen til Kyrkja! Og fortsatt god sommer!

    4. Linda: Det er ikke alltid så lett å vite hvilket fjell som er hvilket når man står på disse toppene, men har hørt om en app som heter “I sikte” som gir god indikasjon på hvilke fjell man ser i området man befinner seg!

    5. Hei!
      Takk for at du deler din opplevelse! Det så fantastisk ut! Planlegger denne turen til høsten, men er litt “høyderedd”. Er turen luftigere enn Besseggen?

    6. Linda: Så hyggelig at du leser bloggen min! Turen kan oppleves litt tøffere mht at den ikke er så godt merket, kun varding oppover. Enkelte partier er det ganske bratt, men hvis du har gått Besseggen tenker jeg denne turen også går bra! En fantastisk tur med utrolig utsikt på toppen! Du bør glede deg! God tur! Hilsen Linda

    7. Hei og takk for bra tur-beskrivelse!
      Vi skal gå denne turen i neste uke. Gleder oss. Men vi har hund….Tror du en sprek hund klarer dette? Han har gått besseggen flere ganger uten problemer. 🙂
      Mvh
      Vegard

    8. Hei! Takk for hyggelig tilbakemelding! Denne turen er noe tøffere enn Besseggen pga antall høydemeter. Et parti i begynnelsen og siste stykket opp er ganske så bratt, samt noen utsatte partier, men hvis hunden deres har gått Besseggen uten problem, vil jeg jo tro at denne turen også burde gå bra! God tur, i klarvær er det fantastisk utsikt på toppen! Mvh Linda

      1. Hei! Takk for hyggelig tilbakemelding! Det kan hende man kan se Kyrkja fra Store Knutsholstind likevel, jeg syns ofte det er utrolig hvor langt man kan se fra høye fjelltopper! Ha en fin uke! Mvh Linda

    9. Flott turbeskrivelse. Fra vår hytte i Valdres har jeg utsikt til Knutsholstind og har sett på denne toppen i snart 50 år. Skulle gjerne vært der, men skjønner at stien er veldig viktig å følge. Hvor vanskelig er det å komme ut av kurs og hvis så skjer, vil man fort skjønne det og kan snu i tide?

    10. Hei! Så heldig du er som har utsikt til Knutsholstind fra din hytte:-) Så lenge man er nøye med å følge vardene, så skal det gå greit å finne riktig vei. Mitt tips er å se etter neste varde før du forlater forrige varde! Men jeg er usikker på hvor godt vardene er holdt vedlike. Det er noen år siden jeg gikk turen. Det er en knallfin tur. Om du får mulighet, vil jeg virkelig anbefale å ta turen! Ha en fortsatt fin dag! Mvh Linda

    11. Jeg har også sett dette pyramideformede fjellet fra Valdres/Vestre Slidre, og har lenge vært gira på å nå toppen. Jeg fikk realisert dette mandag 2. August 2021. Jeg satte avgårde i grålysningen fra Gjendebu og etter snaue 4 timer var jeg på toppen. Det var ikke noe problem å holde varmen, pulsen var høy og temperaturen likeså. Jeg holdt litt før langt til høyre mot toppen og kom inn i en bratt vegg med en revne på skrå som jeg måtte følge. Der ville jeg ikke gå ned!!
      Det var vanskelig å forstå når jeg var framme fordi det ble tett tåke og høydemåler låste seg på 1941 moh. Men opp kom jeg, ventet en time på klarvær men det kom ikke før etter 1,5 time av nedstigningen.
      Jeg hadde fint tørt vær og for meg vil det være forutsetning for en evnt. ny tur dit. Det var veldig bratt og glatt på endel svaberg jeg rotet meg uti på nedturen.

      Men konge og komme til Gjendebu igjen og få seg en jubileumsøl fra Småe Vesen (150 år siden Gjendebu åpnet)

      1. Hei! Det høres ut som du hadde en utfordrende, men spennende tur. Synd du ikke fikk nyte den fantastiske utsikten på toppen, men om du får mulighet en gang, så får du ta turen på nytt. Utsikten der er virkelig verdt det. Ha en god søndag! Hilsen Linda

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg